Den uavhengige russiske avisa Meduza, som mottok Fritt Ord-prisen i 2022, skriver om hvordan de forbereder seg på et mulig scenario der internett blir fullstendig blokkert i Russland. Redaksjonen frykter at dette kan skje under eller rett etter presidentvalget. Avisa skriver at Russland allerede har begynt å teste ut ulike måter å «filtrere» og begrense russeres internett-tilgang, noe som allerede merkes av deres flere millioner lesere i hjemlandet. Det gjelder både blokkeringer av kommunikasjons-appene Telegram og WhatsApp, i tillegg til VPN-begrensninger. Under Navalnyj-begravelsen skal også høyhastighets mobilnett ha blitt skrudd av.
11. mars meldte Meduza at de står overfor sitt mest omfattende cyberangrep noensinne. I tillegg til appene og tjenestene som allerede er nevnt, tror Meduza at Youtube kan bli midlertidig utilgjengelig og at Russland vil forsøke å angripe uavhengige nyhetsnettsteder (med base utenfor Russland) med enda sterkere såkalte tjenestenektangrep (kjent som DDoS-angrep).
UDs «KRIMEKSPERT» TILTALT FOR GROVT BEDRAGERI: Mandag ble direktøren for den Lillehammer-baserte foreningen Rhipto, Christian Nellemann (57), tiltalt av Økokrim for grovt bedrageri – av tilskudd fra UD og Klima- og miljødepartementet på 47,8 millioner kroner. Nellemanns makker, Rune Henriksen (47), er tiltalt for medvirkning til den antatte svindelen. Bistandspenger som skulle gått til å bekjempe terrorfinansiering og ulovlig hogst i Amazonas gikk i stedet til blant annet kjøp av hytte på fjellet, to biler, dyre kikkerter og «overlevelseskniver», reiser til eksotiske destinasjoner som Hawaii, Maldivene og Hellas, og langtidsleie av en leilighet i Wien, ifølge Økokrims etterforskning.
Filter Nyheter har tidligere avslørt hvordan Rhipto samlet opp millioner i skjulte overskudd på konto i det som skulle være en «non-profit»-forening, og nå kan du lese i vår ferske artikkel om noen av utenlandsturene som er sentrale bevis i saken: Blant annet reiste Nellemann til en turistresort på Maldivene (se bildene her) rundt nyttårsaften 2017/2018 sammen med en person han kjente godt, samtidig som han førte reisebilag om at formålet var å kartlegge IS-krigere.
– Min klient avviser fullstendig beskyldninger om bedrageri. UD og KLD har bestilt og fått levert et omfattende arbeid av høy kvalitet, sier Nellemanns forsvarer, advokat Fredrik Berg, til Filter Nyheter. (Rune Henriksens forsvarer hadde onsdag ettermiddag ikke besvart Filters henvendelser om tiltalen). Les alt om bedrageritiltalen her.
Siden høsten 2021 har Filter blant annet gjort disse avsløringene om Rhipto:
- Nellemann var tidligere blitt kastet fra et Norad-støttet bistandsprosjekt i Tanzania
- Departementene utbetalte millionbeløp til Rhipto 17 ganger før noen reagerte på økonomien i foretaket og startet granskning
- Rhipto brukte UDs tilskuddsmidler til å kjøpe hytte på fjellet
- UD ga Rhipto millionavtale før kriteriene for pengebruken var klare
- Det var store hull i UDs kontroll med tilskuddene som gikk til Rhipto
Vår undersøkende journalistikk hadde ikke vært mulig uten støtten fra våre abonnenter. Din støtte teller. Tegn et abonnement her!
E-TJENESTEN VIL SKJERME HEMMELIG VITNE YTTERLIGERE: Rettssaken etter Pride-terroren startet i går og er berammet fram til 16. mai. Der står Zaniar Matapour som den første i Norge tiltalt for grov terrorhandling der strafferammen er fengsel i opptil 30 år. I tillegg er Arfan Bhatti, Aisha Shezadi Kausar og to menn på 36 og 47 år siktet for medvirkning til terror. Mer enn 269 personer har status som fornærmet.
Matapours forsvarer, Marius Dietrichson, har begjært å få den hemmelige agenten fra E-tjenesten som chattet med Matapour inn som vitne i retten. Agenten utga seg for å være en IS-kriger og IS-leder, og Dietrichson spurte i går om terrorangrepet ikke ville ha blitt gjennomført uten denne påvirkningen. Oslo tingrett har imidlertid bekreftet at en kildefører – altså et mellomledd som håndterer og kommuniserer med hemmelige kilder eller agenter – skal vitne anonymt i Oslo tingrett. Pressen skal få tilgang til at vedkommende vitner via fjernavhør, med forvridd stemme og endret utseende, for å unngå gjenkjenning. Men E-tjenesten sier til VG at de frykter stemmen fra et lydopptak kan være mulig å gjenkjenne gjennom teknologi som reverserer opptaket, og påtalemyndigheten vurderer derfor å la være å dele ut et anonymisert lydopptak.
I retten i dag ble det også bestemt at Matapour må flytte seg lengre vekk fra vitneboksen av hensyn til de fornærmedede.
- NÅ SENDER VI MARSUTGAVEN I TRYKKEN. Tegn et abonnement i dag for å få det siste Filter-nummeret i postkassa. Kun kr. 100,- pr. måned. Alle våre abonnementer inneholder full digital tilgang og vårt populære morgen-nyhetsbrev Filter KAFFE – og kan sies opp når du ønsker det. Klikk her!
LIKHETER MED ANNET ANGREP: Angrepet på Navalnyj-medarbeider Leonid Volkov (43) i Litauen i går har likheter med da en tsjetsjensk dissident og Kadyrov-kritiker ble angrepet med hammer i Sverige i 2020, påpeker Ivar Dale i Den norske Helsingforskomite. I går ble det kjent at Volkov ble angrepet og slått til blods med en hammer i Vilnius. Volkov driver en kampanje der han oppfordrer russere til å bruke presidentvalget i mars til å protestere mot Putins gjenvalg.
– UMULIG Å LEGGE LOKK PÅ NAVALNYJ: Forrige uke intervjuet Filter Nyheter den russiske eksil-journalisten Elizaveta Vereykina (39) som nå jobber i Barents Observer i Kirkenes. Vereykina jobbet for BBC World News’ Moskva-kontor da hun i januar 2021 fulgte Navalnyjs retur til Russland kort tid etter novitsjok-forgiftningen, da den populære opposisjonspolitikeren ble pågrepet umiddelbart etter at flyet landet. Vereykina forklarer hvordan Navalnyjs begravelse 1. mars viste at støtten hans fortsatt er stor internt i Russland, til tross for at demonstrasjoner nærmest har blitt umulig og at Moskva-domstolen har erklært Navalnyj og hans organisasjon for «ekstremistisk». Få ble pågrepet under selve begravelsen, men flere av de mest aktive i de enorme køene har fått politiet på døra i etterkant, forklarer hun:
– Jeg tror Navalnyjs begravelse var så vond, så sjokkerende for folk, at de ikke klarte å bli hjemme. Mange sluttet å bry seg, de ville bare gå (…) Kanskje forsto myndighetene at det å hindre noen fra å sørge, selv for deres verste fiende, er vanskelig. Selv om vi vet at Russland ikke bryr seg om omdømmet sitt mer, at de har passert en rød linje og ikke ville hatt noen problemer med å pågripe folk, så lot de være.
