Det er ventet at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i løpet av de nærmeste dagene vil oversende sin innstilling til tiltale i saken mot Laila Bertheussen (54) til Det nasjonale statsadvokatembetet.

Hun har i over seks måneder vært siktet i etterforskningen av en rekke trusselhendelser ved huset hun bodde i samme med  daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og et trusselbrev sendt til statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde og Christian Tybring-Gjedde. Ingenting tyder på at etterforskningen har svekket PSTs mistanke om at Bertheussen sto bak samtlige hendelser, for å iscenesette et trusselbilde mot justisminister-familien og andre toppolitikere etter den venstreradikale teaterforestillingen «Ways of Seeing».

Waras samboer har i avhør med PST avvist helt å stå bak, og har i høst sagt nei til nye avhør om sakskomplekset som helhet. Hun risikerer nå en alvorlig tiltale i det som har blitt en av de mest oppsiktsvekkende straffesakene Norge har sett.

Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, mener noe annet enn en henleggelse vil være en grov feil.

– I denne saken er det så mange spor som peker i andre retninger, at man må ha tunnelsyn for ikke å se andre veier enn mot min klient, sier Elden til Filter Nyheter

Straffedømt tre ganger

Hittil ukjente opplysninger i sakskomplekset er at Laila Bertheussen – noen år før hun ble samboer med Tor Mikkel Wara – ble straffedømt flere ganger. Den unge kvinnen ble dømt for både bedragerier, tyverier og dokumentforfalskning.

Ifølge Filter Nyheters opplysninger sonet Bertheussen en av dommene i Bredtveit kvinnefengsel i Oslo i begynnelsen av 1986. Likevel fortsatte hun med lignende forbrytelser fram til hun var i midten av 20-åra. I 1989 ble hun sittende fire dager i varetektsarrest etter å ha blitt pågrepet for det som viste seg å være en lang rekke bedragerier.

Svindelsakene den gang er ifølge flere kilder en del av dokumentene PST har innhentet i Wara-saken, og de spesielle omstendighetene kan gjøre dommene til et tema i 2019-komplekset selv om det er over 30 år siden forbrytelsene ble begått.

Filter Nyheter har fått innsyn i en av straffedommene, avsagt 17. oktober 1989 i det som den gang het Oslo byrett.

I dommen framgår det at Bertheussen ble dømt tre ganger på 1980-tallet, første gang i Nord-Norge mens hun var 17 år gammel, siste gang i Oslo da hun var 24 år. Antallet lovbrudd er høyere, siden noen av dommene har omhandlet flere tiltalepunkter.

  • 1982, Ofoten forhørsrett: Betinget dom for tyveri
  • September 1985, Oslo forhørsrett: 30 dager ubetinget fengsel for tyveri, bedrageri og falskneri
  • Oktober 1989, Oslo byrett: 120 dager betinget fengsel for bedragerier, dokumentforfalskning og tyveri

Advokat Elden mener det ikke er grunn til å dra fram de gamle sakene.

– Det er høyst overraskende at PST synes å gå ut med mer enn 30 år gamle dommer, og de har ikke vært noe tema i avhør eller etterforskning forøvrig. Ingen kan eller skal dømmes på sin fortid i Norge, men jeg ser politiet av og til prøver seg på dette når de mangler bevis. En tidligere dom er selvsagt intet bevis for et nytt lovbrudd, sier forsvareren til Filter Nyheter.

«Negativt mønster» og «behov for spenning»

I rettssaken mot Bertheussen i 1989 – der hun tilsto de fleste punktene i tiltalen – tok hun opp at hun helt siden seksårsalderen hadde drevet med nasking, men at hun ikke ble avslørt før hun som 15-16-åring «hadde gjort seg skyldig i diverse kriminelle forhold i ledtog med en venninne». Bertheussen forklarte selv noe av aktiviteten som barn med at hun var «understimulert».

«Tiltalte er meget ressursrik. Hun var flink på skolen og oppnådde gode resultatet på idrettsbanen», heter det i dommen.

Dommen fra 1989 beskriver et «negativt adferdsmønster utviklet gjennom mange år» som psykologen hennes i løpet av rettsssaken knyttet til blant annet behov for spenning i livet:

«I erklæringen har den sakkyndige uttalt at det negative adferdsmønster tiltalte utviklet gjennom mange år, etter hvert har fått karakter av et tvangstrekk. Hans oppgave er å gi tiltalte tro på at det nytter å endre seg og at det er mulig å kanalisere behovet for spenning og innhold i tilværelsen i mer konstruktive retninger», heter det i dommen om den pågående terapien.

Falske sjekker og svindel med stjålne kort

Dette er forholdene Bertheussen ble dømt for i 1989:

  • 22. og 23. juni 1987 betalte hun for varer i en fotobutikk og et stormarked med sjekker som var tilknyttet en konto som var opprettet i en annens navn og der hun skrev under med navnet til vedkommende. Hun fikk også ut kontanter i en bankfilial i Bogstadveien i Oslo på samme måte. Til sammen dreide seg om 19 600 kroner. (tilsvarer ca. 45 000 kroner i dag).
  • 10. oktober samme år stjal hun en lommebok med et sjekkhefte, førerkort og bankkort fra en kvinne på Peppes pizza i Oslo sentrum.
  • 13. oktober 1987 stjal hun lommeboken til en kvinne i treningsstudioet High Energy i Oslo.
  • 14. oktober 1987 brukte hun et av kortene hun hadde stjålet dagen før til å få utlevert blant annet sko og klær fra seks ulike butikker i Drammen, blant annet Cubus og Skoringen.
  • I en periode fra 17. oktober til 16. desember 1987 fikk hun ut varer for 17 788 kroner fra åtte ulike forretninger – blant annet en urmaker, symaskin-butikk, Peppes pizza og Vinmonopolet – ved hjelp av stjålne sjekker.
  • 26. og 27. januar 1989 hjalp hun en venninne med å prøve å svindle Vinmonopolets filial på Briskeby i Oslo ved å forfalske signaturen på to stjålne sjekker, men forsøket ble oppdaget.
  • Tre av tilfellene over ga dom for dokumentforfalskning i tillegg til bedrageri

Filter Nyheter har ikke fått tilgang til detaljene i de to tidligere dommene, som altså også omfattet tyveri, bedrageri og dokumentfalskneri.

«Hun er selv klar over at hun trenger sakkyndig hjelp for å finne ut hvorfor hun foretar kriminelle handlinger», heter det i dommen fra 1989, der psykologen gikk god for at terapien var kommet godt i gang.

De tidligere dommene sammen med omfanget i 1989-saken tilsa i utgangspunktet at Bertheussen igjen skulle dømmes til ubetinget fengsel.

Retten landet imidlertid på at soningen av en slik  fengselsstraff kunne være skadelig for det dommeren så som en «gunstig utvikling» den siste tiden. Dermed ble dommen betinget med en prøvetid på to år. Bertheussen har ikke blitt knyttet til straffesaker i årene som fulgte, før hun altså ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste i mars 2019.

Dommene fra 1980-tallet angir ingen psykisk sykdom. Ifølge Advokat Elden har det så langt i etterforskningen ikke vært aktuelt verken fra deres eller PSTs side å be om noen form for sakkyndig undersøkelse av siktede.

«Trusler», brannstifting og hærverk

Det var i alt minst fem tilfeller av trusler og hærverk mot boligen til justisminister Tor Mikkel Wara og Bertheussen mellom 6. desember i fjor og 10. mars i år.

Hendelsene utløste bruk av enorme ressurser hos PST, politiet og Kripos i det som lenge var jakten på en helt ukjent trusselaktør som så ut til å kunne utgjøre en fare for Norges justisminister eller andre toppolitikere.

  • 6. desember 2018 ble det oppdaget at noen så ut til å ha forsøkt å sette fyr på bensintanken i en bil parkert utenfor huset med en hyssing som lunte, samtidig som ordet «RASISIT» var tusjet på husveggen og et hakekors tegnet på bilen. (Taggingen ble oppfattet som anklager om rasisme).
  • Klokka 13.52 torsdag 17. januar rykket brannvesenet og politiet ut etter at noen hadde satt fyr på en søppelkasse noen meter fra boligen, inne på eiendommen.
  • I februar ble et brev med truende innhold sendt til statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og Christian Tybring-Gjedde (Frp). (Det er ikke kjent om brevet var stilet til en bestemt adressat).
  • Mandag 11. februar varslet familien om at det var funnet plastflasker med spor etter brennbar væske bundet opp med en tøyremse under familiens bil. (Det var uklart når innretningen ble festet og hvor bilen var da).
  • Også om ettermiddagen lørdag 2. mars rykket bombegruppen i politiet ut til Waras bolig, etter at det ble funnet et trusselbrev som trolig ble levert direkte av gjerningspersonen. (Ingenting tyder på at innholdet i brevet kunne gitt personskader).
  • Klokka 01.41 natt til søndag 10. mars oppdaget forbipasserende at det brant i en bil utenfor boligen. Brannen ble raskt slukket, men tilløpet ble umiddelbart regnet som en mulig ildspåsettelse og satt i sammenheng med resten av truslene. Det er i forbindelse med denne hendelsen Bertheussen er siktet for å ha vekket mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.

14. mars, fire dager etter den siste kjente hendelsen, ble Laila Bertheussen pågrepet av PST, men på dette tidspunktet hadde hun vært regnet som mistenkt en periode. Etterforskerne mente nå å ha avdekket at det var Bertheussen som selv hadde satt fyr på bilen, og at annen informasjon tilsa at hun var hovedmistenkt også for resten av episodene.

Justisminister Wara gikk av som statsråd og ut av regjeringen som følge av siktelsen mot samboeren.

Bertheussen ble løslatt etter avhør og ransaking av boligen, og er ennå siktet i saken, uten at PST har noen andre mistenkte.

PST ville onsdag ikke kommentere noen sider ved siktelsen mot Bertheussen og henviste til at saken skal oversendes statsadvokatembetet.


På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig  journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle. Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.