En post fra den tyske IT-gründeren og liberale politikeren Thilo Scholpp gikk nylig viralt på X. «Bosch forlater Tyskland», skrev han, og viste til den gamle industrigigantens planer om å kutte 22 000 jobber i bildeldivisjonen. «Skal vi passivt se på at dette skjer – eller endelig legge om sporet mot rimelig energi, mindre byråkrati og reelle investeringsinsentiver?»
Posten ble umiddelbart brukt som en slegge mot EUs klimapolitikk. Den ble delt med anklager om «grønn deindustrialisering», «greenocracy» og «Merkels miljøpolitikk». «This is what Net Zero looks like», skrev én.
Det er liten tvil om at klimatiltak har bidratt til høyere energipriser i EU. Kanskje særlig EUs kvotesystem, som tvinger bedrifter til å kjøpe CO₂-kvoter for hvert tonn de slipper ut. Kvotesystemet øker produksjonskostnadene for fossil energi og veltes raskt over i strømprisen på kraftbørsen med en direkte og målbar effekt på engrosprisen på elektrisitet.
Likevel handler høye europeiske energipriser om langt mer enn klima. Og for Boschs nedbemanninger spiller klimapolitikk en helt underordnet rolle. Å tilskrive begge utelukkende til klimapolitikk er ikke bare upresist, men risikerer at vi feildiagnostiserer en av vår tids store europeiske utfordringer.
Boschs uføre henger nemlig sammen med dype strukturelle faktorer. Først og fremst med forbrenningsmotorens fall. En elbil krever langt færre mekaniske deler enn en tradisjonell bil. Mens en forbrenni...
