Filter Nyheter avdekket 18. september at Laila Bertheussen har sittet i fengsel og at hun i alt er straffedømt tre ganger – for bedragerier, tyverier og dokumentforfalskning. Hun gikk den gang i terapi for å slutte med bedrageriene.

I dag er hun mistenkt av Politiets sikkerhetstjeneste for langt mer alvorlige «svindler» – blant annet for å ha lagd trusselbrev og tagging slik at det framsto som det kom fra farlige personer knyttet til oppstyret rundt det venstreradikale teaterstykket «Ways of seeing». PST mener også å ha nok beviser til at Bertheussen bør tiltales for å ha fingert blant annet brannstiftinger ved justisministerparets bolig mens hun framstilte seg som offer for handlingene. Bertheussen nekter for å ha stått bak.

I et Facebook-innlegg torsdag opplyser Bertheussen at hun i løpet av det 25 år lange forholdet med Tor Mikkel Wara aldri fortalte om de tre straffedommene fra 1980-tallet. De kom først for dagen i familien i tiden etter at PST i vinter kom på døra for å pågripe henne og gjøre omfattende ransaking i huset der også statsråden bodde.

«Jeg har prøvd å legge dette bak meg og og fortalte aldri dette til TM» (Tor Mikkel, red. anm.), skriver Bertheussen i dag.

I så fall kan Wara ha vært uvitende om samboerens fengselsdom og de andre straffesakene mot henne da han ble justisminister i Solberg-regjeringen. Dette samsvarer med opplysninger andre har gitt etter pågripelsen, etter det Filter Nyheter får opplyst.

– Spenningsbehov

Bertheussen var 24 år gammel da hun fikk den siste dommen i 1989 – fem år før hun møtte Wara. I Facebook-innlegget bekrefter hun at lovbruddene ble begått blant annet på jakt etter spenning.

«Jeg var ung jente med elendig impulskontroll og stort spenningsbehov. Jeg gjorde alene og sammen med venner det som selv i dag 30-35 år senere er så skambelagt at jeg fortsatt føler skam», skriver Bertheussen i Facebook-innlegget.

Hun forteller at hun ikke har blitt avhørt av PST om dommene, og er opprørt over at Filter Nyheter og andre medier har omtalt fortida. Samtidig indikerer hun at ikke var skyldig i alle forbrytelsene hun er rettskraftig dømt for:

«Den skammen jeg følte den gang gjorde at jeg alltid tilsto og aldri fortalte om det hadde vært andre enn meg involvert. Jeg syntes jeg fortjente den straffen jeg fikk og tok alltid på meg skylden (…) Jeg var et barn som kanskje burde ha fått hjelp og ikke bare straff .».

Tidligere har også Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, vært kritisk til at de gamle dommene har blitt et tema.

– Ingen kan eller skal dømmes på sin fortid i Norge, men jeg ser politiet av og til prøver seg på dette når de mangler bevis. En tidligere dom er selvsagt intet bevis for et nytt lovbrudd, sa Elden til Filter Nyheter for to uker siden.

«Negativt mønster» og «behov for spenning»

Bertheussen fikk en betinget dom i Ofoten forhørsrett for tyveri i 1982 og fengselsstraff (30 dager) i Oslo forhørsrett for tyveri, bedrageri og falskneri i september 1985. Etter soningen i 1986 ble hun senere pågrepet av politiet på nytt og i 1989 dømt til 120 dager betinget fengsel for bedragerier, dokumentforfalskning og tyveri.

Filter Nyheter fikk i september innsyn i den sistnevnte dommen.

I rettssaken mot Bertheussen i Oslo byrett i 1989 – der hun tilsto de fleste punktene i tiltalen – tok hun opp at hun helt siden seksårsalderen hadde drevet med nasking, men at hun ikke ble avslørt før hun som 15-16-åring «hadde gjort seg skyldig i diverse kriminelle forhold i ledtog med en venninne». Bertheussen forklarte selv noe av aktiviteten som barn med at hun var «understimulert».

«Tiltalte er meget ressursrik. Hun var flink på skolen og oppnådde gode resultatet på idrettsbanen», heter det i dommen.

Dommen fra 1989 beskriver et «negativt adferdsmønster utviklet gjennom mange år» som psykologen hennes i løpet av rettsssaken knyttet til blant annet behov for spenning i livet:

«I erklæringen har den sakkyndige uttalt at det negative adferdsmønster tiltalte utviklet gjennom mange år, etter hvert har fått karakter av et tvangstrekk. Hans oppgave er å gi tiltalte tro på at det nytter å endre seg og at det er mulig å kanalisere behovet for spenning og innhold i tilværelsen i mer konstruktive retninger», heter det i dommen om den pågående terapien.

Falske sjekker og svindel med stjålne kort

Dette er forholdene Bertheussen ble dømt for i 1989:

  • 22. og 23. juni 1987 betalte hun for varer i en fotobutikk og et stormarked med sjekker som var tilknyttet en konto som var opprettet i en annens navn og der hun skrev under med navnet til vedkommende. Hun fikk også ut kontanter i en bankfilial i Bogstadveien i Oslo på samme måte. Til sammen dreide seg om 19 600 kroner. (tilsvarer ca. 45 000 kroner i dag).
  • 10. oktober samme år stjal hun en lommebok med et sjekkhefte, førerkort og bankkort fra en kvinne på Peppes pizza i Oslo sentrum.
  • 13. oktober 1987 stjal hun lommeboken til en kvinne i treningsstudioet High Energy i Oslo.
  • 14. oktober 1987 brukte hun et av kortene hun hadde stjålet dagen før til å få utlevert blant annet sko og klær fra seks ulike butikker i Drammen, blant annet Cubus og Skoringen.
  • I en periode fra 17. oktober til 16. desember 1987 fikk hun ut varer for 17 788 kroner fra åtte ulike forretninger – blant annet en urmaker, symaskin-butikk, Peppes pizza og Vinmonopolet – ved hjelp av stjålne sjekker.
  • 26. og 27. januar 1989 hjalp hun en venninne med å prøve å svindle Vinmonopolets filial på Briskeby i Oslo ved å forfalske signaturen på to stjålne sjekker, men forsøket ble oppdaget.
  • Tre av tilfellene over ga dom for dokumentforfalskning i tillegg til bedrageri

Filter Nyheter har ikke fått tilgang til detaljene i de to tidligere dommene, som altså også omfattet tyveri, bedrageri og dokumentfalskneri.

«Hun er selv klar over at hun trenger sakkyndig hjelp for å finne ut hvorfor hun foretar kriminelle handlinger», heter det i dommen fra 1989, der psykologen gikk god for at terapien var kommet godt i gang.

De tidligere dommene sammen med omfanget i 1989-saken tilsa i utgangspunktet at Bertheussen igjen skulle dømmes til ubetinget fengsel.

Retten landet imidlertid på at soningen av en slik  fengselsstraff kunne være skadelig for det dommeren så som en «gunstig utvikling» den siste tiden. Dermed ble dommen betinget med en prøvetid på to år. Bertheussen har ikke blitt knyttet til straffesaker i årene som fulgte, før hun altså ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste i mars 2019.

Dommene fra 1980-tallet angir ingen psykisk sykdom. Ifølge Advokat Elden har det så langt i etterforskningen ikke vært aktuelt verken fra deres eller PSTs side å be om noen form for sakkyndig undersøkelse av siktede.

Gikk i avhør uten advokat: «Jeg har ikke gjort noe»

«De hadde bestemt seg for at jeg var skyldig», skriver Bertheussen i Facebook-innlegget torsdag denne uken. Der beskriver blant annet dagen hun ble pågrepet, og går til angrep på både PSTs etterforskning og offentliggjøringen av mistanken mot henne.

«Jeg blir forespurt om jeg ønsker advokat – noe jeg takker nei til og sier jeg ikke har gjort noe så det trenger jeg ikke, la oss bare bli ferdig sånn at jeg kan dra hjem. Jeg avhøres i time etter time stående i et lite rom med to etterforskere mens jeg blir filmet av to videokameraer og med flere etterforskere i tilstøtende rom som følger med. Jeg svarer på alt så godt jeg kan. Dette må jo snart være over tenker jeg», skriver hun.

Bertheussen gir uttrykk for at hun i dag angrer på at hun besvarte spørsmål fra PST på dette tidspunktet.

(…)De spør igjen om jeg vil ha advokat. Jeg takker atter nei jeg har ikke gjort noe og og jeg orket ikke å starte alt på nytt med advokat. For en idiot jeg var. Så jeg fortsetter å svare på alt de spør om», skriver hun.

«Trusler», brannstifting og hærverk

Det var i alt minst fem tilfeller av trusler og hærverk mot boligen til justisminister Tor Mikkel Wara og Bertheussen mellom 6. desember i fjor og 10. mars i år.

Da PST nylig sendte sin innstilling til Det nasjonale statsadvokatembetet, gikk det fram at de ville tiltale Bertheussen både for en rekke av disse hendelsene, i tillegg til et trusselbrev som kom hjem til samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og Christian Tybring-Gjedde (Frp). 

Hendelsene sist vinter utløste bruk av enorme ressurser hos PST, politiet og Kripos i det som lenge var jakten på en helt ukjent trusselaktør som så ut til å kunne utgjøre en fare for Norges justisminister eller andre toppolitikere.

  • 6. desember 2018 ble det oppdaget at noen så ut til å ha forsøkt å sette fyr på bensintanken i en bil parkert utenfor huset med en hyssing som lunte, samtidig som ordet «RASISIT» var tusjet på husveggen og et hakekors tegnet på bilen. (Taggingen ble oppfattet som anklager om rasisme).
  • Klokka 13.52 torsdag 17. januar rykket brannvesenet og politiet ut etter at noen hadde satt fyr på en søppelkasse noen meter fra boligen, inne på eiendommen.
  • februar kom et brev med truende innhold også til statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og Christian Tybring-Gjedde (Frp). 
  • Mandag 11. februar varslet familien om at det var funnet plastflasker med spor etter brennbar væske bundet opp med en tøyremse under familiens bil. (Det var uklart når innretningen ble festet og hvor bilen var da).
  • Også om ettermiddagen lørdag 2. mars rykket bombegruppen i politiet ut til Waras bolig, etter at det ble funnet et trusselbrev som trolig ble levert direkte av gjerningspersonen. (Ingenting tyder på at innholdet i brevet kunne gitt personskader).
  • Klokka 01.41 natt til søndag 10. mars oppdaget forbipasserende at det brant i en bil utenfor boligen. Brannen ble raskt slukket, men tilløpet ble umiddelbart regnet som en mulig ildspåsettelse og satt i sammenheng med resten av truslene. Det er i forbindelse med denne hendelsen Bertheussen er siktet for å ha vekket mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.

14. mars, fire dager etter den siste kjente hendelsen, ble Laila Bertheussen pågrepet av PST, men på dette tidspunktet hadde hun vært regnet som mistenkt en periode. Etterforskerne mente nå å ha avdekket at det var Bertheussen som selv hadde satt fyr på bilen, og at annen informasjon tilsa at hun var hovedmistenkt også for resten av episodene.

Justisminister Wara gikk av som statsråd og ut av regjeringen som følge av siktelsen mot samboeren.

Bertheussen ble løslatt etter avhør og ransaking av boligen, og er ennå siktet i saken, uten at PST har noen andre mistenkte.

Riksadvokaten skal ta stilling til om Bertheussen skal tiltales etter straffeloven §115 – som er knyttet til vernet av såkalt grunnleggende nasjonale interesser. Paragrafen handler om «Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet»som rammer den som «ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet».

Bertheussen og hennes advokat mener PST har gjort altfor lite for å finne andre gjerningspersoner.

– Det er bra med fremdrift i saken. Så langt vi vet er hun siktet for ett forhold av oppdiktet anklage, som hun har benektet, uttalte advokat Elden til Filter Nyheter etter at PSTs innstilling var oversendt.