Åtte prosent av nordmenn mener at menneskelig aktivitet ikke har noe med klimaendringene å gjøre. I tillegg er det to prosent nordmenn som avviser at klimaet i det hele tatt er i endring.

Til sammen gjør det at Norge er i verdenstoppen i fornektelse av klimaendringer, ifølge en ny spørreundersøkelse.

Bare USA (15 prosent) og Saudi Arabia (12 prosent) har en større andel av befolkningen som enten ikke tror på klimaendringer i det hele tatt, eller ikke tror at de forårsakes helt eller delvis av menneskelig aktivitet.

Tror ikke på enkeltindividers innflytelse

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av nettbaserte spørreskjemaer av det britiske opinionsbyrået YouGov, og over 30 000 mennesker fra 28 land har deltatt i undersøkelsen. Utvalget av nordmenn har vært på 1012.

Sammen med Saudi Arabia har Norge lavest andel respondenter som svarer at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til at klimaet endrer seg. I begge land er det 35 prosent som svarer dette.

Sammen med andre oljeeksportører som Kuwait og Oman, samt – mer overraskende – Sverige, ligger vi dessuten høyt på liste over befolkninger som ikke mener deres eget land kan gjøre mer enn det allerede gjør for å bekjempe klimaendringer.

Sammen med Tyskland har Norge dessuten den mest desillusjonerte befolkninga – med hele 54 prosent som mener at enkeltpersoner har liten eller ingen mulighet til å bekjempe klimaendringer.

Professor overrasket

Tallene for antallet nordmenn som ikke tror på klimaendringer eller klimaendringenes menneskelige årsak stemmer godt overens med det den norske forskningsstiftelsen Cicero fant da de tidligere i år undersøkte nordmenns holdninger til klimaendringer: Rundt 11 prosent tror ikke klimaendingene er menneskeskapt, og rundt 2,5 tror ikke klimaet endrer seg i det hele tatt (ned fra rundt 4 prosent i 2018).

Cicero finner riktignok en noe høyere andel som tror klimaendringer er menneskeskapt enn den internasjonale undersøkelsen.

Professor Arild Vatn, som står bak den norske undersøkelsen, sier spørsmålsformuleringene i Ciceros undersøkelse er noe annerledes, men den internasjonale undersøkelsen treffer noenlunde på nivå – i alle fall når det gjelder fornektere.

Han er overrasket over at dette likevel plasserer Norge så høyt på lista internasjonalt.

– Man tenker jo at Norge har en ganske opplyst offentlighet, og i forhold til for eksempel USA har vi mindre innslag av desinformasjon, sier han.

– Vi synes selv tallene for fornektere er så lave at vi har brukt dem til å argumentere for at det ikke lenger finnes noen reell uenighet om klimaendringene egentlig skjer eller er menneskeskapt i Norge. Jeg vil fortsatt fremheve det, sier Vatn.

Velger informasjonskilder

Det er selvsagt nærliggende å tenke på Norges økonomiske avhengighet av oljenæringen som mulig årsak til at landet likevel har relativt mange klimafornektere.

– Det er godt vitenskapelig belegg for at i så komplekse spørsmål, hvor folk har liten mulighet til å skaffe seg personlig erfaring, blir oppfatningene i stor grad basert på hvilke informasjonskilder en finner tillitsvekkende, sier professoren.

– Her spiller ikke minst interesser og politisk orientering inn. Slik sett er det ikke bare fakta, men hvordan ulike budskap passer til verdiene våre som er viktig for hva vi velger å tro på, sier han.

På den annen side: Også Sverige og Finland scorer høyt på klimaendrings-fornekting, med 8 prosent av befolkningen plassert i de to kategoriene.

YouGov-undersøkelsen viser generelt en tendens til at befolkningen i fattige og varmere land i Østen og Midt-Østen i større grad anerkjenner klimaendringene og bekymrer seg for konsekvensene, enn befolkningen i Vesten, ifølge Financial Times’ omtale.

Yngre mer engasjert enn eldre

Ciceros undersøkelse, som ble gjennomført både i år og i fjor med rundt 4000 respondenter, viste ellers at det ikke var noen øking i antallet som sier seg bekymret for klimaendrngene – når man ser på befolkningen som helhet.

Det til tross for såvel tørkesommeren 2018 som stadig mer medieoppmerksomhet rundt klima og de store klimamarkeringene vi har hatt.

– I de yngre aldersgruppene er det imidlertid en økt bekymring – særlig blant de aller yngste i undersøkelsen, aldersgruppa mellom 18 og 30 år. De viser også større engasjement for problemet og har en større vilje til å bidra til en endring, sier Arild Vatn.

Konservative er oftere klimaskeptikere

I fjor påviste norske forskere for øvrig at det er en sammenheng mellom det å være politisk konservativ og det å tvile på menneskeskapte klimaendringer.

I et nasjonalt, statistisk representativt utvalg på 4077 personer svarte hele 63 prosent av Frp- Høyre- Krf- og Sp-velgerne enten at klimaendringer ikke er en realitet, eller at de hovedsaklig er forårsaket av naturlige svingninger.

I likhet med det amerikanske studier tidligere har vist, mente forsker Olve Krange ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) dessuten å kunne observere en sammenheng mellom klimaendrings-tvil og innvandringsskepsis.

– Et spørsmål om holdninger til innvandrere lar oss observere at konservative menn, som i tillegg er skeptiske til innvandring, oftere tviler på menneskeskapte klimaendringer enn alle andre, også når vi kontrollerer for en rekke andre variabler, forklarte Krange til NRK.


På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig  journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle. Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.