Brukte bistandspenger fra UD til å kjøpe hytte på fjellet – forklarte det med «sikkerhetskurs» og «operasjonell planlegging»

Den lille foreningen Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses, registrert i Lillehammer, har siden 2014 mottatt 56,9 millioner kroner i tilskudd fra Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), for analyser om blant annet terrorfinansiering og internasjonal miljøkriminalitet.

Tilskuddene er basert på søknader og rapportering fra den tidligere villreinforskeren Christian Nellemann (55), som driver foretaket sammen med den tidligere offiseren Rune Henriksen (45).

I starten av 2021 avdekket departementene store, ukjente overskudd i Rhipto, og har siden krevd millionbeløp tilbakebetalt. Samtidig pågår et tilsyn i UD og KLD som kan ende med flere pengekrav og andre reaksjoner hvis den omfattende granskningen også finner direkte misbruk av midler.

Filter Nyheter skrev i forrige uke at Rhipto i 2019 – midt i perioden som er under granskning – kjøpte en eiendom for 3,8 millioner kroner.

Nå har Filter Nyheter fått innsyn i dokumenter der det framgår at tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet ble brukt til å betale for den aktuelle hytta.

Det er ikke avklart om hele kjøpesummen stammer fra statlige tilskudd. Verken Nellemann eller Henriksen har svart på Filter Nyheters henvendelser om saken.

– Egnet til sikkerhetstrening for personell fra utlandet

Det var i september 2019 at  Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses ble eier av en fjellhytte i Vesleslåtte i Nord-Torpa, mellom Lillehammer og Valdres.

Ifølge grunnboken var kjøpesummen 3,8 millioner kroner. Det ble ikke tinglyst pant i hytta i forbindelse med kjøpet. Den 1,6 mål store eiendommen ligger i et hytteområde på rundt 800 meters høyde, en drøy times kjøring fra Christian Nellemanns folkeregistrerte adresse i Ringsaker. 

Prosjektene som Rhipto får statlige penger for handler hovedsaklig om fattige land i Afrika og Sør-Amerika, og foretaket har ikke rapportert noe kjøp av fjellhytte i regnskapene som ble sendt til Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet i perioden. Christian Nellemann har en rekke ganger understreket at organisasjonen er «non-profit» – en ideell organisasjon der alle inntekter går til formålene. Rhipto-direktøren har også gitt uttrykk for at foretaket som helhet går i null.

Da fritidseiendommen i år ble del av departementenes undersøkelser av Rhipto, måtte Nellemann derfor gi en forklaring.

Filter Nyheter har nå fått innsyn et brev fra Nellemann og Rune Henriksen til Utenriksdepartementet sendt 12. april i år, der de gir denne beskrivelsen (på engelsk):

«RHIPTO anskaffet en bygning i et område egnet til sikkerhetstrening for både ansatte og personell fra utlandet, operasjonell planlegging og lagring (…)»

Nellemann og Henriksen utdyper ikke om det har blitt gjennomført slike kurs og møter. Rhipto har tidligere hevdet å ha kontorer i både Norge, London og Paris, men har i dag ikke noe kjent hovedkontor, og det er uklart hvem andre enn Nellemann og Henriksen som har jobbet fulltid med Rhipto over lengre tid, siden de ikke vil opplyse om hvem som er ansatt.

I brevet til UD hevder Rhipto-sjefene at det var «annen ekstern finansiering» og «kapitalreserve» som skulle finansiere hytta, og at det ikke var hensikten å bruke tilskudd fra Utenriksdepartementet. Men de vedgår at det «i ettertid ser ut til at midler fra RHIPTOS egenkapital, men som stammer fra 7 % overhead fra UD-prosjektet, utilsiktet kan ha bidratt med likviditet delvis til anskaffelsen (…)».

De tallfester ikke i brevet hvor stor del av hyttekjøpet som ble finansiert med UD-midlene.

Rhiptos hytte ved Synnfjell i Nord-Torpa.

PwC-revisor: Tilskuddsmidler brukt til hyttekjøpet

Nellemann hevdet i april at bruken av tilskuddsmidlene senere har blitt dekket opp av finansiering fra utenlandske samarbeidspartnere, og at Rhipto ikke har brutt noen avtaler med UD.

I det engelskspråklige brevet til UD hevder Nellemann at han fikk godkjent «legitimiteten» av hyttekjøpet hos sin revisor i PwC: «Vi ønsker å understreke at de budsjettmessige omstendighetene så vel som legitimiteten til anskaffelsen ble gjort med forhåndskonsultasjon med revisoren 6. august 2019 og i tråd med gjeldende anskaffelsprinsipper, reguleringer og non-profit-status og dermed ikke et tema i revisjon».

Direktøren sammenligner også bruken av tilskuddsmidlene med å ta opp et kortsiktig lån i en bank:

«Hadde denne problemstillingen vært kjent for oss den gang, ville vi ganske enkelt bedt om kortsiktig bankkreditt i påvente av de samlede eksterne midlene».

Utdrag av brev fra Rhipto til Utenriksdepartementet 12. april.

Statsautorisert revisor Vegard Haug Løvlien i PwC ser ikke ut til å være enig i Nellemanns beskrivelse av situasjonen. I et såkalt nummerert brev – revisorens formelle varsel om vesentlige feil i Rhiptos 2020-regnskap – påpeker han at ferske korrigeringer av flere regnskap gjør at det ikke kan ha vært rom for millioner i egenkapital til hyttekjøp i 2019.

«Stiftelsen hadde således som følge av dette, ikke tilstrekkelig opptjent egenkapital eller egne frie midler til anskaffelse av hytte på det tidspunkt dette ble gjennomført. Dette betyr etter vårt syn at tilskuddsmidler delvis har blitt benyttet til anskaffelse av fast eiendom», heter det i revisorbrevet sendt Nellemann 9. april, i samme tidsrom.

Under overskriften «Brudd på avtale med tilskuddsgiver vedrørende kjøp av hytte» konstaterer PwC også at Rhipto kan bli tvunget til å selge hytta:

«Vi gjør også for ordens skyld oppmerksom på at slik regnskapet nå foreligger kan konsekvensen bli at hytten må selges hvis penger skal tilbakebetales».

Utdrag fra revisorbrev sendt 9. april 2021.

FIlter Nyheter har tidligere skrevet at det 14. september i år ble det tinglyst pant hos DNB i hytta, på 4 millioner kroner.

Det er ikke kjent hva som er bakgrunnen for pantsettelsen. Den ble registrert samtidig som Rhipto, via advokat, ba departementene om utsettelse for å svare på de foreløpige tilbakebetalingskravene.

Det er ikke kjent hvordan Rhipto stiller seg til pengekravene i dag, eller hvilke likvide midler foreningen har tilgang på.

Svarer ikke på noen spørsmål

7. oktober – for to uker siden – stilte Filter Nyheter en rekke spørsmål om hyttekjøpet til Christian Nellemann og Rune Henriksen – blant annet om hvilke midler som ble brukt, hva som var formålet og om andre enn Nellemann har brukt hytta. Ingen av spørsmålene har blitt besvart.

Filter Nyheter har gjort flere enn tjue forsøk på å komme i kontakt med Christian Nellemann og Rune Henriksen fra 29. september til 20. oktober, med telefonoppringninger, e-poster, tekstmeldinger og telefonsvarerbeskjeder i tillegg til en rekke henvendelser til advokat Christian Reusch ved advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig på e-post, sms og telefon.

«Vi finner det ikke riktig å gi noen kommentarer nå, mens saken fortsatt er til behandling», skrev advokat Reusch i en e-post til Filter Nyheter i starten av måneden.

Tre uker etter de første henvendelsene har fortsatt ingen i Rhipto svart på noen spørsmål fra Filter Nyheter. De har heller ikke benyttet seg av tilbud om å korrigere eller diskutere faktaopplysninger uten å bli intervjuet, og har ikke svart på oppfordringer om å skrive tilsvarsinnlegg.

Slik presenterer de to norske Rhipto-lederne seg i en årsrapport fra 2019.

Skulle hjelpe FN med kamp mot terrorfinansiering og Interpol med ulovlig hogst

Det aller meste av penger Rhipto har hatt tilgang på, stammer fra to norske tilskuddsprosjekter:

  • 2016–2020 fikk Rhipto 29,3 millioner kroner fra Utenriksdepartementet over budsjettposten Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, som er en bistandspost. Tilskuddet er ment å styrke FNs kapasitet i bekjempelsen av såkalt trusselfinansering ved at Rhipto leverer hurtige analyser og større rapporter om temaet. Fra før hadde Nellemanns foretak fått 1,1 millioner kroner fra en antiterror-pott i 2014, til å starte opp Rhipto som et pilotprosjekt.
  • Klima- og miljødepartementet har fra 2018 til 2021 utbetalt nær 26,5 millioner kroner til Rhipto for analyser og rapportering i prosjektet «LEAP», som skal redusere avskogingen i tropiske områder ved å bekjempe ulovlig hogst. Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) har vært Rhiptos samarbeidspartnere i prosjektet, som er en del av Det norske klima- og skoginitiativet (NICTI).

Rhipto har ved noen anledninger opplyst å få penger fra FN-systemet og myndighetene i Storbritannia, men ingenting tyder på at det dreier seg om samme størrelsesorden som de norske tilskuddene.

Kontrolldirektør Margit Tveiten i Utenriksdepartementet bekreftet i starten av oktober overfor Filter Nyheter at  UD har krevd at Rhipto betaler tilbake deler av tilskuddene og at det ennå pågår en granskning i regi av Sentral kontrollenhet i UD og tilsvarende kontrollinstans i KLD.

– Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennomfører et felles tilsyn med Rhipto for å avklare enkelte spørsmål omkring regnskapene til organisasjonen for tidligere år. Utenriksdepartementet har krevd tilskuddsmidler tilbakebetalt, uttalte kontrolldirektøren via UDs kommunikasjonsavdeling..

– Underlagt taushetsplikt

Filter Nyheter har tidligere bedt revisjonsgiganten PwC svare på hvilken kontroll som egentlig lå bak tidligere revisjonsberetninger om Rhipto, der revisoren ikke fant noe galt i prosjektregnskap som senere skal ha vist seg å inneholde feil i millionklassen.

Markeds- og kommunikasjons-direktør Rune Jevne Sjøhelle i PwC mener selskapet ikke har lov til å kommentere dette:

– Jeg kan bekrefte at vi er revisor for foreningen, og nettopp av den grunn så er vi underlagt taushetsplikt.  Dermed har vi rett og slett ikke mulighet til å svare på spørsmålene dine, skriver Sjøhelle i en e-post til Filter Nyheter.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.