«Uniformerte politibetjenter på stand inne på skolen. Inviterer til dialog med elevene, og deler ut brosjyrer fra NNPF.»
«1–2 uniformerte politibetjenter, samt trolig en representant for NNPF. De deler ut informasjonsmateriell fra NNPF».
Slik lød planleggingsdokumentet da politiet skulle besøke videregående skoler over hele landet høsten 2015, i nært samarbeid med den ruspolitiske organisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF). Med miniforedrag og stands skulle de lekse opp for elevene om farene ved cannabis og andre rusmidler.
Den landsdekkende markeringen «Narkotikafrie skoler» var et initiativ fra Justis- og beredskapsdepartementet, og daværende justisminister Anders Anundsen fra Frp frontet skolebesøkene i mediene.
På forhånd ble det i flere politidistrikt altså planlagt at tjenestepersoner i politiuniform skulle stå på stand og dele ut profileringsartikler og brosjyrer fra Norsk narkotikapolitiforening. På papiret er NNPF en ekstern interesseorganisasjon som politietatene ikke skal ha noen rolle i, men skillet var vanskelig å få øye på før skolebesøkene:
«2 politibetjenter fra U18. De har med seg materielle fra NNPF», var planen på Godalen videregående skole i Rogaland. I Bodø var tre «tjenestemenn» satt opp av politiledelsen til å formidle materiellet fra NNPF på stand.
I 2022 pågår det full granskning av politiets bånd til NNPF, som nå er kjent som en kontroversiell lobbyorganisasjon som har en rekke av de politiske partiene på Stortinget som meningsmotstandere.
Men Filter Nyheters gjennomgang av innsyn i dokumenter, intern korrespondanse i politiet og mediedekning av NNPF viser hvordan dobbeltroller, eksklusive avtaler og uklarhet om når NNPF-medlemmer representerer politiet har vært velkjent i justis-Norge i mange år før myndighetene erkjente problemstillingen.
Ba politiet samarbeide med NNPF
Året etter de nevnte skolebesøkene i 2015, utvidet Justisdepartementet markeringen for narkotikafrie skoler, og besluttet på ny at både politiet og NNPF skulle være en del av Politidirektoratets opplegg.
Politiets plan fra 2015, inkludert formuleringene om de uniformerte politibetjentene, ble brukt som mal.
Denne gangen dukket justisminister Anundsen opp på Stovner videregående skole, 13. september 2016, sammen med Jan Erik Bresil i Norsk narkotikapolitiforening. Justisdepartementets innsalg til mediene var en fersk undersøkelse om at «20 prosent av gutta som går i tredje klasse på videregående skole har prøvd hasj eller marihuana».
NNPFs lokallag stilte igjen opp ved en rekke skoler både for å holde foredrag og dele ut brosjyrer fra kampanjen «Bry Deg – si nei til narkotika».
«Bry deg» er NNPFs merkevare og viktigste profileringskampanje, som i praksis pågår i samarbeid med politiet.
På markeringen ved Sam Eyde videregående skole ble Torbjørn Trommestad, politimann i Arendals forebyggende avdeling, intervjuet av NRK iført både NNPFs «Bry Deg»–t-skjorte og politiskilt hengende rundt halsen.
I august i fjor begrunnet Anders Anundsen NNPFs deltagelse med at de drev «et usedvanlig godt informasjon- og forebyggingsarbeid i kampen mot ulovlige stoffer i Norge», overfor Fædrelandsvennen.
Samtidig poengterte den avgåtte justisministeren at NNPFs syn på narkotikapolitikk på dette tidspunktet var delt av et flertall på Stortinget.
Harde fronter
Men skolebesøkene har ikke vært ukontroversielle. Både NNPFs ruspolitiske linje og det faglige grunnlaget for holdningskampanjer og kursvirksomhet har vært omstridt lenge – også internt i politiet.
Det var tilfellet også før NNPF ble kjent for å være iherdige motstandere av Solberg-regjeringens forslag til rusreform.
Norsk narkotikapolitiforening vektlegger forbud og straff som nøkkelfaktorer i rusforebygging. (Samtidig tar den i dag til orde for at de som er tungt rusavhengige, skal kunne få en mildere straffereaksjon i form av påtaleunnlatelse).
En gruppe politiansatte som ikke var enige i NNPFs linje, stiftet i 2017 organisasjonen LEAP Scandinavia. De knyttet seg til det internasjonale «Law Enforcement Against Prohibition»-nettverket som deler deres syn på avkriminalisering.
– Våre meninger er diametralt forskjellige fra det som har vært politikken i politiet fram til nå, forteller Bård Dyrdal, lederen av LEAP Scandinavia, som selv har Oslo-politiet som arbeidsplass.
Paul Larsson, professor og kriminolog ved Politihøgskolen, mener bråket rundt NNPF har synliggjort to ulike problemstillinger i politiet:
– Det ene er innflytelsen NNPF har fått i norsk politi. Det andre er den vektleggingen som har vært av narkotika i norsk kriminalpolitikk, hvor politiet har vært aktør. De to tingene har gått parallelt, sier Larsson til Filter Nyheter.
Også han er nå medlem av NNPFs «mot-forening» LEAP.
LEAP Scandinavia har i dag omtrent 40 medlemmer fra politiet, mens mer enn 2 800 politiansatte var registrert som NNPF-medlemmer i 2020.
De fleste av NNPF-medlemmene fra politiet jobber i førstelinje med operativ tjeneste. Andre NNPF-ere jobber hos påtalemyndigheten, i Tolletaten, Kriminalomsorgen og Forsvaret.
Adresse: Politihuset
Tross navnet er ikke Norsk narkotikapolitiforening på noen måte en del av politietatene, men tidligere justisminister Monica Mæland (H) har sagt at hun forstår at folk kan ha slitt med å skille mellom dem.
I mer enn 20 år oppga NNPF Politihuset i Oslo som sin egen kontoradresse. Andre lokallag hadde lignende ordninger med å oppgi adresse og telefonnummer til politikontorene i sine respektive politidistrikt.
Slik framsto det både i offentlige registre og for utenforstående som ville ta kontakt med foreningen.
NNPF har senere begrunnet dette med at mange av medlemmene deres må ha skjult adresse på grunn av deres daglige arbeid. Da ordningen ble kritisert i offentligheten i 2019, begynte en prosess der alle lokallagene også skulle oppgi NNPFs hovedkontor i Oslo, en adresse utenfor politihuset.
Fra skanse til skanse
Da detaljerte anklager fra rusliberale aktivister og stadig nye medieavsløringer om mulig rolleblanding i fjor presset fram en granskning av politiets roller i NNPF, oppsto det et problem i Politidirektoratet (POD): Også i etaten som er politidistriktenes overordnede, hadde en rekke ledere og saksbehandlere medlemskap i den ruspolitiske foreningen.
«Etter det jeg nylig har fått opplyst er det rundt 10 ansatte i POD som er medlemmer av NNPF – dette kan også problematiseres i fortsettelsen. Jeg ber således om at JD overtar oppgaven med å peke ut et utvalg, samt utferdige mandatet», skrev politidirektør Benedicte Bjørnland i en e-post til Justisdepartementet 20. juli 2021.
Først hadde planen vært at POD selv skulle håndtere undersøkelsene internt. Etter flere klager på at direktoratet selv ikke ville være uavhengige nok, besluttet politidirektøren å sette ned et eksternt utvalg. Men i fjor sommer ble det stadig tydeligere hvorfor det ikke kunne være Politidirektoratet som skulle legge premissene for granskningen.
Utvalget som til slutt ble oppnevnt av Justisdepartementet har frist for å levere sin utredning 1. oktober 2022 – og de har mye å undersøke.
Politiansatte tatt av andre arbeidsoppgaver for å holde NNPF-kurs
Noe av det som kan havne på utvalgets bord, er et brev Politidirektoratet sendte ut til fem norske politidistrikter 27. mars 2015.
Der fikk politimestrene beskjed om å frita politiansatte fra deres daglige arbeid, slik at de kunne være instruktører for Norsk narkotikapolitiforening.
Sju NNPF-medlemmer ble pekt ut for å «bistå i opplæringsøyemed».
Direktoratet ønsket et «tettere strategisk samarbeid» med den eksterne foreningen.
«Det er Politidirektoratets syn at NNPF sitt arbeid vil bidra til kompetanseheving i politidistriktene. For å formidle denne kunnskapen ut i politidistriktene er NNPF avhengig av fagressurser i enkelte politidistrikt som allerede besitter den nødvendige kompetansen», heter det i brevet.
I løpet av de neste to årene brukte de sju nevnte NNPF-representantene i perioder arbeidstiden sin for å holde kurs i doping for politifolk i hele landet – på oppdrag fra Politidirektoratet.
Løsningen er oppsiktsvekkende både fordi politiet ser ut til å ha overlatt etterutdanning av politifolk til en interesseorganisasjon og siden NNPF skulle være en forening som drives på «frivillig basis».
Samtidig har det vist seg at flere POD-ansatte som har behandlet saker med NNPF selv er medlemmer av organisasjonen.
På begge sider av bordet
NRK har belyst at en av dem som jobbet med å behandle NNPFs dopingkurs fra Politidirektoratets side i 2017, Øyvind Buraas, selv var varamedlem i NNPF-styret på dette tidspunktet. Et par år tidligere var han foreningens leder.
Ifølge VG var ikke dette første gang Buraas satt på begge sider av bordet i saker mellom Politidirektoratet og NNPF. Da en klage på nettopp rolleblandinger mellom politiet og den frivillige foreningen ble tatt opp under et orienteringsmøte mellom NNPF og politiet i desember 2016, var Buraas med som én av Politidirektoratets representanter. I møtereferatet ble klagen kun nevnt med to setninger, der det sto at: «det er viktig å være bevisst i forhold til roller. Man må ha et bevisst forhold til når man representerer politi og når man er Nnpf.»
Buraas svarte i august at det var full åpenhet om hans rolle i NNPF, og at han fra 2016 til 2018 hadde et vikariat i direktoratet for å jobbe med forebygging. Filter Nyheter har nylig vært i kontakt med Buraas, som ikke ønsker å gi noen ytterligere kommentarer på grunn av den pågående granskningen. (I dag er han verken medlem i NNPF eller ansatt i Politidirektoratet).
«Det forutsettes at du er medlem før du møter på fagdagen»
Når NNPF i dag kan skryte av nærmere 3 000 medlemmer i politiets rekker, er noe av bakgrunnen at medlemskap for mange politifolk har vært synonymt med etterutdanning – der politifolkenes sjefer er blant foredragsholderne.
Forholdet mellom NNPF og selve politietatene har vært så nært at de har samarbeidet om både invitasjoner, påmelding, foredragsholdere og stands på den stadig mer omstridte foreningens arrangementer.
Da NNPFs leder i Oslo, Jan Erik Bresil, i mars 2018 inviterte til foreningens «gratis fagdag» skjedde det på fellesmail til alle i politidistriktet.
Hovedattraksjonen var Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold, foredrag av Kripos, statusrapporter fra ulike politiavdelinger og politifolk som viste fram ulike narkotikatyper. NNPF lokket også med «utstillere med tjenesterelatert utstyr og tilbud».
I invitasjonen framgikk det at ledere på Politihuset kunne melde på flere samtidig og at det på Politihøgskolen var ansatte som tok seg av påmeldingen for studentene: «B2 studenter er velkommen og trenger ikke melde seg på – Vi får liste fra veiledere.»
Invitasjonen til de politifaglige foredragene og politimesterens innlegg ble brukt til å rekruttere nye medlemmer til NNPF blant de politiansatte. «Det forutsettes at du er medlem før du møter på fagdagen. Medlemskap koster 300,- i året som trekkes automatisk fra lønnen din.», skrev Bresil i e-posten, som Filter Nyheter har fått tilgang til.
På spørsmål til NNPF om de så på slike fagdager som en anledning for rekruttering, svarer generalsekretæren i dag:
– En viktig del av vårt frivillige arbeid er å dele fagkunnskap om narkotika lokalt gjennom gratis fagdager. Vi har også ved enkelte anledninger tilbudt dette til politistudenter, men det er først inntil nylig at politistudenter i det hele tatt har kunnet bli medlem av vår forening, skriver Kristine Olsen Moss i en e-post.
Ordningen der medlemskontingenten i interesseorganisasjonen NNPF trekkes direkte fra lønningen i politiet – noe som vanligvis er forbeholdt fagforeninger – har pågått i mange år og har vært velkjent internt. Først i juli 2021, da det kokte rundt NNPF i mediene, ble ordningen stanset av Politidirektoratet, i påvente av granskningen.
– Vi ser naturligvis at det kan ha bidratt til å skape utydelighet, og vi rydder nå opp i det, sa assisterende politidirektør Håkon Skulstad til NRK.
NNPF-fagdag for politistudentene
Våren 2018 sto NNPF på programmet under Oslo politidistrikts praksis for andreårsstudentene ved Politihøgskolen. Den eksterne, ruspolitiske foreningen var ansvarlige for å holde både foredrag og fagdag om narkotika.
– Politihøgskolen er tilbakeholdne med å anbefale bruk av interesseorganisasjoner til slike temadager, men det vesentlige må være det faglige innholdet og kvaliteten, skriver Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen, i en e-post til Filter Nyheter.
Ifølge Oslo politidistrikt var det, såvidt de er bekjent, obligatorisk oppmøte på fagdagene om narkotika fram til 2018. Da var Politihøgskolen blitt oppmerksom på at det var ulik praksis rundt opplegget i politidistriktene.
Derfor ga høyskolen beskjed om at fagdager der interesseorganisasjoner deltar – uten tilknytning til læringsutbytte eller emner – fra nå av skulle være frivillige og ikke obligatoriske.
Året etter ble det derfor frivillig oppmøte på fagdagen om narkotika, med bidrag fra NNPF. Etter 2019 har ikke narkotikakunnskap vært et tema på fagdagene, fordi det ikke har vært beskrevet i Politihøgskolens programplan, opplyser Unni Grøndal, pressesjef i Oslo politidistrikt.
– En «kvasi-vitenskapelig» fremgangsmåte
Norsk narkotikapolitiforening ble stiftet i 1991. Foreningen fikk den gang raskt anerkjennelse som en kunnskapsleverandør innen rusfeltet, både av politiledelsen, påtalemyndigheten, justisministre og i media.
– De har vært i en sentral posisjon for å påvirke. Etter hvert har innflytelsen blitt større og større, ikke minst fordi de har bygd seg opp et veldig stort lokallagsapparat, forteller Birgitte Ellefsen, historiker og førsteamanuensis ved Politihøgskolen. For tiden forsker hun på NNPFs rolle i media fra 1991 til 2021.
I tillegg til engasjementet for holdningskampanjer og utadrettede foredrag, har NNPF lagt mange av premissene for et konsept som norske politifolk kjenner som «Tegn og symptomer».
I starten besto metoden av seks tester man kunne ta for å identifisere om en person var ruspåvirket eller ikke. Blant annet handlet det om å se på den mistenktes pupiller, puls og balansekontroll.
Teknikken utvidet seg etterhvert til å bli et eget fag, men er faglig omstridt.
Bård Dyrdal sier at dersom en person virket ruset på noe annet enn alkohol, kunne politiet uten videre ta en slik test.
– En tegn og symptomer-test er en «kvasi-vitenskapelig» fremgangsmåte som brukes for å styrke mistankegrunnlaget og få adgang til ytterligere tvangsmiddelbruk. I dag kan man ikke gjennomføre denne testen uten å ha skjellig grunn til mistanke. I tillegg må den som undersøkes gjøres kjent med sine rettigheter, sier lederen av LEAP Scandinavia.
NNPFs tredagerskurs, «Tegn og symptomer på narkotikamisbruk», har i flere år vært blant deres mest etterspurte kurs.
«Likhetstrekk» og felles pensum
Det siste året har Politihøgskolen også blitt kastet inn i NNPF-debatten fordi høyskolen – i likhet med NNPF – tilbyr kursing i «Tegn og symptomer»-metoden.
NNPF og Politihøgskolen deler blant annet samme pensumbok:
Høyskolens nettbaserte kurs, hvis fulle navn er «Tegn og symptomer på bruk og påvirkning av narkotika og andre rusgivende stoffer», ble formelt godkjent i 2013 og tilbys som videreutdanning.
– Kurset er ikke utviklet av Politihøgskolen, men primært av politifolk ved Oslo politidistrikt, påpeker Paul Larsson ved Politihøgskolen.
I startfasen var det flere likhetstrekk mellom de to kursene. Ivar Husby, politiinspektør ved Politihøgskolen, forklarte i et åpent dokument at årsaken var at kursene var utviklet av samme person. I 1993 lærte nemlig Arne Sundvoll, som da var lensmannsfullmektig i Kristiansand, om metoden i USA.
Da Sundvoll kom tilbake til Norge presenterte han teknikken for både politiet og Justisdepartementet. Først innledet han et samarbeid om å utvikle et kurs i Tegn og symptomer med NNPF, og senere med Politihøgskolen – i samarbeid med daværende politioverbetjent Ole Vidar Øiseth. Både Øiseth og Sundvoll er i dag æresmedlemmer i NNPF.
Ifølge Husby har nesten alle polititjenestemenn i Norge gjennomført tegn og symptom-utdanningen.
Avviser at kursene ligner
Både NNPF og Politihøgskolen avviser at kursene ligner.
– Studiet ved Politihøgskolen og vår forenings kurs i narkotikakunnskap er helt forskjellig i omfang, oppbygging, målgruppe og innhold. Våre kurs retter seg ikke mot politiet, skriver Kristine Olsen Moss i NNPF. (NNPFs målgruppe er personer som jobber i førstelinje med avdekking av ruspåvirkning, for eksempel verneombud og personalledere.)
Politihøgskolen påpeker at litteraturen på studiet deres består av mer enn den ene pensumboka de deler med NNPF. Foreningen har heller ingen rolle i studiet på Politihøgskolen, og undervisningen skjer under ledelse av en fast ansatt faglærer. Ifølge høyskolens rektor, Nina Skarpenes, springer faget ut fra et behov i politietaten, i likhet med mange av deres studier.
– Dette startet som et kurs, og ble senere videreutviklet til et studie på 7,5 studiepoeng med de krav til faglighet det medfører.
Rektor: – Stort rom for ulike meninger hos oss
Åsmund Birkeland er lektor ved Politihøgskolen og forkjemper for en mer liberal ruspolitikk. Overfor VG har han problematisert at Jan Erik Bresil, som lenge har vært en profilert skikkelse i NNPF, underviser i Tegn og symptomer på Politihøgskolen. Nina Skarpenes skriver til Filter Nyheter at Bresil er ansatt på grunn av faglige kvalifikasjoner:
– Han har lang erfaring innen forebygging, blant annet, og han har mastergrad. Det viktige her er også at han, som alle andre fagansatte, håndterer de ulike rollene på en god måte.
Politihøgskole-rektoren sier hun legger til grunn at alle fagpersoner evner å skille mellom rollen som fagansatt og privatperson.
– Alle har rett til å engasjere seg politisk, selvfølgelig også innen de samme områdene man har sitt fagfelt. Det viktige, slik jeg ser det, er hvordan man utøver rollen sin, og at det er ryddige linjer. Dersom vi får indikasjoner på at våre studier er en arena for politisk påvirkning og private agendaer, vil dette bli diskutert med den enkelte.
Mener ansvaret ble delegert til NNPF
Pensjonerte Erling Børstad har arbeidet med forebygging både i Justisdepartementet, Politidirektoratet, på Politihøgskolen og som utegående politibetjent.
Han mener Tegn og symptomer-faget på Politihøgskolen langt på vei la premisser for politiets håndtering innen narkotikafeltet – uten at kurset var tilstrekkelig faglig fundert.
– Justisdepartementet og Politidirektoratet delegerte dette ansvaret til NNPF. Selv om det ikke er tenkt slik, er det slik det har fungert. Det har vært for lite kvalitetssikring av utdanningstilbudet, sier Børstad.
Børstad har vært med i oppstarten av den frivillige organisasjonen Politiets kriminalitetsforebyggende forum, der han nå er utnevnt som æresmedlem, og han har vært med i LEAP Scandinavia. Han har lenge vært kritisk til NNPFs forebyggingslinje:
– De ser på trusselen om straff i forlengelse av forebygging. Da kan vi heller diskutere om vi skal forebygge, men disse to tingene kan ikke blandes.
Til dette svarer Politihøgskolen at studiet er kvalitetssikret «i tråd med deres kvalitetssystem» og revidert i august 2021. De har aleneansvar for både innhold og gjennomføring, understreker rektoren.
– Som rektor vil jeg være forsiktig med å gå inn i det faglige, men jeg er selvfølgelig klar over at dette feltet er omstridt og at det er mange meninger. Det er naturlig og viktig at flere perspektiver kommer frem, skriver Skarpenes.
Kristine Olsen Moss skriver at NNPF «står for en godt faglig fundert politikk som beskytter samfunnet» på linje med «de fleste tunge faglige høringsinstanser». Hun begrunner NNPFs narkotikapolitiske linje med at samfunnet i stor grad baserer seg på troen om at lover skal virke normdannende.
– Det er klart at vi både må kunne forebygge at de fleste starter en ruskarriere gjennom normer, og samtidig forebygge at de som har falt utpå fortsetter å skade seg selv, sier Moss.
Videre skriver hun at «både Larsson, Dyrdal og Børstad» er sentrale medlemmer av LEAP Scandinavia, som representerer et annet ruspolitisk syn enn NNPF, og hun mener kritikerne Filter Nyheter har valgt å intervjue «virker å ha en agenda» med måten de uttaler seg.
NNPF fikk betalt for å kurse regjeringens sikkerhetsvakter
Enkelte år har NNPFs inntekt for salg av kursvirksomhet til næringslivet ligget på omtrent én million kroner. Overskuddet har ifølge årsrapportene vært en viktig inntektskilde for å subsidiere utgiftene til den årlige Utdanningskonferansen, som arrangeres hver høst.
I tillegg til inntekter fra oljeselskaper og andre bedrifter som vil lære seg politiets metode for å avdekke rusede personer, har også det offentlige betalt store beløp for at politifolk skal holde kurs på fritiden.
I 2014 solgte Norsk narkotikapolitiforening sine tjenester til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og fikk en kontrakt verdt en halv million kroner for å kurse regjeringskvartalets sikkerhetsvakter i «narkotikalære».
Avtalen med NNPF ble inngått uten å lyse ut anbud. Begrunnelsen var politikompetansen til kursholderne:
«lnstruktørene hos NNPF har praktisk erfaring fra operativ tjeneste (…) DSS anser at denne kunnskapen og erfaringen klart skiller de fra andre aktører i markedet, og at man i praksis står overfor en eneleverandørsituasjon ut i fra kravspesifikasjonen som foreligger», skriver DSS i en anskaffelsesprotokoll Filter Nyheter har fått innsyn i.
Riksadvokaten og polititopper med på laget fra starten
Norsk narkotikapolitiforening har siden stiftelsen i 1991 vært nært forbundet med noen av justis-Norges øverste ledere.
I sitt eget medlemsblad har NNPF tidligere beskrevet hvordan politimesteren i Oslo, Willy Haugli, var rådgiver i forbindelse med etableringen, at daværende kriminalsjef Truls Fyhn ledet stiftelsesmøtet og at riksadvokaten – den gang Georg Fredrik Rieber-Mohn – ga «en god klapp på skulderen» til den nye foreningen.
Hans etterfølger, riksadvokat Tor-Aksel Busch, var nær fast inventar på NNPFs årlige Utdanningskonferanse, fram til han pensjonerte seg. Nå er han æresmedlem i NNPF.
«Hans engasjement og glød i kampen mot narkotika er kraftig og ekte. Han har i alle år vært en viktig støttespiller for NNPF generelt og utdanningskonferansen spesielt», var beskrivelsen av påtalemyndighetens daværende toppleder i NNPFs medlemsblad Motgift i 2009.
(Busch har ikke besvart Filter Nyheters henvendelser om NNPF).
Også daværende tolldirektør Bjørn Røse ga sin «fulle støtte» og sin «oppriktige mening» om viktigheten av foreningen dette året:
– Jeg tar bare på meg finuniformen til viktige møter, sa Røse til Motgift i forbindelse med konferansen.
– En revolusjon
Ved oppstarten for 30 år siden leverte foreningen på signalene som kom fra både politiet og politikere, om å legge inn enorme ressurser i «kampen mot narkotika».
Strafferammen for narkotikaforbrytelser økte fra 6 måneder til hele 21 år i perioden 1965–1984. Utover 90-tallet fortsatte likevel bruken av narkotiske stoffer å øke.
Samtidig skjøt politiets egne anmeldelser av narkotikasaker til værs. Fra 1993 til 2001 ble anmeldelser av narkotikakriminalitet firedoblet – fra ca. 12 000 til 46 000.
– Ingen kan si dette representerer de reelle økningene i bruk blant unge. Tallet er en ren refleksjon av økt ressursbruk på feltet, sier Paul Larsson ved Politihøgskolen.
– Det handler om klimaet som var på den tiden der. Man trodde fullt og fast på straff for å forsøke å få kontroll på narkotikakriminaliteten, utdyper han.
| 1993 | 1996 | 2001 | 2004 | 2009 | 2013 | 2017 |
| 12 714 | 26 532 | 46 251 | 37 259 | 39 280 | 47 286 | 33 585 |
| 1985 | 1995 | 2001 | 2007 | 2013 | 2016 | 2020 |
| 45 | 143 | 405 | 275 | 234 | 275 | 324 |
I tiden rundt NNPFs stiftelse var Uropatruljen blant politiets mest prestisjefylte og actionfylte avsnitt å bli tatt opp i. Den oppsøkende patruljen i Narkotikaseksjonen skulle knekke omsetningen av illegale rusmidler ved å bygge opp et «skrekkimage». «Uromodellen» var å skape usikkerhet og uro blant rusbrukere og langere på gateplan, og å jobbe opp mot informanter med skjulte metoder.
– Det var hemningsløst, for å si det rett ut. De var inspirert av dansk politi, der det også var ganske tøffe tak. Sivilkledd politi som fikk store friheter i arbeidet sitt, sier Larsson.
Men kriminologen er klar på at politiets satsning med høyere gateaktivitet og pågripelser av narkotikabrukere, ikke skjedde på grunn av NNPF:
– Men det er klart at i et sånt klima vokser en slik organisasjon. Mange i politiet trekkes inn i dette arbeidet. Det var en revolusjon, det var kjempestort.
I dag er situasjonen ganske annerledes. For rundt fire år siden ble daværende helseminister, Bent Høie (H), den fremste talsmannen for avkriminalisering, og slo fast at politiet ikke bør ha noen rolle når det kommer til brukermengder narkotika.
Synet på helsehjelp versus straff og alvorligheten av stoffer som cannabis hadde endret seg så mye at NNPF var endt opp som en lobbyorganisasjon på motsatt side av en borgerlig regjering, i en av de mest opphetede debattene i norsk politikk.
Advarte om potensielle rolleblandinger
Spørsmålene rundt politiets rolleforståelse i samspill med NNPF er over tjue år gamle.
Allerede ved tusenårsskiftet advarte daværende ekspedisjonssjef Vidar Refvik i Justis- og beredskapsdepartementet om noen av de potensielle rollekonfliktene som nå er under granskning.
Refvik påpekte at det ville «fremstå som underlig» dersom én og samme person i sin ordinære arbeidstid «opptrer som tilsett i et politidistrikt, mens den samme tjenestemannen i en annen sammenheng opptrer som medlem av NNPF, i noen sammenhenger også mot vederlag», skrev han i et brev gjengitt i NRK.
Ekspedisjonssjefen var tydelig på at det ville være «lite hensiktsmessig» å finansiere interesseforeningen via politiets driftsbudsjett. Likevel fikk NNPFs store årlige arrangement – Utdanningskonferansen – støtte gjennom nettopp denne posten i flere år.
Tidlig på 2000-tallet, da Paul Larsson ledet Seksjon for analyse og forebygging i Politidirektoratet, stilte han spørsmål til ledelsen om «bukken-og-havresekken»-problematikken knyttet til politiet og NNPF.
Han var kritisk til at nøkkelpersoner som arbeidet med å lage handlingsplaner og narkotikastrategier i politiet, ofte hadde tette bånd til den frivillige foreningen, og at man kunne lese NNPFs ideer i planene.
– Jeg fikk beskjed at de var eksperter på dette her innen norsk politi. Det fikk jeg høre fra toppen, det var et innarbeidet syn. Det ble ansett som logisk at representanter for en privat organisasjon ble satt til å skrive handlingsplaner og strategier, sier Larsson til Filter Nyheter.
«Ufine» mot meningsmotstandere
Å uttale seg kritisk til den rådende narkotikapolitiske linjen i politietaten, og NNPFs, var som å «få passet sitt påskrevet» for flere forskere og politiansatte, mener Politihøgskole-professor Larsson.
«Dette henger ikke på greip», var kommentaren fra tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch om at Willy Pedersen, hadde snudd i synet på legalisering av hasj. Også en representant i NNPFs svenske søsterforening skrev en analyse om «professoren som gikk seg vill» etter Pedersens tale på Utdanningskonferansen i 2009.
Bård Dyrdal mener NNPF til tider har vært ufine mot meningsmotstanderne sine. Da han selv stiftet LEAP Scandinavia, som et motstykke til NNPF, ble han beskyldt for å være både illojal og uansvarlig.
Larsson på sin side opplevde det som å stå i stormen i drøye tre år, da han fra sin posisjon på Politihøgskolen begynte å ta offentlig til orde for at straff mot rusavhengige burde opphøre:
I 2001 sendte NNPFs lokallag i Asker og Bærum ut et brev der de ba om en avklaring på om professorens syn ble delt av høyskolen – både om norsk narkotikapolitikk var feilslått, og om høyskolen var for legalisering av cannabis. Hvis svaret på dette var nei, som foreningen «trodde og håpte», ba de om at Politihøgskolen var «tydelig i media».
Lars Holmen, som i 2013 var generalsekretær i NNPF, mente professorens utspill på radiokanalen P4 lignet mer på «salmesang fra et forsmådd og lett hallusinerende englekor», enn som seriøs forskning. «Hymnen «La meg røyke min hasj i fred, amen» kunne kanskje gått som passende bakgrunnsmusikk til innslaget!», skrev Holmen.
Samme år poengterte NNPFs årsrapport at de ikke var fornøyde med hvordan «enkelte» forskere på Politihøgskolen ytret seg i media. «Selv om forskningen er fri, mener NNPF det er viktig at en institusjon som Politihøgskolen er balansert i hva som formidles», skriver foreningen.
Larsson mener at på den tiden var takhøyden så lav, at hvis man i det hele tatt sa noe i mot, så skulle det fryktelig lite til for å bli skjelt ut.
– Det er mange som har ønsket debatt om dette. Men når du blir betegnet som Quisling, nærmest, fordi du har et annet syn, er det ikke hyggelig i det hele tatt. Men det var realitetene. Jeg tenkte etter hvert at jeg bare sier det som det er. Jeg er forsker. Jeg orker ikke jatte med, sier Larsson nesten ti år etter.
Et «noe vel malerisk bilde»
NNPF sier de ikke kjenner seg igjen i påstanden om at de som forening har vært ufine mot meningsmotstandere.
– Som de fleste andre tilstreber vi å være både saklige og høflige i rusdebatten, skriver Kristine Olsen Moss, generalsekretær i NNPF i en e-post til Filter Nyheter.
Lars Holmen, som sluttet i NNPF for omtrent tre år siden, skriver i en e-post til Filter Nyheter at innlegget fra 2013 var en kommentar til «et svært ubalansert radiointervju». Men han poengterer at kritikken gikk vel så mye i retning mot Politihøgskolen:
– Sett i ettertid vil jeg si at innlegget gir et relativt greit, om enn kanskje noe vel malerisk bilde av hvordan jeg vurderer professorens bidrag til forebygging av rusproblemer i samfunnet, skriver Holmen.
Politi og frivillig i samme kampanje
I granskningsutvalgets mandat står det at de skal vurdere om politiet og politiansatte i NNPF, i møte med ulike samfunnsaktører, har vært tilstrekkelige bevisste på at de representerer en privat organisasjon – og ikke politiet.
Én av problemstillingene er NNPFs kjente holdningskampanjer.
Over hele landet har NNPF holdt folkemøter med råd om hvordan foreldre skal håndtere barnas mulige møte med rus. Et av disse møtene het først «Barnet DITT ruser seg», før det endret navn til «Ruser barnet DITT seg?». I de ulike «Bry deg»-kampanjene stiller ofte tjenestepersoner – som gjerne er medlemmer i NNPF – opp i uniform på foredrag og på bilder i lokalmedier som omtaler kampanjene.
Det kanskje mest kontroversielle «Bry deg»-konseptet har vært en utelivssatsning mot narkotika der både politiet og kommunene har involvert seg i å få utesteder til å signere «kontrakter» med NNPF. Ett av punktene i kontrakten, som har blitt hengt opp som plakater på utestedene, har vært å forplikte seg til å bortvise gjester som bærer «klær og effekter som kan fremstå som reklame for ulovlige rusmidler».
I lokale medier har politiledere i politirollen frontet kampanjen utad.
– Det var ett sted som takket nei, men som nylig gikk konkurs, så nå er alle med, uttalte en politioverbetjent til Telemarksavisa i 2016.
I en årsberetning i NNPF i 2015 påpekte organisasjonen selv at «flere politidistrikter har Bry Deg som en del av sin forebyggende strategi».
– NNPF-arbeid er dugnad
På Haugalandet var 2018 det tolvte året på rad politiet besøkte videregående skoler for å oppfordre russen til å holde seg unna narkotiske stoffer.
I omtalen av arrangementet på politiets eget intranett ble Torbjørn Nervik presentert som «politioverbetjent» og «leder for etterforskningsavdelingen ved Haugesund politistasjon». På spørsmål fra Filter Nyheter sier Sør-Vest politidistrikt likevel at Nervik representerte den narkotikapolitiske foreningen ved skolebesøket.
Etter å ha holdt foredrag, ble Nervik fotografert sammen med russepresidenten som sa han ville ta med seg rådene fra «politiet» videre – begge ikledd NNPFs «Bry Deg» t-skjorte. Resten av russekullet kunne hente med seg gratis t-skjorter, klistremerker og strykemerker til russeklærne fra NNPFs Bry Deg-kampanje.
Torbjørn Nervik sier til Filter Nyheter at personen som skrev artikkelen for politiets intranett, nok ikke kunne nok om temaet da han selv ble presentert med polititittelen. Han påpeker også at russestyrene blir innkalt til et møte i forkant av informasjonsmøtene, der de blir fortalt tydelig hvem og hva NNPF er.
Lokalt har Nervik vært en velkjent politioverbetjent som opp gjennom årene har holdt utallige foredrag om forebygging – både som politi og gjennom NNPF, forteller han:
– I forbindelse med Bry Deg Russ-konseptet har jeg vanligvis stilt som NNPF-representant og har da alltid stilt i NNPF-tøy. Men jeg har også deltatt som politiets representant og da i uniform, mens en annen fra lokallaget har deltatt som NNPF-representant, skriver Nervik i en e-post til Filter Nyheter.
Nervik sier at han, og de andre som har vært med på møter som NNPF-representanter, har sørget for å gjøre dette på fritiden.
– Jeg har avspasert en haug med timer, men jeg har også tatt ut feriedager for å kunne gjøre dette på fritiden, nettopp for at ingen skulle beskylde meg for å ha gjort dette i arbeidstiden. NNPF-arbeid er dugnad. Ved hvert eneste møte fortelles det både skriftlig og muntlig om hvem som er på møte, hvem samarbeidet er mellom og hva formålet vårt er.
Nerviks erfaring er at Bry Deg Russ-opplegget har vært nyttig for å møte problemer knyttet til russefeiringa, og han forklarer at politiet ikke ville hatt mulighet til å skaffe penger til å gjennomføre et slikt opplegg for skolene alene. NNPFs økonomiske støttespillere, blant annet Lions-klubbene, har bidratt til å kjøpe inn Bry Deg-materiell til ca. 80 000 kroner årlig.
– Det viktigste med dette materiellet er at det er ment som hjelp til selvhjelp. Vi vil påstå at mange russ som gjennom å bruke Bry Deg-artikler viser overfor andre at de har tatt stilling til narkotikabruk, og således ikke er interessert i å få tilbud om noe narkotika. Dette får vi årlig tilbakemeldinger om at fungerer.
– Hovedfokus for oss er at russen må passe på seg selv, men også at medruss må tørre å ta ansvar når de ser noen oppføre seg dumt, sier han.
Edgar Mannes, driftsenhetsleder for Haugesund og Karmøy, beskriver foredraget på Vardafjell som del av oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet året før, og at budskapet Nervik formidlet våren 2018 var i tråd med «Narkotikafrie skoler»-opplegget.
– Jeg finner det ikke problematisk at vi også da etterlevde de pålegg vi til enhver tid får fra departementet og direktoratet. Jeg vil overlate til våre oppdragsgivere å kommentere ytterligere angående om det eventuelt har blitt problematisk i ettertid, skriver Mannes i en e-post til Filter Nyheter.
Ville sensurere valgkampmateriell
Både NNPF og politiet var også involvert da Venstres ungdomsparti i 2019 brukte en tegning av en joint sammen med legaliserings-slagord på bannere, flyveblader og buttons under valgkamp på videregående skoler.
Én av dem som grep inn var lensmannen ved Værnes lennsmannsdistrikt, også medlem av NNPF, som kontaktet rektoren ved en lokal skole fordi han mente Unge Venstres virkemiddelbruk «gikk for langt». «Politiet har ingen anledning til å forby dette, men det kunne hende at skolen hadde et ordensreglement som kunne si noe om det», uttalte politimannen til Filter Nyheter, og avviste samtidig at han representerte NNPF «i denne sammenhengen».
Samtidig la NNPF press på utdanningssjefer andre steder i landet med en tilsvarende argumentasjon og foreslo at de skulle benytte en paragraf i opplæringsloven for å begrunne sensuren av politikerne.
Flere fylkeskommuner instruerte skolene til å nekte ungdomspartiet det som ble definert som «aktiv agitering» for cannabis-legalisering.
NNPF-er Torbjørn Nervik, som på dette tidspunktet var blitt pensjonist, skrev i etterkant en e-post til flere skoleledere der han skrev at «da har Unge Venstre møtt veggen i Bergen, nærmere bestemt på Nordahl Grieg VGS». Videre at:
«De stilte med en «broiler fra Oslo» (elevinspektørens beskrivelse) som brysket seg med å henvise til ytringsfrihet osv. Fikk pent beskjed om å pakke cannabis-plakatene sine tilbake i bilen, eller la være å delta på skoledebatten. Inspektøren stilte forøvrig i sin Bry Deg hettegenser, som seg hør og bør!».
– Jeg sendte e-posten til de jeg hadde kontakt med på skolene lokalt og som jeg oppfattet var bekymret for at Unge Venstre skulle komme på deres skole. E-posten ble sendt etter et oppslag i ei avis i Bergen og jeg refererte bare det som var budskapet der, sier Nervik.
Han sier også at det var skolenes vurdering at Unge Venstres materiell var uønsket.
– Om ikke materiell med «legalize it» er aktivt agiterende, så vet ikke jeg. Det var undertegnede som var i kontakt med Rogaland fylkeskommune, da vi hørte Unge Venstre reise rundt med dette materiellet og jeg tror ikke så mange andre fylkeskommuner ble kontaktet av NNPF. Det viste seg at Rogaland fylkeskommune allerede var varslet fra annen fylkeskommune, som hadde hatt besøk og hadde forberedt seg på håndteringen av valgkampen.
Millionstøtte fra offentlige midler
Norsk narkotikapolitiforening har mottatt mange millioner kroner i offentlig støtte øremerket den årlige Utdanningskonferansen.
Fra 1994 til 2013 ga Justisdepartementet totalt 1,2 millioner kroner til konferansen. Pengene skulle vært lyst ut via en tilskuddsordning, slik at alle organisasjoner kunne hatt like muligheter til å søke fra samme pott. Først i 2014 ble pengepotten utlyst på riktig måte.
I perioden 2001–2018 overførte Politidirektoratet nesten 3 millioner kroner og ga 100 000 kroner i gave til konferansen ved 25-årsjubileet. (Andre «politifaglige» organisasjoner fikk også denne støtten fra politidirektoratet, blant annet Norsk miljøpolitiforening, Politiets kriminalitetsforebyggende forum og Økoforum, men nå er støtteordningen midlertidig satt på vent i påvente av granskningen).
Aftenposten avdekket senere at pengebevilgningene til NNPF ble godkjent av to ulike seksjonssjefer og én saksbehandler i Politidirektoratet – samtidig som de selv var medlemmer av foreningen – uten at habiliteten vurdert. Dette skjedde i 2016 og 2018, av beløp på 400 000 og 350 000 kroner.
Tolldirektoratet støttet Utdanningskonferansen med nesten 1 million kroner i perioden 2002–2018, begrunnet med at de anså konferansen som en arena for kompetanseheving og nettverksbygging med andre etater. Da Tolldirektoratet gjorde en ny vurdering av det rettslige grunnlaget for å gi støtte til frivillige organisasjoner i 2019, konkluderte de med at etaten likevel ikke hadde myndighet til å yte disse tilskuddene.
Samtidig som NNPF fikk støtte fra Politidirektoratet begrunnet med at de var et politifaglig tilbud, fikk foreningen også midler fra Helsedirektoratet via ordningen «driftstilskudd for rusmiddelpolitiske organisasjoner».
Lang ferd mot granskning
Det er drøye fem år siden norske legaliseringsaktivister begynte å søke innsyn i store mengder offentlige dokumenter knyttet til politiets samarbeid med NNPF og å spre deler av innholdet.
Men det var først etter at rusreformen strandet på Stortinget at det virkelig stormet rundt den frivillige foreningen i media. I løpet av sommeren og høsten kom det stadig nye avsløringer, som:
- I 2013 inngikk flere utelivssteder i Kristiansand en avtale, i samarbeid med politi, kommune og NNPF, der de kunne slippe å få prikker fra skjenkekontrollen ved å henge opp NNPFs «Bry deg»-kontrakt i lokalene.(Fædrelandsvennen)
- Tromsø kommune betalte en kvart million kroner til NNPF – hovedsakelig for kursing av utelivsbransjen. «Jeg visste ikke hvem Kenneth Helberg var. Han kom innom kommunehuset og presenterte «Bry deg uteliv»-konseptet, og jeg trodde at dette var et kurs i regi av politiet», sa en kommunal saksbehandler til Rana Blad i august.
- Troms politidistrikt godkjente Utdanningskonferansen som et tellende tiltak for kompetanseheving, fram til 2020. Dette igjen kunne bidra til høyere lønn til dem som deltok, eller bidra positivt i en jobbsøknad.
- 4. juni 2021 holdt en bevæpnet politibetjent foredrag for ungdomsskoleelever på Osterøy med NNPF-logo i presentasjonen, skrev VG. Powerpoint-presentasjonen viste bilder av syke rusavhengige og var brukt av NNPF på 90-tallet. NNPF mente det var uheldig at politiet hadde brukt deres visuelle profil uten kvalitetssikring.
Granskningsutvalgets mandat er blant annet å se på om pengeoverføringene fra Politidirektoratet har vært «ryddige og korrekte». En annen del er å vurdere om politiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte har sikret en «tilstrekkelig faglig» kvalitet.
Tror det blir tøft å rydde opp
– Det blir problematisk å rydde opp etter all denne rolleblandingen. Men det er først og fremst Politidirektoratet og Justisdepartementet som ikke har vært bevisst på at NNPF er en lobbyorganisasjon, mener Bård Dyrdal i LEAP.
– NNPF har gjort jobben sin, ved at de har vært en suksessfull interesseorganisasjon som har jobbet for sitt interessefelt. Man kan mene at NNPF har brukt ufine metoder, men de skal ikke regulere seg selv.
Han beskriver det som vanskelig når en interesseorganisasjon «infiltrerer» hele politiet.
– 3 000 frivillige har bidratt til gratis lobbyvirksomhet for politiet. De har mye makt – en makt departementet og direktoratet har ønsket at de skal ha.
I ettertid skjønner alle hvor galt dette har vært, men problemet er å se det i sanntid, mener LEAP Scandinavia-lederen:
– Man har ikke evnet det, fordi rolleblandingen har vært total. Egentlig har det ikke vært noen interessekonflikt, fordi politiet har håndtert NNPF-politikk som sin egen. Det blir som om alle skulle vært medlem av samme politiske parti, for eksempel Frp, og politiet skulle brukt ressurser for å argumentere Frp-politikk – både med og uten uniform.
Dyrdal mener politiet ikke har vært interessert i forskning på arbeidsmetodene de bruker, slik at de kan underbygge at de har effekt.
– I stedet er vi opptatt av å bevare virkemidlene våre. Ha bred tilgang til dem og ha store muligheter. Ikke om hvordan de virker, hvilke negative sider de eventuelt har.
Ønsker ikke å kommentere
Justis- og beredskapsdepartementet mener kritikken som rettes mot dem i denne artikkelen kan bli en del av mandatet til det eksterne granskningsutvalget, og de ønsker derfor ikke å gi en kommentar.
– Riktignok er ikke Justis- og beredskapsdepartementet direkte nevnt i utvalgets mandat. Men det fremgår av mandatet at det «[…] er formulert relativt vidt slik at utvalget har nødvendig handlingsrom til å vurdere de sider ved saken som utvalget mener er av interesse.» Departementet har tidligere meddelt pressen at mandatet ikke er til hinder for at utvalget også vurderer Justis- og beredskapsdepartementet som del av granskningen, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange.
Heller ikke Politidirektoratet ønsker å kommentere.
– Det er nedsatt et utvalg som ser på rolleforståelse i politiet. Det vil derfor ikke være riktig av Politidirektoratet å kommentere disse påstandene på nåværende tidspunkt, skriver Eirik Barstad Wilmann i medieseksjonen.
- Endring 26.09.22: Rettet opp navnet på studiet ved Politihøgskolen.
Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager
Klikk på bildet og bli abonnent i dag.
