– Helt siden slutten av 90-tallet har jeg stilt meg undrende til dette «faget» og rollen NNPF har spilt overfor utdanningsinstitusjonen.
Det forteller sosiolog Pål Frogner, lektor ved Politihøgskolen (PHS), når Filter Nyheter møter ham på kontoret på Majorstua.
Frogner har jobbet ved PHS som høyskolelektor i 24 år og har i flere perioder sittet som ansattrepresentant i Politihøgskolens styre.
«Lurt inn»
Frogner er også medlem av den ruspolitiske foreningen LEAP Scandinavia, en forening for politifolk og andre i justissektoren som ønsker rusreform med avkriminalisering.
Han beskriver det som at NNPFs kurs om «Tegn og symptomer» ble «lurt inn» i grunnutdanningen deres. Tegn og symptomer er en arbeidsteknikk politiet har benyttet seg av for å teste om personer er ruspåvirket eller ikke. Den går blant annet ut på å se på pupiller, puls og balansekontroll.
De første årene hadde ikke kurset noen vekttall (studiepoeng) knyttet til seg. Senere fikk det 5 studiepoeng, deretter økte det til 7,5 studiepoeng, før studieemnet nylig skiftet navn. Pål Frogner mener dette emnet i utgangspunktet ikke burde vært tillatt på en fristilt høyskole.
Fortsette å lese (gratis)
Vi vet det er kjedelig å registrere seg, og vi skulle ønske vi slapp å be deg om å logge deg på! Men som en liten avis med kvalitetsjournalistikk er vi helt avhengig av direkte kontakt med lesere. Vit dette: Vi kommer aldri til å selge kontaktinformasjonen din til andre, og vil bare bruke den til å sende deg nyhetsbrev og informasjon om vår journalistikk, og muligens rette en haug med annonser mot deg i sosiale medier. (Les vår personvernerklæring)
Harald S. Klungtveit
Redaktør
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.
