Rolleforståelseutvalget, som i et drøyt år har gransket politiets forhold til den ruspolitiske foreningen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), overleverte i dag en over 200 sider lang rapport til justisminister Emilie Enger Mehl.
Ved overleveringen konkluderte utvalgsleder Anne-Mette Magnussen med at det ikke i tilstrekkelig grad har vært «skilt mellom rollen som politi, og rollen som medlem av NNPF».
Ifølge utvalget var det ikke mangel på regler og normer som førte til at en privat ruspolitisk forening opptrådte slik at den kunne bli forvekslet med en del av det norske politiet, men heller mangel på etterlevelse.
– Dette er både ledelsen i politiet og den enkelte av de politiansatte selv sitt ansvar, sa Magnussen til Filter Nyheter etter pressekonferansen.
Filter Nyheter oppsummerer her de 19 viktigste punktene i rapporten:
1. Misbruk av politiautoritet
NNPF-medlemmer som driver rusforebyggende arbeid på fritiden iført politiuniform og med politiskilt gjør at deres arbeid og uttalelser kan få en autoritet og legitimitet som om de var politietatens offisielle. Det «medfører utydelige roller og dermed forvekslingsfare», skriver utvalget.
De påpeker at når NNPF-medlemmer kan gå inn i en klesbutikk og få betjeningen til å fjerne produkter med marihuanasymboler og legaliseringsbudskap, slik de ifølge NNPFs eget medlemsblad gjorde i Haugesund i 2006, har de en gjennomslagskraft som ikke kan sammenlignes med andre organisasjoner som oppsøker næringslivet med en politisk agenda.
Det kan dermed, ifølge utvalget, tyde på at de forveksles som politi og dermed har misbrukt sin politiautoritet og krenket ytringsfriheten.
Utvalget nevner også hvordan NNPF-medlemmer i Kristiansand har overtalt utesteder til å nekte adgang for gjester som bærer slike legaliseringsymboler, og kontaktet fylkeskommuner for å stanse politiske ungdomsorganisasjoners agitasjon for legalisering i forbindelse med debatter på skoler (slik Filter Nyheter har dokumentert).
Selv om dette er enkeltepisoder belyser de en risiko for rolleblanding som i seg selv er uakseptabel, etter utvalgets syn.
2. Ikke «i tråd med økonomiregelverket»
«Utvalget har lagt til grunn at utbetalinger ikke har vært i tråd med økonomiregelverket og at finansiering har skjedd uten tilstrekkelig reflektert saksbehandling», skriver Rolleforståelsesutvalget.
Granskningsrappporten framhever at en seksjonssjef, en politiinspektør og en fagdirektør i Politidirektoratet håndterte NNPF-bevilgninger i 2015 og 2016 samtidig som de selv var medlemmer i foreningen.
Utbetalingene tredoblet seg mens NNPF-medlemmer behandlet NNPFs egne søknader.
– Vi har sett på det og beskrevet det som et faktum, sa utvalgsmedlem Vidar Strømme til Filter Nyheter om denne typen dobbeltroller etter pressekonferansen.
3. Uniformert politi delte ut NNPF-brosjyrer
Narkotikafri skole-kampanjen gjorde at Politidirektoratet mottok varsler om mulige rolleblandinger i november 2016, og kritikken mot NNPF økte i årene etter at kampanjen ble gjennomført.
Rolleblandingskritikken handlet om at politiet og NNPFs representanter besøkte skoler sammen, der de brukte «Bry Deg»-klær og politiskilt samtidig.
Utvalget påpeker også, slik det har blitt dokumentert i Filter Nyheter, at uniformerte politibetjenter ble satt til å dele ut NNPFs eget informasjonsmateriell. I tillegg holdt politiet foredrag sammen med foreningen og uniformert politi sto på NNPF-stand.
4. Fravær av kritiske refleksjoner fra politiledelsen
Siden sentrale ledere innen politi- og justissektoren har deltatt på NNPFs utdanningskonferanser og lokale fagdager, NNPF har hatt ruspolitiske møter med såvel justisministere som politidirektører og stadig økt sitt politiske engasjement, fremstår det for Rolleforståelseutvalget som at politiledelsen har vært godt kjent med at foreningen er en narkotikapolitisk aktør.
«Politiledelsens bevissthet og evne til kritisk refleksjon rundt det tette faglige samarbeidet med en politisk aktør, synes imidlertid å ha vært fraværende», skriver utvalget.
5. Mottok et varsel for 22 år siden
Utvalget poengterer hvordan daværende ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementets politiavdeling, Vidar Refvik, allerede i februar 2000 advarte mot rolleblanding i et brev som gjaldt avslag på driftsstøtte til NNPF.
I et intervju med utvalget utdyper han:
– Det vi var bekymret for, var om NNPF og polititjenestepersoner fikk betalt for å stille opp. I så fall måtte dette godkjennes av politimesteren som bierverv – noe det vel neppe var adgang til. Man kan ikke på formiddagen komme i uniform, [for eksempel på skolebesøk] og så senere dukke opp i samme uniform og representere NNPF, sa Refvik.
6. Tenkte tidlig at navnet var problematisk
Allerede ved stiftelsen av NNPF i 1991 skjønte ledelsen i politiet at det offisiøse navnet «Norsk narkotikapolitiforening» var problematisk, og ba foreningen kalle seg noe annet for at ikke folk skulle tro at foreningen var en undergruppe av norsk politi.
Daværende politidirektør Ingelin Killengreen fortalte utvalget at Politidirektoratet hadde motforestillinger, men ikke myndighet til å nekte foreningen å bruke dette navnet.
– Mener vi tok det opp i et møte med første leder. I etterkant ser jeg at vi burde gjort noe mer, er Killengreen sitert på i rapporten.
7. Reiser spørsmål ved politiets tvangsmiddelbruk
NNPFs dominerende rolle i opplæring, kombinert med et tydelig politisk syn, skaper en fare for at foreningen former politiets kultur og praksis, fastslår utvalget.
Rolleforståelseutvalget trekker konkret fram at NNPFs opplæring av politifolk, som i det såkalte dopingprosjektet, kan ha gjort at tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker er blitt oppfattet som mer akseptabelt enn det lovgivningen tillater.
«De formene for risiko som beskrevet over er ikke akseptable, uavhengig av om de realiseres eller ikke», slås det fast.
– Akkurat dopingprosjektet er det jeg foreløpig ser på som det mest alvorlige i hele rapporten. Der har Politidirektoratet egentlig satt ut både etablering av kunnskapsgrunnlag samt opplæring av egne ansatte i et tema som gjelder vårt maktmonopol, til en privat forening, det leser også jeg som en demokratiutfordring, forteller politidirektør Benedicte Bjørnland til Filter Nyheter.
Utvalgsleder Anne-Mette Magnussen utdyper at de har beskrevet dopingprosjektet ganske nøye, både når det gjelder initiativ, innhold, veiledning og studieplaner.
– Vi ser at det gis veldig detaljerte beskrivelser når det gjelder virkninger av rus, å skape et grunnlag for mistanke og hvordan man skal gå fram – alt dette. Mens det er mindre fokus på det som handler om forholdsmessighet, forklarer Magnussen etter pressekonferansen.
Hun understreker at utvalget ikke slår fast at dette har ført til en uheldig praksis, men at de stiller spørsmålet for å reise debatt.
- LES OGSÅ: «Brutale» narkoaksjoner og uhjemlede rusransakelser: – Holdningene har endret seg radikalt
8. «Uformell» innflytelse på Politihøgskolen
Utvalget poengterer at selv om ledelsen ved Politihøgskolen (PHS) uttaler at de ikke har noen formelle samarbeid med NNPF, finnes det en rekke indikasjoner på at kontakt og samarbeid har funnet sted i en mer uformell karakter.
NNPFs samarbeid og kontakt med høgskolen blir beskrevet i foreningens egne årsberetninger, men høgskolen betegner det som en uformell kontakt på lavere nivåer.
«Et problem med en slik form for «uformell» innflytelse, for eksempel knyttet til sentrale og innflytelsesrike fagpersoner, er at muligheten for kontroll og ansvarliggjøring reduseres betraktelig gjennom slike udokumenterte former for kontakt og samarbeid», mener utvalget.
Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen, beskriver rapporten som «grundig»:
– Vi erkjenner at det har vært bindinger på ulike nivåer mellom PHS og NNPF tidligere, særlig av uformell karakter, og skal gjøre det vi kan for at forholdet skal være så avklart og transparent som mulig fremover, skriver hun i en e-post til Filter Nyheter.
9. Lektor varslet om tette bånd og kritiserte «tegn og symptomer»
En lektor har tidligere varslet om Politihøgskolens «tette bånd til omstridt narkotikaforening». Kritikken handlet høgskolens undervisning i arbeidsteknikken «tegn og symptomer» og kursene NNPF tilbyr med et lignende innhold. (Lektor Pål Frogner ved høgskolen har tidligere tatt opp denne problemstillingen i Filter Nyheter.)
«Selv om både PHS og NNPF avviser at kursene har noe med hverandre å gjøre, kan det være vanskelig å skille kursene i «Tegn og symptomer» fra hverandre, både når det gjelder historisk utvikling og innhold», heter det i rapporten.
De trekker også fram at «det felles pensumgrunnlaget og NNPF-lederens rolle som fagansvarlig ved PHS [er] med på å utydeliggjøre forskjellene».
10. Mener NNPF brukte Politihøgskolen som en «garantist»
Ifølge rapporten forsterkes foreningens bånd til høgskolen ytterligere av måten foreningen selv referer til PHS, samt den felles historiske utviklingen av kursene og til dels en overlapp i det kvalitative innholdet.
«Basert på den dokumentasjon som foreligger, er utvalgets inntrykk at NNPF altså i flere tilfeller har lånt en slik legitimitet fra PHS, og brukt PHS som en slags «garantist» for å gi sitt kurs i narkotikakunnskap/«Tegn og symptomer» faglig tyngde (noe som igjen presumptivt kan ha stimulert salg av kurs og dermed økt foreningens inntekt)».
11. Politidirektoratet var foreningens «støttespiller»
I rapporten skriver utvalget at de finner flere eksempler på at når NNPF ikke fikk gjennomslag for utformingen av narkotikaundervisningen ved Politihøgskolen, så ble Politidirektoratet involvert. Ifølge utvalget opptrådte da POD «som en støttespiller for foreningen», og utvalget mener at direktoratet ved flere eksempler «målbærer» NNPFs sak.
«Dette handler altså ikke bare om at NNPF kan sies å ha lånt politilegitimitet, men at NNPF synes å ha blitt tildelt en form for politilegitimitet og -autoritet av lokal og sentral politiledelse, for eksempel av PHS».
12. Dårlig ytringsklima
Mange oppfatter at klimaet i politiet for å ytre seg om narkotika er dårlig, fordi NNPF er en sterk stemme i etaten.
«Et inntrykk er at foreningens sterke posisjon, både faglig og ruspolitisk, kan ha bidratt til at motstemmer har stilnet», skriver utvalget.
Slik hemmes en fagutvikling som kunne kommet «en særlig utsatt gruppe til gode», heter det i rapporten.
Rektor Skarpenes ved Politihøgskolen skriver til Filter Nyheter at de er «opptatt av akademisk ytringsfrihet og ytringskultur», og at de også arrangerte et seminar om dette i fjor.
13. Sammenblanding av fag og politikk
Utvalget understreker at de selv ikke har grunnlag for å stille spørsmål ved fagligheten ved utdanningskonferansene eller fagdagene, men at det er i deres oppfatning at den rollen politiet har gitt NNPF i opplæringen av politiet «tillater en risiko for sammenblanding av fag og politikk som kan være uheldig».
Ifølge utvalget er det derfor relevant å stille spørsmål ved om politiet selv burde ha gjennomført eller organisert opplæringen og kompetanseutviklingen for egne ansatte.
14. Spilt en rolle i politiets opplæring
Utvalget påpeker at det er uproblematisk at NNPF benytter egne arrangementer til å formidle sin politikk og sine politiske standpunkter.
De skriver likevel at kompetansehevingen for politiansatte må organiseres på en slik måte at det sikres objektivitet og faglighet.
«…rollen politiet har gitt NNPF gjennom utdanningskonferansen og på lokale fagdager [kan] være problematisk selv om konferansen i seg selv holder høy faglig kvalitet. En objektiv tilnærming vil nemlig forutsette at kompetanseheving av politiansatte bidrar til et balansert syn på for eksempel spørsmålet om legalisering av rusmidler og kriminalisering av bruk», heter det i rapporten.
– I hvor stor grad mener dere NNPF har vært med på å prege opplæringen i politiet?
– De har spilt en rolle på opplæringen i politiet, og da mener jeg på narkotikafeltet. Særlig gjennom den årlige utdanningskonferansen og gjennom opplæring av politiansatte i dopingprosjektet, svarer utvalgsleder Magnussen til Filter Nyheter etter pressekonferansen.
15. Dobbeltroller i media
Som vedlegg til granskningen har Birgitte Ellefsen, historiker ved Politihøgskolen, laget en 73 sider lang rapport om hvordan NNPF har opptrådt og blitt omtalt i media.
Historikeren finner en rekke eksempler på at NNPF-medlemmer ble avbildet i politiuniform, til tross for at de representerte NNPF i den gitte anledningen:
Ellefsen konkluderer med at verken politiet, media eller NNPF opp gjennom årene har bidratt til å opplyse offentligheten om at NNPF er en uavhengig, politisk interesseorganisasjon.
«Mange reportasjer som handler om narkotikaproblemets art og omfang fremstår som initiert av NNPF selv og følger som hovedregel en oppbygning som dette: NNPF-representanter varsler om økt omsetning og bruk av narkotiske stoffer i lokalmiljøet og advarer om at ungdommer er i stadig sterkere risiko for å bli lokket til å prøve, utvikle avhengighet og bli alvorlig syke eller dø […] Problembeskrivelsen følges gjerne opp med informasjon om at NNPF i nær fremtid vil arrangere kurs for offentlig og privat ansatte og/eller foredrag rettet mot ungdom og foreldre».
Dette bildet endret seg imidlertid da flere politiske partier begynte å argumentere for en rusreform i 2021, påpeker forskeren: «Fra 2016 ble NNPF i økende grad utfordret av aktører som argumenterte for andre virkelighetsforståelser og løsninger».
16. «Forankret hele veien opp»
Utvalget tar opp at en rekke framtredende ledere gjestet NNPFs utdanningskonferanse hvert år. Dette gjelder blant annet de til enhver tid sittende tolldirektører og riksadvokat Tor-Aksel Busch, som også har blitt utnevnt som æresmedlem i foreningen.
Velkomsttalen ble alltid holdt av politimesteren i distriktet konferansen holdt til i det gitte året.
I den forbindelse intervjuet utvalget en anonym politiansatt som beskriver sin opplevelse av denne typen arrangementer:
– Fagdagene og konferansene [til NNPF] ble legitimert ved at politimester og riksadvokat satt på fremste rad, man tok det da som et tegn på at det var sånn det skulle være, at det var forankret hele veien opp.
17. Over halvparten fikk konferansen dekket
Utvalget påpeker at det i NNPFs medlemsblader kommer tydelig fram at foreningen selv har vært opptatt av at politiledelsen skal tilrettelegge for at politiansatte kan delta på den årlige utdanningskonferansen.
Ifølge utvalget har dette til en viss grad blitt gjort av ulike politidistrikter, for eksempel ved at deltageravgiften ble dekket av arbeidsgiveren.
I 2005 fikk 63 prosent av de ansatte dekket hele konferanseavgiften, mens bare ni prosent dekket hele avgiften på egenhånd.
Filter Nyheter har tidligere snakket med flere lokale politiledere om praksisen. Politidirektoratet har overfor utvalget begrunnet bakgrunnen slik:
«Når slik betaling har funnet sted er det ut fra en vurdering av at deltakelse på den aktuelle konferansen har vært et relevant kompetansehevende tiltak for aktuelle medarbeidere. Det har vært en praksis for at deltakelse på konferanse kan dekkes av arbeidsgiver når det vurderes som faglig relevant innenfor den enkelte medarbeiders fagfelt. Praksisen har ikke vært annerledes på dette fagfeltet enn innenfor andre fagfelt i politiet. Etter PODs kjennskap har ikke Utdanningskonferansen vært behandlet annerledes enn andre fagkonferanser».
18. Tellende tiltak i politiets kompetansebaserte lønnssystem
Ifølge utvalget har utdanningskonferansen trolig fått en enda høyere status i politiet fordi deltagelse i noen distrikter har vært regnet som et tellende tiltak i politiets kompetansebaserte lønnssystem.
NNPF delte ut et deltagerdiplom etter hver konferanse. Politiansatte har i gitte distrikter benytte diplomet for å styrke CV-en deres.
Politidirektoratet begrunnet overfor utvalget at praksisen var basert på en gammel ordning fra 2001, og at det var opptil hvert enkelt politidistrikt hvilke kurs som skulle godkjennes.
Ordningen ble avviklet fra og med starten av 2020.
19. Fått penger som både politisk og faglig organisasjon
Utvalget påpeker hvordan NNPF har dratt nytte av ulike beskrivelser av egen rolle:
Foreningen har fått penger av politiet fordi de oppfattes som en fagorganisasjon, og fra Helsedirektoratet og private aktører fordi de oppfattes som en politisk organisasjon.
Overordnet til den ferske rapporten fra utvalget skriver Oddgeir Høyekvam, generalsekretær i NNPF, følgende i en e-post til Filter Nyheter:
– Nå har vi akkurat fått tilgang til rapporten, og jeg ber om forståelse for at vi må få sette oss inn i innholdet før vi uttaler oss. Vi er åpne for at våre rutiner kan bli bedre og at det helt sikkert har vært situasjoner og problemstillinger som kunne vært håndtert annerledes.
– Derfor vil vi ta rapporten fra Rolleforståelseutvalget på alvor og bruke den når skal gå opp veien videre. Vi har iverksatt tiltak, lenge før utvalget ble nedsatt og mandatet skrevet, som skal sørge for at det ikke skal være tvil om vår rolle. I vårt videre arbeid vil vi likevel ta med oss anbefalingene som fremkommer i rapporten fra Rolleforståelseutvalget.
Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år
Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!
Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!
