– Helt siden slutten av 90-tallet har jeg stilt meg undrende til dette «faget» og rollen NNPF har spilt overfor utdanningsinstitusjonen.
Det forteller sosiolog Pål Frogner, lektor ved Politihøgskolen (PHS), når Filter Nyheter møter ham på kontoret på Majorstua.
Frogner har jobbet ved PHS som høyskolelektor i 24 år og har i flere perioder sittet som ansattrepresentant i Politihøgskolens styre.
«Lurt inn»
Frogner er også medlem av den ruspolitiske foreningen LEAP Scandinavia, en forening for politifolk og andre i justissektoren som ønsker rusreform med avkriminalisering.
Han beskriver det som at NNPFs kurs om «Tegn og symptomer» ble «lurt inn» i grunnutdanningen deres. Tegn og symptomer er en arbeidsteknikk politiet har benyttet seg av for å teste om personer er ruspåvirket eller ikke. Den går blant annet ut på å se på pupiller, puls og balansekontroll.
De første årene hadde ikke kurset noen vekttall (studiepoeng) knyttet til seg. Senere fikk det 5 studiepoeng, deretter økte det til 7,5 studiepoeng, før studieemnet nylig skiftet navn. Pål Frogner mener dette emnet i utgangspunktet ikke burde vært tillatt på en fristilt høyskole.
– Da jeg hørte om dette fenomenet første gang rundt 1998 var det faglige eller vitenskapelige grunnlaget fullstendig fraværende på alle måter i Tegn og symptomer. Det var et hef...
