Laila Anita Bertheussen er i Oslo tingrett dømt til ett år og åtte måneder fengsel for trusler og angrep på demokratiet.
Bertheussen, samboer til den tidligere justisministeren Tor Mikkel Wara (Frp), sto ifølge tingretten bak truslene mot sin og Waras bolig i 2018 og 2019, samt et brev med truende innhold som ble sendt til daværende statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp).
Filter Nyheter har vært nyhetsledende på sakskomplekset helt siden de første hendelsene ved boligen på Røa i Oslo.
– I starten var dette bare en sak om et underlig hærverk hos justisministeren, der vi forsto at alt ikke nødvendigvis var slik det framsto og at vi burde grave videre. Senere så vi at det var rom for å følge flere spor som ikke var dekket av noen av de andre mediene, sier redaktør Harald Klungtveit.
Alvorlige trusler
Det var den 6. desember 2018, dagen etter at justisministerens bolig ble tagget ned med hakekors og ordet «RASISIT», at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overtok saken fra Oslo politidistrikt og startet etterforskning.
At parets bil også så ut til å være forsøkt påtent, gjorde at hendelsene så ut til å være de mest alvorlige truslene mot en norsk politiker på mange år.
Seks uker senere var Filter Nyheter tidlig ute med å varsle leserne om nye hendelser ved boligen: Innholdet i en søppelkasse var satt i brann, og det var funnet et skriftlig budskap i tilknytning til åstedet som underbygget politiets teori om at det dreide seg om en målrettet handling mot justisministeren.
Vil du støtte Filters journalistikk? Les mer om hvordan du kan bidra her.
Motsatte seg PSTs kamera-opplegg
Etter flere liknende hendelser på seinvinteren kom Filter Nyheter den 10. mars, etter at brannvesenet om natten hadde måttet rykke ut til en bilbrann ved boligen, med nyheten som sett i ettertid var et vendepunkt i saken: Justisminister-familien hadde motsatt seg PSTs opplegg for døgnkontinuerlig kameraovervåking av boligen.
Det skal ha overrasket og skapt frustrasjon internt i politiet, som måtte tåle offentlig kritikk for mangelfull kameradekning av åstedene.
Familien skal også ha vært negative til andre av politiets ønskede tiltak og forespørsler, kunne Filter Nyheter opplyse.
«Enten står vi overfor en svært dyktig gjerningsperson eller gjerningspersoner. Eller så har de hatt flaks, når de ikke har etterlatt seg spor som har ført til en oppklaring så langt», sa PST-sjef Benedicte Bjørnland til Filter Nyheter dagen etter.
Var dømt tidligere
14. mars sto Norge stille da politiet offentliggjorde at de hadde siktet justisministerens samboer Laila Anita Bertheussen for selv å ha startet bilbrannen den 10. mars.
Senere endret PST Bertheussens status fra fornærmet til mistenkt i samtlige saker som involverer trusler og hærverk mot hjemmet hennes, med unntak av hendelsen hun allerede var siktet for.
Filter Nyheter kunne da berette at Bertheussen også var mistenkt for å stå bak et trusselbrev sendt til Frp-politikerne Christian Tybring-Gjedde og Ingvil Smines Tybring-Gjedde.
Den dagen gikk Tor-Mikkel Wara av som justisminister. Laila Bertheussen nektet, som hun fortsatt gjør, for å ha stått bak noen av hendelsene.
I september 2019 nærmet det seg oversendelse av forslag til tiltale fra PST til statsadvokatembetet. Da kunne Filter Nyheter avsløre at etterforskerne hadde innhentet dokumentasjon på flere forhold Bertheussen ble dømt for i årene før hun ble sammen med Wara.
Nødvendig med høy detaljgrad
Det dreide seg om tre dommer for bedragerier, tyverier og dokumentforfalskning. I 1986 sonet Bertheussen en av dommene i Bredtveit kvinnefengsel, og i 1989 ble hun sittende fire dager i varetektsarrest etter å ha blitt pågrepet for det som viste seg å være en lang rekke bedragerier.
– Denne sakens alvorlighetsgrad og høyst uvanlige karakter, samt det at den berører konstitusjonelle forhold, gjør det nødvendig med en slik detaljgrad i publiseringen, forklarte redaktøren i Filter Nyheter.
Laila Bertheussen gikk selv ut på Facebook og fortalte at hun aldri hadde informert Tor Mikkel Wara om dommene, og forklarte dem med at hun var en «ung jente med elendig impulskontroll og stort spenningsbehov».
8. september startet saken mot Laila Bertheussen i Oslo tingrett. Filter Nyheter har fulgt rettssaken og fått stor oppmerksomhet om løpende rapportering på Twitter.
Deltok i chattegruppe med statssekretær
I tingretten har en chattegruppe den tiltalte deltok i sammen med en rekke andre kvinner med tilknytning til sentrale Frp-politikere, i tillegg til daværende statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde og Rita Karlsen hos det islamfiendtlige Human Rights Service, vært sentrale i bevisførselen.
17. september kunne Filter Nyheter publisere lange utdrag fra Messenger-samtalene, som blant annet handlet om responsen på teaterstykket «Ways of seeing», og hvordan de ulike maktpersonene reagerte og kommuniserte med Bertheussen
Utdragene viser blant annet at daværende statssekretær Tybring-Gjedde brakte på bane at justisministeren kunne få statsadvokaten til å agere overfor teateret, uttrykte støtte fra Frps stortingspolitikere og mente det måtte «få konsekvenser» for biskopen i Oslo at hun har støttet kunstnerne bak «Ways of seeing».
De viser også at flere av deltakerne i chatten var med på å lage utspill Bertheussen har kommet med i saken, både offentlig, på tomannshånd og med falske profiler på sosiale medier; og at Bertheussen og andre personer ser ut til å være involvert i flere faser av arbeidet med artikler om saken på Human Rights Service.
Vi tar hatet på alvor
Klikk her for å bli abonnent
I åtte år har Filter Nyheter jobbet målrettet med å avdekke fremveksten av høyreekstreme, raseideologiske og muslimfiendtlige miljøer i Norge og verden.
Gjennom kritisk og gravende journalistikk har vi avslørt hvem nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen er – og hva de står for. Vi har omtalt hvordan Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22. juli-terroren er hyllet ved møter for «hvite nasjonalister» i Oslo. Vi har avslørt hvordan partiet Alliansen er blitt en arena for tenåringer og unge menn som omfavner jødehat og nazistiske manifester. Vi har overvåket grumset i norske kommentarfelt og lukkede Facebook-grupper, og dokumentert forbindelser mellom ulike aktører på politikkens ytre høyre-side i Norge og utlandet.
I 2023 og 2024 fortsetter vårt arbeid med å belyse og avsløre miljøer og aktører som deler rasisme, jødehat og muslimfiendtlighet. Det gjør vi fordi det er viktigere enn noensinne.
Fordi vi tar hatet på alvor.
Klikk her for å bli abonnent
