Før han ble president hadde Donald Trump en mindre formue enn han likte å gi inntrykk av. Nå er situasjonen en annen. USA-presidentens selskaper har tjent milliarder av dollar mens han har sittet ved makten. Ofte har inntektene vært direkte koblet til avtaler den amerikanske staten inngår.
Den åpenlyse korrupsjonen i Trumps andre presidentperiode har utløst sammenligninger med Silvio Berlusconi, den italienske statsministeren som flere ganger ble dømt for uhederlig forretningsførsel og bestikkelser.
I sin første periode i Det hvite hus opprettholdt Trump visse skranker mot rå egenberikelse. De er borte i denne runden. Nå har han også en høyesterettsavgjørelse på at han er strafferettslig immun i alle «offisielle handlinger».
Trump omtales som den mest korrupte presidenten i USAs historie av såvel politiske motstandere som amerikanske eksperter – «Richard Nixon hadde sine saker, men ingenting som kan måle seg med dette», som jusprofessor Richard Painter nylig sa til The New Yorker. Painter er ingen bleeding-heart liberal: Han var øverste etikk-sjef i Det hvite hus under George W. Bush.
Her er seks sju åtte eksempler på hvordan Donald J. Trump har utnyttet eller forsøkt å utnytte posisjonen som verdens mektigste mann til begunstigelse for seg selv, familien, venner og allierte.
1. Aksjehandel som får Sindre Finnes-saken til å blekne
Loven som i praksis forbyr medlemmer av presidentadministrasjonen å eie aksjer gjelder visstnok ikke for presidenten selv, men før Trump har alle presidenter forholdt seg som om den gjorde det. Det betyr at de har plassert formuen i investeringsinstrumenter som forhindrer interessekonflikter, såkalte blind trusts, der de er avskåret fra kunnskap om hvor i markedet pengene er plassert.
Trump brøt denne sedvanen da han i stedet overlot formuen til en stiftelse som kontrolleres av hans to eldste sønner, Donald jr. og Eric Trump.
De har brukt den til å gjøre investeringer, direkte eller indirekte, i virksomheter hvis skjebne avhenger av hvilke politiske beslutninger som tas i Det hvite hus – til sammen over 20 000 handler det siste året, ifølge The Wall Street Journal. Innrapportering til U.S. Office of Government Ethics, den føderale etaten som fører kontroll med potensielle interessekonflikter i den utøvende makt, viser at det blant annet er kjøpt aksjer i IT-giganter som Microsoft, Meta, Nvidia og Broadcom, og i banker som Bank of America og Goldman Sachs.
Minst like ille: Da filmselskapene Netflix og Paramount kjempet om overtakelse av Warner, handlet Trump aksjer i alle tre. Han har gått tungt inn i overvåkingsteknologi-selskapet Palantir, som han hyller uhemmet i sosiale medier og som får store, lukrative kontrakter fra amerikanske myndigheter. Han kjøpte seg opp i Oracle samtidig som administrasjonen la til rette for selskapets oppkjøp i Tiktok.
Og han kjøpte seg opp i flyprodusenten Boeing umiddelbart i forkant av statsbesøket i Kina som ledet til en avtale om storstilt fly-eksport til landet.
Ifølge Reuters dreier det seg totalt om investeringer mellom 220 og 750 millioner dollar.
Donald jr. og Eric er på egenhånd inne i en rekke forsvarsbedrifter som til sammen har mottatt rundt milliarder av dollar i føderale midler under Trump. Tre av dem fikk rekordmye finansiering fra Pentagon det siste året, har MS Now (tidl. MSNBC) avslørt. Og nylig skrev The New York Times at brødrene er posisjonert for store inntekter fra en avtale om utvinning av industrielt viktige metaller i Kazakhstan, som presidenten har forhandlet fram.
2. Smørefond og skatte-immunitet
Kort tid etter han ble president for andre gang gikk Trump til søksmål mot skattemyndighetene for å ha lekket hans likningstall – en lekkasje som til alt overmål skjedde mens Trump selv satt med makten, i 2019 og 2020. Trump krevde ti milliarder dollar i erstatning for at en underleverandør til skatteetaten hadde gitt journalister innsyn i hvor mye han hadde betalt i skatt de siste årene – informasjon Trump selv hadde lovet å offentliggjøre i valgkampen (underleverandøren ble like fullt dømt til fem års fengsel).
Som del av et forlik inngått med departementet i mai, ble det opprettet et fond på 1776 millioner dollar for utbetaling av erstatning til allierte av Trump som hevder seg urettmessig etterforsket av Biden-administrasjonen. Det har blant annet vært spekulert i om personer som deltok i stormingen av Kongressen i 2021 kan kvalifisere til utbetalinger.
Fondet skapte berettiget furore i Kongressen, også blant enkelte av Trumps partifeller, og utbetalingene er stanset i rettsapparatet. Tidligere i sommer meldte Politico at Trump skal ha gitt det opp – mens en annen del av forliket består: Full immunitet mot ethvert skattekrav måtte oppstå fra revisjon av Trump-familien og dens virksomheter. Danny Werfel, som var sjef for skatteetaten under Joe Biden, sier at han ikke kjenner til at etaten noensinne før har gått med på å permanent avstå fra å granske tidligere innleverte selvangivelser.
3. Lisensiering av Trump-navnet til bygninger i blant annet Midtøsten
Etter at Trump tapte 2020-valget hadde hans eiendomsimperium, som i stor grad er basert på å leie ut merkevarenavnet, skrinne kår. Det var ikke lenger like attraktivt å betale ekspresidenten store summer for retten til å montere «Trump»-skilt på skyskrapere og golfbaner.
Men etter at Trump ble valgt igjen i 2024 og tiltrådte i 2025 tok businessen seg kraftig opp, og det er særlig de oljerike gulfstatene som benytter seg av denne muligheten til å blidgjøre USAs president: Eiendomsutviklere i Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Oman betalte ifølge The Wall Street Journal 38 millioner dollar i slike lisensavgifter i fjor (dealer i blant annet Romania, India og Vietnam gjorde den totale inntekten til 59 millioner).
Til gjengjeld kan de høste fruktene av tette bånd til presidentadministrasjonen. Både Emiratene og Saudi-Arabia får for eksempel importere de mest avanserte KI-databrikkene fra USA (men de klarte ikke å hindre Trump i å starte en høyst uvelkommen krig med Iran, det skal sies).
4. Det der… flyet
Det er kanskje ikke helt uvanlig at statsledere mottar små gaver som en vennlig gest når de reiser på besøk til andre land. Kongefamilien i petrostaten Qatar knuste imidlertid rekorder da de i fjor forærte Trump et Boeing 747 – altså et fire motors «jumbojet», verdens nest største passasjerfly.
Trump så ingen grunn til å ikke takke ja – selv om maskinen var flere år gammel og det kostet amerikanske skattebetalere store summer å oppgradere det til den standarden og de sikkerhetstiltakene som kreves for bruk som presidentfly.
Finnes det ikke lover mot sånt? Jo – den såkalte grunnlovsbestemmelsen om utenlandske godtgjørelser forbyr presidenten og andre føderale tjenestemenn å motta «enhver gave (…) fra noen konge, fyrste eller fremmed stat» uten samtykke fra Kongressen. Trump-administrasjonen mente å kunne omgå dette ved å la Forsvarsdepartementet eie flyet og love å gi det videre til Trumps president-bibliotek den dagen han går av.
Qatar-flyet ble brukt til å frakte Trump til Nato-toppmøtet i Tyrkia denne uka, men da han skulle hjem hadde Iran-krigen blusset opp igjen, og Secret Service insisterte på at presidenten måtte hentes av det gode, gamle Air Force One. Det var sikrere.
5. Eiendomsbusinessen på hjemmebane
Presidenten og hans familie tjener gode penger på en rekke luksus-resorter, golfklubber, boligkomplekser og næringseiendommer i USA. Her kan såvel utenlandske regimer som lobbyister og velstående amerikanere kjøpe Trumps gunst ved å bli leietakere, klienter og kunder. Punger du ut for et medlemskap på Mar-a-Lago og tilbringer tid i selskapsklubben som holder til under samme tak som presidentens private residens, kan du med litt flaks få mingle med presidenten.
Har du ikke den flaksen, men én million dollar å blåse, kan du ifølge Wired kjøpe deg plass ved presidentens middagsbord.
6. Merchandise-o-rama
Besøk ethvert konservativt politisk rally i USA, og du blir umiddelbart overveldet av mengden Trump-effekter publikum pryder seg med: Det er en av fordelene ved å ha bygget opp en personkult rundt seg selv.
I privat regi selger presidenten blant annet Trump-fottøy, luksusklokker, parfyme i flakonger formet som en flatterende kroppslig utgave av mannen selv, forseggjorte Make America Great Again-gitarer og ikke minst digitale samlekort. Enkelte pakker av sistnevnte skal gi deg eksklusiv tilgang til presidenten, ifølge reklamen.
Den kristenkonservative delen av Maga-bevegelsen kan selvsagt kjøpe Trump-brandede bibler – og mannen er ikke mer ublu enn at han samler bildene som tas av de offisielle Hvite hus-fotografene, trykker dem i påkostede fotobøker og selger til fansen. Hva med juletrepynt, påskepynt, beer pong-spill, Trump-formet stressklemmepute eller bordskulpturer av øyeblikket der Trump roper «fight» etter å ha blitt skutt? Alt til salgs.
7. Kryptovaluta
I ren profitt er det ingen av Trump-familiens pågående forretninger som slår salget av kryptovaluta: 2,2 milliarder dollar tjente Trump på sitt krypto-selskap World Liberty Financial (WLF) i 2025, ifølge U.S. Office of Government Ethics. Trump har også kjøpt aksjer i andre kryptoselskaper og tjent penger på verdistigning utløst av hans egen politikk.
WLF ble stiftet i 2024, året før Trump kunngjorde sin ambisjon om at USA skulle bli «verdens krypto-hovedsete» og underla bransjen svært gunstige regulatoriske betingelser (resultatet av det, er ifølge kritikere at et stort antall amerikanere blir lokket inn krypto-luftslott og taper sparepengene sine).
Litt av en u-sving for politikeren som i 2021 mente kryptovaluta var «en katastrofe som venter på å skje».
Siden har pengene rent inn, ikke minst fra salget av virtuell «mynt» som selskapet utsteder selv. Dette er både såkalte memecoins, som kanskje best kan sammenliknes med «minnemynt» av varierende grad av seriøsitet, og stablecoins, som i teorien skal være backet av reelle verdier og bevare sin verdi mot dollar.
Rundt presidentinnsettelsen i januar i fjor ble memecoin-ene omsatt for rundt 45 dollar, i dag ligger verdien på rundt 1,6 dollar, så det er bare å håpe at investorene føler de digitale myntene har stor «iboende verdi», som det heter.
Akkurat det bryr han seg kanskje ikke så mye om, kongefamiliemedlemmet i Emiratene som investerte en halv milliard i WLF dager før Trump ble tatt i ed som president i januar i fjor. Noen måneder senere kunngjorde Trump at den søkkrike ministaten ved Den persiske gulf fikk importere 500 000 av de mest avanserte amerikanske KI-databrikkene.
8. Mega-donasjoner gir Maga-behandling
Til sist: Selve presidentadministrasjonen er et monument over Donald Trumps vilje til å la seg kjøpe. Om det ikke er ukjent i amerikansk topp-politikk at de som donerer store penger til valgkampen kan vente seg en viss godvilje hvis de er på det vinnende laget, har Trump tatt gjenytelsene til et annet nivå. Slik har de ultra-rike i USA fått en historisk mulighet til å ytterligere berike seg selv.
En rekke topp-donorer har fått såvel prominente verv i administrasjonen som ambassadørstillinger – det mest kjente eksempelet er Elon Musk, som fikk frie tøyler til kutt i offentlige budsjetter og endte med å legge ned mesteparten av USAs utviklingshjelp, trolig med millioner av dødsfall som konsekvens.
Et enda mer skamløst eksempel er Musks milliardærkompis Jared Isaacman. Han fikk jobben som Nasa-sjef etter å ha donert to millioner dollar til Trumps innsettelsesfest, mistet den da Trump hadde en forbigående feide med Musk, for så å få den tilbake etter å ha gjort et nytt millioninnskudd. (Nasa er selvsagt en storkunde hos Musks romfartselskap.)
Trump har også gitt benådninger og strafferabatter til rikinger med brysomme dommer hengende over seg, så lenge de har støttet valgkampen eller bidratt med penger direkte i familiens kasse. Etterforskninger av mulige lovbrudd er lagt bort. Selskaper som har gitt pengestøtte har sett sine foretrukne lovforslag bli offisiell politikk. Store medieselskaper som frykter Trumps vrede har betalt ham millioner i forlik, selv om de er saksøkt på løs grunn.
«Alt dette er ikke bare abnormalt», skriver nonprofit-organisasjonen Campaign Legal Center, som jobber med etiske spørsmål rundt amerikanske valg, i en rapport om Trump: «Det trosser enhver form for integritet eller etikk i myndighetsapparatet».
- Les også: Kursene faller, butikken forlanger fortsatt kroner og Trump blir søkkrik på «glorifiserte fotballkort». Men norske kryptoentusiaster har ikke mistet trua.
- Støtt Filter Nyheters journalistikk – tegn et abonnement. Klikk her!
