Full granskning av UDs kriminalitets-ekspert: Sjekker bruk av 56,9 millioner etter ukjente overskudd

«Det er helt kritisk at vi ikke bremser opp nå», skrev Christian Nellemann (55) i en e-post til en fagdirektør i Klima- og miljødepartementet (KLD) i november i fjor.

Den Lillehammer-baserte analytikeren ville ha fortgang i godkjenningen av et prosjektbudsjett for 2021, etter at fagdirektøren hadde stilt flere spørsmål. Ett av dem var hvorfor reiseutgiftene til Nellemanns lille organisasjonen var anslått til 600 000 kroner tross internasjonale korona-restriksjoner.

Saksbehandleren i KLD lurte også på hvordan Nellemann hadde klart å bruke opp alle pengene fra 2020 mens to større samarbeidspartnere i prosjektet meldte om at pandemien hadde lagt så mye av aktiviteten på is at de inntil videre ikke trengte mer penger.

22. februar i år gikk likevel nesten 5,5 millioner kroner inn på DNB-kontoen til det norske foretaket Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses, som i Enhetsregisteret er oppført som en forening i Lillehammer.

Dette var 17. gang enten Utenriksdepartementet eller Klima- og miljødepartementet hadde utbetalt millionbeløp til Christian Nellemanns foretak, der nordmannen Rune Henriksen (45) utad blir presentert som «deputy director».

Utenriksdepartementet (UD) har hatt tilskuddsavtaler med Nellemanns signatur helt tilbake til 2014. For tilskuddsmidlene har villreineksperten med en doktorgrad i biologi levert alt fra advarsler om forestående terrorangrep fra IS, til oversikter over smuglerruter i Sahara.

Tre dager etter KLD-utbetalingen i februar, sendte Nellemann nok en søknad til UD om tilskudd, denne gang på til sammen 29,5 millioner kroner for perioden 2021–2024.

Men bare uker senere var det dukket opp urovekkende opplysninger om pengebruken i UD-prosjektet for tidligere år. Noen hadde oppdaget at Rhipto satt igjen med penger og at millioner ikke var redegjort for.

I motsetning til i KLD-prosjektet, der Rhipto meldte om stor aktivitet under pandemien, oppga Nellemann koronasituasjonen som en av årsakene til at foretaket satt igjen med store beløp i UD-prosjektet.

Filter Nyheter kan nå avsløre at Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet frykter at Rhipto har misbrukt tilskudd, og at begge departementene krever store summer tilbakebetalt.

Det sentrale spørsmålet i granskningen er om den faktiske økonomien i foretaket stemmer overens med prosjektregnskap som Nellemann har sendt departementene som grunnlag for nye utbetalinger.

Uavklarte millioner i «non-profit»

I slutten av mars forsøkte Nellemann å forklare seg for Utenriksdepartementet, etter at de hadde avdekket et underforbruk i UD-prosjektet på minst 3,6 millioner kroner i organisasjonen han har erklært som «non-profit».

«Med reduserte kostnader, utsettelse av rekruttering og forsinkede aktiviteter hos partnerland og FN-partnere, sammen med substansielt høyere etterspørsel etter analytiker-tid, ledet dette uheldigvis til en ikke-tilsiktet oppbygningen av reserver på nær 3,6 millioner kroner mot slutten av 2020 på dette prosjektet. Rhipto søkte ikke om en no-cost utvidelse før nyttår i påvente av fullstendig revisjon for 2016-2020. Vi beklager dette oppriktig», skrev Nellemann 24. mars i år:

Et formelt, koordinert tilsyn med Rhipto som ble iverksatt av kontrolldirektørene i de to departementene i april, har nå pågått i over fem måneder. Samtlige tilskudd Rhipto har mottatt fra departementene er del av undersøkelsene, som strekker seg sju år tilbake i tid, ifølge dokumenter Filter Nyheter har fått innsyn i.

«I første omgang er det primært behov for å få tilgang til Rhiptos regnskaper og bilag fra etableringen og frem til i dag», skrev kontrolldirektørene i en e-post til Christian Nellemann da han ble varslet om tilsynet 28. april i år.

Departementene viste til Nellemanns egen redegjørelse om sin økonomiske rapportering to uker tidligere som bakgrunn for tilsynet, og ba om å få direkte kontakt med Rhiptos regnskapsfører i Lillehammer.

Har fått 56,9 millioner i tilskudd

Filter Nyheter har bedt departementene om innsyn i alle faktiske utbetalinger til Rhipto. Vår sammenstilling av de to oversiktene viser at Rhipto siden 2014 har mottatt 56 890 000 kroner totalt fra UD og KLD basert på søknader og rapportering fra Christian Nellemann, og at den lille foreningen i 2019 alene fikk hele 13,6 millioner i statlige tilskudd:

Sett i sammenheng tyder i dag alt på at tilskuddene fra de norske departementene utgjør grunnlaget for driften i Rhipto.

Samtidig er det uklart i hvilken grad departementene i deres forvaltning av tilskuddene har sjekket økonomien i selve foretaket Rhipto opp mot de enkelte prosjektregnskapene – der Rhipto rapporterer å bruke praktisk talt alle pengene som planlagt.

Fordi Rhipto er registrert som en forening, er årsregnskapene ikke tilgjengelig for allmennheten.

Nellemann har i alle tilskuddsårene understreket hvor god økonomisk kontroll Rhipto har i foretaket og hvordan både han, regnskapsfører, og revisor i PriceWaterHouseCoopers sørger for at kostnader fordeles riktig på prosjektene.

Så sent som da departementene varslet ham om tilsynet i april i år, svarte Nellemann at «Vårt system er basert på mest mulig segregering av faglig ansvar og økonomisk kontroll, og vi benytter derfor ekstern regnskapsfører av samme årsak».

Krever millioner tilbakebetalt

Kontrolldirektør Margit Tveiten i Utenriksdepartementet bekrefter overfor Filter Nyheter at Sentral kontrollenhet i UD jobber med tilsynet sammen med tilsvarende kontrollinstans i KLD, og at UD har krevd at Rhipto betaler tilbake deler av tilskuddene.

– Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennomfører et felles tilsyn med Rhipto for å avklare enkelte spørsmål omkring regnskapene til organisasjonen for tidligere år. Utenriksdepartementet har krevd tilskuddsmidler tilbakebetalt, uttaler kontrolldirektøren via UDs kommunikasjonsavdeling.

– Kontrolldirektørene i KLD og UD har satt i gang et felles tilsyn med Rhipto etter at det oppstod spørsmål rundt regnskapet for 2020. KLD har krevd tilbakebetaling av tilskuddsmidler fra Rhipto under avtalen, bekrefter også kommunikasjonssjef Jo Randen i Klima- og miljødepartementet overfor Filter Nyheter.

Etter det Filter Nyheter forstår, dreier tilbakebetalingskravene seg om flere millioner kroner. Samtidig kan det komme ytterligere reaksjoner i kjølvannet av en tilsynsrapport senere i høst.

Christian Nellemann har ikke besvart Filter Nyheters spørsmål om hvordan han stiller seg til kravene eller tilsynet.

Et pengekrav fra KLD ble i høst besvart av advokat Christian Reusch ved advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig på vegne av Rhipto. Reusch har tidligere 18 års erfaring hos Regjeringsadvokaten.

«Som du har påpekt, har vi sendt et brev til KLD. Vi finner det ikke riktig å gi noen kommentarer nå, mens saken fortsatt er til behandling», skriver advokat Reusch i en e-post til Filter Nyheter.

Departementene vil ikke kommentere om politianmeldelse er aktuelt i saken. Samtidig har både UD og KLD besvart noen av Filter Nyheters innsynskrav i saken med en unntaksbestemmelse som gjelder «dokumenter om lovbrudd» sendt fra offentlige organer.

– Det er gitt avslag fordi dokumentene det er anmodet om innsyn i gjelder mulige lovbrudd, skriver underdirektør Kari Edvardsdal Hansen i Utenriksdepartementet i en e-post til Filter Nyheter.

Finansiert av Utenriksdepartementet fra oppstarten

I november 2014 opprettet Nellemann aksjeselskapet Rhipto – Norsk Senter For Globale Analyser AS. Da var han samtidig ansatt i miljøinformasjonssenteret GRID-Arendal, der han ledet prosjekter om internasjonal miljøkriminalitet og uttalte seg som leder av en utrykningsenhet for FNs miljøprogram (UNEP) i GRID-Arendal.

24. november samme år sendte Nellemann inn en søknad for aksjeselskapet til Utenriksdepartementet, på engelsk, om støtte til et treårig pilotprosjekt for «tidlig varsling» om «trusselen fra og aktiviteten til bevæpnede, ikke-statlige grupper og organisert kriminalitet». Målet var å tette «et akutt informasjonshull» med hurtige analyser – i motsetning til hvordan forskning, tankesmier og etterretningsmiljøer «ofte bruker uker, måneder eller til og med år», slik Nellemann la det fram.

Informasjonen fra Rhipto skulle styrke beslutningsgrunnlaget for både norske myndigheter, allierte og organisasjoner.

26. november svarte UD at de hadde besluttet å tildele 1,1 millioner kroner, nok til første halvår 2015.

Formålet, ifølge UDs tilskuddsbrev, var «å utvikle et pilotprosjekt for et observatorium om trusselfinansiering for Midtøsten og Afrika og tilby rapporter / skriftlige briefer om organisert kriminalitet / ulovlig handel som en trusselfinansiering.»

Rapportene fra Rhipto skulle blant annet inneholde politikk-anbefalinger for UD.

Fra slutten av oktober 2014 til midten av mai 2015, loggførte Nellemann 26 ulike notater eller rapporter. De handlet om alt fra mistenkelige seilingsmønstre utenfor Somalias kyst, forestående IS-angrep i Tunisia og Marokko, og ulovlig handel med naturressurser i Den demokratiske republikken Kongo, til smugling av migranter mellom Syria og Hellas og kriminelle økonomiske nettverk i Libya. 

Deltok i stortingshøring

I oktober 2015 sendte Nellemann en ny søknad til UD, nå om et 3,5-årig prosjekt som skulle «styrke kapasiteten for å støtte FN og verktøyene til FNs sikkerhetsråd, i tråd med stortingsmelding 37 og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2195 om trusselfinansiering».

På dette tidspunktet hadde Nellemanns virksomhet gått over til å bli en «non-profit organisasjon», ifølge direktøren. Samme måned opprettet Nellemann nemlig Rhipto Rapid Response – Norwegian Center for Global Analyses med foretaksformen «forening». Det var dette foretaket som senere fikk alle ytterligere utbetalinger fra UD, mens aksjeselskapet ble lagt ned i 2016. 

Stortingsmeldingen fra juni samme år, som Nellemann knyttet virksomheten sin til, var «Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken – Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom».

Desember 2015 fikk Nellemann gi innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité under høringen om stortingsmelding 37. Han holdt da et kort innlegg (25:00) der han la vekt på behovet for nettopp bedre analyse om finansieringen av terrororganisasjoner og koblingen til transnasjonal organisert kriminalitet.

Én måned senere, i januar 2016, hadde Utenriksdepartementet «gleden av å meddele» at de hadde besluttet å innvilge søknaden med tilskudd på inntil 10,2 mill. kroner for perioden 2016–2017. Tilskuddet ble tildelt over budsjettposten Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, som er en bistandspost.

I e-poster til UD kunne Nellemann forsikre om at prosjektet fremdeles var i rute tross manglende midler i 2015, ettersom Rhipto hadde «fortsatt å støtte UN HQ i interim-perioden». (UN HQ er FNs hovedkvarter i New York, red. anm.).

Christian Nellemann i Rhipto. Foto: Stortinget

I 2017 besluttet UD å gi nye 19,1 millioner kroner til Rhipto for perioden 2018–2020.

I korrespondansen med UD har Nellemann lagt hyppig vekt på de store resultatene prosjektet oppnådde, blant annet innspill til resolusjoner i FNs sikkerhetsråd.

«Vi viser også til tre store globale og regionale sikkerhetsrapporter, henholdsvis om Sahel, på den globale sikkerhetskonferanse i Munchen og på ECOWAS møtet i Niger.

RHIPTOs kart og tall, og RHIPTO ble nevnt 218,000 gange på internettet i 2019, og vår website har vært benyttet av 139 land. RHIPTOs materiale ble framhevet for 30 heads of state og ministre fra over 100 land i Munchen», skrev han.

På grunn av høy aktivitet hadde Rhipto også ansatt flere analytikere, ifølge Nellemann:

«Som opplyst i møte i juni prioriterte vi ansettelse av fler analytikere (derfor mindre forbruk av konsulenter).»

Har doktorgrad om rein og moskus

Christian Nellemanns akademiske kompetanse er som naturforsker og ekspert på villrein. Ut fra tilgjengelig informasjon om de første tjue årene av hans yrkesaktive liv er det lite som tilsier at han senere skulle ende opp som en autoritet på alt fra klima- og miljøproblemer til islamistiske geriljagrupper i Mosambik og organisert kriminalitet i Sør-Amerika – overfor FN og norske departementer.

Bakgrunnen for at den danskfødte foreningslederen titulerer seg som «Dr.», er en doktorgrad fra Norges landbrukshøgskole i 1998 som handlet om beiteområder for reinsdyr og moskus i Arktis.

Nellemann var ansatt som forsker ved Norges landbrukshøgskole til 1999 og ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)  i Lillehammer fra 2000 til 2010. Han har forfattet et utall rapporter om tema som langdistanseskyting og reindrift i indre Troms og «konsekvensutredning for vern og utredning for fylkesdelplan for Lomsdal-Visten: konsekvensutredning av reindrift». Fra 2005, da han var i GRID-Arendal, deltok Nellemann stadig oftere i produksjonen av rapporter med et bredere miljøfokus, som verdensatlaset for bevaringen av store aper, rapporter om ørkenspredning og om marin forsøpling.

Siden 2012 har fokuset hans hovedsakelig vært på miljøkriminalitet og ulovlige pengestrømmer, deriblant ved krypskyting og internasjonal smugling av naturressurser.

I 2015 rakk Nellemann å være medforfatter både på en rapport om hvordan vindmøllekonstruksjon påvirker reinsdyrsvandring og på en rapport om Libyas kriminelle økonomiske nettverk og terroristfinansiering i Trans-Sahara.

Tidligere i år, da verdensledernes og Utenriksdepartementets øyne var rettet mot Talibans dramatiske framrykning i Kabul, ble Christian Nellemann intervjuet av en lang rekke internasjonale medier som ekspert. Da hadde Rhipto sendt et notat til norsk UD og FN-organer om at Taliban gikk fra dør til dør for å finne Vestens medløpere – svært dramatiske opplysninger i den akutte evakueringssituasjonen.

Globale analyser og store ambisjoner

Samtidig med at Rhipto mottok tilskudd fra UD til trusselfinansierings-prosjektet, gikk Nellemann  til Klima- og miljødepartementet (KLD) med et nytt prosjekt – sammen med Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Prosjektet «LEAP» skulle redusere avskogingen i tropiske områder ved å bekjempe ulovlig hogst og ble en del av Det norske klima- og skoginitiativet (NICTI). Ifølge søknaden skulle Rhipto lede rapporterings- og analysedelen av prosjektet samt kapasitetsbygging og utadrettet arbeid, mens de to andre organisasjonene skulle stå for selve det internasjonale politisamarbeidet og kurs for tollvesen og påtalemyndighet i ulike land.

I 2018 kunngjorde KLD en avtale der Rhipto var tildelt 21 millioner kroner av en total tildeling for LEAP-prosjektet på 145 millioner kroner. 

Ifølge det som står om Rhipto i prosjektets sluttrapport, har foretaket til Christian Nellemann levert unik etterretning som framstilles som uunnværlig i kriminalitetsbekjempelsen i LEAP-prosjektet.

I Interpols arbeid med forretningskriminalitet, «identifiserte RHIPTO steder og operasjoner i Malaysia, Borneo og Papua Ny Guinea, inkludert 21 etterretningsrapporter», ifølge sluttrapporten. Rhipto har også rapportert å ha «støttet Bank of America med å identifisere og prioritere miljøkriminalitet og særlig ulovlig avskoging og skogsektoren som en stor sektor for hvitvasking av penger». 

Christian Nellemann har gang på gang forsikret om at pengene fra LEAP-prosjektet brukes strengt adskilt fra pengene som kom fra UD i samme periode. I slutten av 2019 ba KLD ham om å redegjøre nærmere for grensedragningen mellom de to prosjektene:

«På møtet diskuterte vi hvordan RHIPTO skiller mellom timebruk mellom de ulike prosjektene og vi ble enige om at du skulle sende meg noe mer informasjon om Rhipto sine prosedyrer rundt dette.»

På spørsmål om hva departementene de siste årene har gjort for å kontrollere dette utover Nellemanns egen versjon,  svarer Klima- og miljødepartementet slik via kommunikasjonssjef Jo Randen:

– KLDs forvaltning av tilskuddsavtalene følger normal prosedyre hva gjelder kvalitetssikring, regnskapsrapportering og annen oppfølging av tilskuddsavtalene. Det kreves blant annet revisorgodkjenning av regnskap.

Ukjente ansatte

For utenforstående er det vanskelig å kartlegge hva de nær 57 millionene i offentlige midler har blitt brukt på, siden mye av rapporteringen til departementene dreier seg om lønns- og konsulent-kostnader knyttet til produksjon av analyser, rapporter, grafikker, møtevirksomhet og «workshops».

Foretak Nellemann har registrert med Rhipto i navnet har i brønnøysundregistrene vært oppført med mellom to og fem ansatte, samtidig som Rhipto har henvist til opp til fem medarbeidere på ett av tilskuddsprosjektene.

Rhipto har oppgitt å ha kontorer i både Norge, London og Paris (der en person lager visuelle grafikker for Rhipto), men det er vanskelig å få klarhet i hvem andre enn Christian Nellemann og Rune Henriksen som har jobbet fulltid med Rhipto over lengre tid.

Rune Henriksen har vært med i Rhiptos søknader til UD siden 2014, og var med på stiftelsen av foreningen Rhipto. Han har flere års bakgrunn fra Forsvaret og leverte i 2009 doktoravhandlingen «Does the West still need warriors?» ved London School of Economics.

Slik presenterer de to norske Rhipto-lederne seg i en årsrapport fra 2019.

Rhipto ønsker ikke å oppgi offentlig hvor mange ansatte foreningen har, og har bedt departementene hemmeligholde navn på medarbeidere.

Da Morgenbladet i slutten av august satte kritisk søkelys på et Rhipto-notat om situasjonen i Afghanistan som skapte internasjonal oppsikt, svarte Christian Nellemann slik på spørsmål om antall ansatte:

«Våre ansatte blir skjermet. Noen få ansatte sitter i Norge, men vi har ellers et stort nettverk som også er vår viktigste kilde til informasjon. Det er alt fra undersøkende journalister, til NGO-er og FN-organer – informasjon finnes på alle nivåer. Det er jobben vår».

Christian Nellemanns eget lønnsnivå i Rhipto har vært basert på Ph.D.-graden og direktør-rollen og han hadde i 2019 en ligningsinntekt på 1,3 millioner kroner.

Fram til september i år, var Rhiptos besøksadresse i norske registre den samme som kontorfellesskapet Fabrikken i Lillehammer, der et tredvetalls bedrifter leier plass. Christian Nellemann har tidligere leid et lite kontor der som han skal ha benyttet alene, men leieforholdet opphørte i 2019, ifølge utleieren. I september i år endret Rhipto besøksadresse til Storgata 54 i Lillehammer. Bank- og eiendomsmegler-kjeden som holder til der opplyser at det ikke er andre kontorer i bygningen.

Advokat: – Finner det ikke riktig å gi noen kommentarer

Filter Nyheter har forsøkt å komme i kontakt med Christian Nellemann de siste sju dagene med telefonoppringninger, e-poster, tekstmeldinger og telefonsvarerbeskjeder i tillegg til en rekke henvendelser til advokat Christian Reusch ved advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig på e-post, sms og telefon.

Ingen av henvendelsene til Nellemann har blitt besvart. Advokaten har svart følgende på e-post på spørsmål om tilbakebetalingskravet fra ett av de to departementene:

«Som du har påpekt, har vi sendt et brev til KLD. Vi finner det ikke riktig å gi noen kommentarer nå, mens saken fortsatt er til behandling».

Filter Nyheter har understreket overfor Christian Nellemann og hans advokat at han har anledning til å korrigere eller diskutere faktaopplysninger uten å bli intervjuet, men han har ikke benyttet seg av tilbudet.

Heller ikke Rune Henriksen i Rhipto har besvart gjentatte telefonhenvendelser siden 29. september, verken på et britisk nummer Rhipto har oppgitt som Henriksens i korrespondanse med UD eller et norsk nummer han er registrert på.

Regnskapsføreren i Lillehammer som har signatur på flere av Rhiptos prosjektregnskaper og samtidig skal være foreningens regnskapsfører, besvarte ikke Filter Nyheters henvendelser 1. og 3. oktober. Da Filter Nyheter fredag også kontaktet daglig leder i Regnskap Innlandet SA, gjorde hun det klart at ingen spørsmål fra journalister vil bli besvart. Spørsmål sendt til hovedkontoret i regnskapskjeden Vekstra fra Filter Nyheter 3. oktober har ikke blitt besvart.

Utenriksdepartementet fikk sist fredag oversendt en rekke spørsmål  fra Filter Nyheter om tilskuddsforvaltningen i saken – blant annet om hvorvidt utenriksministeren har vært i kontakt med Christian Nellemann. Én time senere avslo UD å svare på samtlige spørsmål.

– Vi har ikke noe å tilføye, uttaler UDs kommunikasjonsavdeling.

  • Filter Nyheter gjør fortsatt undersøkelser rundt Rhipto og tilskuddsforvaltningen i departementene. Har du informasjon våre journalister bør sjekke nærmere? Ta kontakt via Signal på nummer 412 15 090 for nærmere avtale.

Bli abonnent – få Josimar og Natt&Dag uten kostnad i ett år

Tegn et årsabonnement på Filter nå og vi gir deg kultur- og utelivsavisa NATT&DAG og fotballtidsskriftet JOSIMAR uten kostnad i ett år. Les mer her eller klikk her for å bli årsabonnent!

Allerede abonnent hos Filter? Da skal du ha fått en epost om Natt&Dag og Josimar. Send mail til [email protected] hvis du ikke har mottatt denne!