Regjeringen lar nå dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden fortsette, selv om Høyesterett har kjent tillatelsen ugyldig. Men hele beslutningen fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen hviler på et notat fra Miljødirektoratet som ikke vurderer hvor langt avfallet sprer seg.
Da Høyesterett 17. juni kjente tillatelsene til gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden ugyldige, stanset ikke driften. Klima- og miljødepartementet mener selskapet Engebø Rutile and Garnet kan fortsette å slippe gruveavfall i fjorden mens en søknad om midlertidig tillatelse behandles utover sommeren.
Hele begrunnelsen hviler på ett spørsmål. Vanndirektivet forbyr å forringe en fjord med mindre det finnes et tungtveiende samfunnshensyn, og det var nettopp et slikt hensyn Høyesterett mente manglet. Men hvis dumpingen i mellomtiden ikke forringer fjorden i det hele tatt, trengs det ikke noe unntak, og da er ikke dommen til hinder. Alt avhenger derfor av om deponeringen fram til høsten forringer fjorden eller ikke.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener den ikke gjør det.
– Miljødirektoratet har vurdert at deponering i minst ett år fra nå ikke vil innebære forringelse av Førdefjorden i henhold til vanndirektivets regler for dette, skriver han til Filter Nyheter.
Ved Havforskningsinstituttet får den vurderingen det glatte lag. Seniorforsker Terje van der Meeren, som selv har forsket på Førdefjorden i felt, går så langt som å kalle notatet statsråden lener seg på, for feilinformasjon.
– Å hevde at dette ikke påvirker miljøtilstanden, vitner om manglende forståelse av økosystemet i fjordene, sier han.
Det er denne vurderingen Filter har gått nærmere etter i sømmene..
Regnestykket måler bare haugen
Vurderingen er et notat fra Miljødirektoratet datert 29. oktober i fjor. Kjernen er et arealregnestykke. Etter to år vil avfallshaugen dekke rundt 0,1 kvadratkilometer, om lag 1,4 prosent av fjordbunnen dypere enn 300 meter. Så lite areal, konkluderer notatet, at fjorden ikke forringes.
De tallene er ikke direktoratets egne. Notatet oppgir selv at de er «basert på informasjon fra bedriften». Filter har kontrollregnet tabellen. Tallene er nøyaktig grunnflaten i en kjegle med ti graders helning og de høydene selskapet oppgir, eller fotavtrykket til selve avfallshaugen, hentet fra gruveselskapets egen søknad.
Problemet er at avfallet ikke blir liggende i haugen. Og det er her Havforskningsinstituttet reagerer.
«Feilinformerer statsråden»
Van der Meeren kjenner fjorden fra innsiden. Han var med på å dokumentere gytende blålange, en sterkt truet art nær det planlagte deponiområdet, og har ført instituttets høringssvar i flere gruvedeponisaker. Notatet gir statsråden et feilaktig bilde, mener han, fordi det bare regner på haugen og ikke på hvor avfallet havner.
Kritikken er ikke bare hans egen tolkning. Den støttes av selskapets egen overvåking, utført av konsulentselskapet DNV. En sedimentfelle plassert rundt 500 meter fra utslippspunktet fanger ifølge DNV opp «mye avgang». Og havbunnen et par hundre meter unna har skiftet karakter: ved en stasjon 230 meter fra utslippet falt andelen finstoff fra 92 prosent i 2024 til 41 prosent i 2025. Der det før var fint mudder, ligger det nå grovt gruveavfall.
Til sammenligning hadde avfallshaugen som direktoratet regner på, en radius på 74 meter.
Van der Meerens konklusjon er skarp. Fordi bare arealet av selve haugen er tatt med, «feilinformerer notatet Klima- og miljøministeren om hvor stor påvirkningen kan være i dag, og hvor stor den vil være det neste året», sier han.
Notatet slår selv fast at en forringelse må vurderes «både kvantitativt og kvalitativt». Men det vurderer verken hvor massen havner eller hva den gjør utenfor selve haugen.
Direktoratet innrømmer at spredningen ikke er vurdert
Miljødirektoratet bekrefter i et foreløpig svar til Filter at det bygger på selskapets tall, og – mest oppsiktsvekkende – at spredningen utenfor haugen ennå ikke er vurdert.
«Vurderinger av selve kjeglens fotavtrykk og påvirkningen utenfor dette området vil bli vurdert nærmere i forbindelse med behandling av søknad om midlertidig tillatelse», skriver Miljødirektoratets pressevakt til Filter Nyheter.
Spørsmålet van der Meeren mener er avgjørende – hvor langt avfallet sprer seg – skal med andre ord først vurderes senere. Men driften er allerede satt i gang på grunnlag av en vurdering som ikke tar det med.
Direktoratet understreker at vurderingen fra i høst uansett var at deponeringen «ikke ville medføre forringelse etter vannforskriften i perioden som ble vurdert».
Grunnlaget er nå Norges bevis overfor ESA
Vurderingen er ikke lenger bare et internt notat. EFTAs overvåkingsorgan ESA har bedt Norge forklare hvordan dumpingen kan fortsette etter høyesterettsdommen. I Norges svar som ble sendt 3. juli, er nettopp dette notatet fra Miljødirektoratet lagt ved som dokumentasjon for at fortsatt deponering ikke bryter vanndirektivet.
Den samme vurderingen som Havforskningsinstituttet mener bare måler avfallshaugen, er dermed grunnlaget Norge har lagt fram for EØS’ overvåkingsorgan.
I det samme svaret opplyser regjeringen at direktoratet ikke har tatt stilling til når en eventuell forringelse vil inntreffe, bare at den ikke vil skje innenfor 24 måneder. «While the Agency did not determine when deterioration might occur, it concluded that such deterioration would not occur within that period», heter det i brevet.
Fortsatt «god» – men to stasjoner ligger dårligst an
Statens sterkeste kort er at selskapets egen overvåking konkluderer med at alle målestasjonene fortsatt havner i tilstandsklasse «god» eller «svært god». Ingen forringelse, i den lesningen.
Men allerede i 2025 lå de to stasjonene nærmest utslippet dårligst an. Stasjonen Tail16, 290 meter unna, havnet «i nedre sjiktet av kategori god». Stasjonen FB9, 230 meter unna, viste «tegn på noe forstyrrelser».
Karakterskalaen har bare hele trinn – en bunn er enten «god» eller «moderat», ingenting imellom. En bunn på vei nedover kan derfor telle som «god» helt til den tipper over. Van der Meeren spør om de to stasjonene har tippet over til «moderat» nå, etter at det er sluppet ut langt mer avfall.
Han er samtidig åpen om at han er usikker på deler av rapporten, og på om måleindikatoren er følsom nok – den fanger opp bunndyr, men ikke fisk eller arter i de frie vannmassene.
Målt i fjor, ikke siden
Alle disse målingene er fra september 2025. Da var det deponert 165 000 tonn. Etter direktoratets egen tabell er det ventet rundt 1,4 millioner tonn etter tolv måneder, og van der Meeren anslår at det nå trolig er sluppet ut over en million tonn, eller mer enn sju ganger så mye som da bunnen sist ble undersøkt.
Notatet regner riktignok videre på papiret, helt ut til 2,7 millioner tonn. Men det er et regnestykke over hvor stor haugen blir, ikke en måling av hva som skjer i fjorden. Den seneste offentliggjorte undersøkelsen av livet på bunnen er fra september 2025.
Notatet ble dessuten laget i all hast. Departementet ba om det 22. oktober i fjor, med svarfrist en uke senere, mens rettssaken om å stanse dumpingen pågikk.
Statsråden og departementet
Bjelland Eriksen avviser van der Meerens kritikk og at det er noe feil i det faglige grunnlaget.
– Jeg vil understreke at det ikke er noen holdepunkter for at det er noe feil i de miljøfaglige vurderingene. Dette slo også Oslo tingrett fast, og spørsmålet ble ikke anket videre, skriver statsråden.
Han viser til at søknaden om midlertidig tillatelse skal på høring, og at nye opplysninger vil bli vurdert.
I sin egen pressemelding 29. juni skrev statsråden at deponeringen «ikke vil påvirke miljøtilstanden».
