En komité i det britiske underhuset har nylig ferdigstilt en 18 måneder lang undersøkelse av hvordan «desinformasjon og falske nyheter» er blitt spredd i sosiale medier i Storbritannia.

Undersøkelsen ble igangsatt allerede året etter folkeavstemningen om brexit, men arbeidet ble intensivert etter den såkalte Cambridge Analytica-skandalen i fjor.

Den 108 sider lange rapporten konkluderer med at Facebook «med vilje» har brutt både personvern- og konkurranselovgivning, samtidig som den stempler selskapet som «digitale gangstere» som bør reguleres langt strengere enn i dag.

Den inneholder også en rekke forslag til konkrete tiltak, samtidig som komité-leder Damian Collins har vært relativt hard i ordbruken: «Vi trenger et radikalt skifte i maktbalansen mellom sosiale medier-plattformer og folket», sier han i en uttalelse.

Her er de viktigste punktene fra den omfattende rapporten (som du kan lese i sin helhet her):

1. Mener Facebook bryr seg mer om profitt enn brukerne

Målet med undersøkelsen var ikke å granske Facebook spesielt, men teknologigiganten er likevel viet stor oppmerksomhet i den avsluttende rapporten:

Facebook velger profitt framfor datasikkerhet, mens hensynet til aksjonærene veier tyngre enn hensynet til brukerne, slår komitéen fast. Plattformen tar rett og slett kalkulert risiko for å nå målet om å tjene penger på brukerdata: «Det virker tydelig for oss at Facebook bare tar affære når alvorlige sikkerhetsbrister blir offentlig kjent», heter det i rapporten.

Komitéen mener også at Facebook utnytter sin posisjon som markedsledende ved å gi andre selskaper som Netflix, Airbnb og Lyft tilgang til data om brukerne (og deres venner) i bytte mot at disse kjøper annonseplass, deler rettigheter eller tilbyr tjenester.

Selskaper som Facebook «burde ikke få lov til å oppføre seg som «digitale gangstere» i online-verdenen og tro at de ligger foran og over loven», står det i rapporten:

Skjermdump fra rapporten «Disinformation and ‘fake news’».

2. Facebook må reguleres strengere, slår komitéen fast

Komitéen i det britiske underhuset mener at det bør innføres obligatoriske etiske retningslinjer for teknologiselskaper og at et uavhengig organ bør få myndighet til å sørge for at disse retningslinjene ikke brytes.

Store teknologiselskaper bør ikke lenger kunne gjemme seg bak å bare være en «plattform» og hevde at de ikke har noe ansvar for å regulere innholdet på egne sider, heter det i rapporten. Derfor viser komitéen blant annet til Tyskland, som i januar 2018 innførte ny lovgivning som gir teknologiselskaper 24 timer til å fjerne hatefullt innhold eller risikere å bli bøtelagt et større millionbeløp.

– Tiden med uhensiktsmessig selvregulering må ta slutt, uttalte komitéleder Damian Collins da rapporten ble lagt fram mandag.

Damian Collins fra Det konservative partiet har ledet komitéarbeidet. Wikimedia Commons

3. Mener de britiske valglovene må endres

Rapporten tar også for seg avsløringene av de mange målrettede Facebook-annonsene med skjulte avsendere i forkant av britenes folkeavstemning om brexit:

«Demokratiet står i fare» fordi desinformasjon og personaliserte «skjulte annonser» blir direkte rettet mot borgere på en «skadelig og nådeløs måte» via «plattformer vi bruker hver dag» fra avsendere som ikke kan identifiseres, uttalte Collins i forbindelse med fremleggelsen.

For å demme opp for denne utviklingen foreslår komitéen at britiske valglover blir endret med krav om at avsendere av politisk reklame i sosiale medier lettere skal kunne identifiseres. Per i dag er lovverket «håpløst utdatert», ifølge Collins.

Facebook har allerede påbegynt forsøk med dette, men det er ikke tilstrekkelig for komitéen i underhuset, som i et eksempel viser til hvordan ingen i realiteten vet hvem som betaler for Facebook-kampanjer i regi av gruppen Mainstream Network, som i en lang periode har brukt store summer på målrettede brexit-annonser (her er for øvrig et annet, men lignende eksempel fra i år).

Komitéen mener også at britene bør beskytte seg mot denne type politisk reklame, da det finnes risiko for at andre lands myndigheter – for eksempel russiske – kan stå bak.

4. Hevder at Facebook ikke ville samarbeide

Rapportforfatterne retter også sterk kritikk mot Facebook for manglende samarbeidsvilje underveis i undersøkelsene. Mark Zuckerberg har lurt seg unna kritiske spørsmål, nektet å svare på invitasjoner fra komitéen og i stedet sendt representanter som ikke har informasjon om det komitéen ønsker å få svar på, blir det slått fast.

– Vi mener det finnes bevis for at Facebook med vilje har forsøkt å hindre arbeidet vårt og at de har kommet med ufullstendige og tidvis uærlige og misledende svar på spørsmålene våre, uttalte komitéleder Collins.

Facebook sier imidlertid til The Guardian at selskapet «deler komitéens bekymring for falske nyheter» og er fornøyd med å bidratt i stor skala til politikernes undersøkelse de siste 18 månedene, der de har «svart på over 700 spørsmål» og der fire meritterte Facebook-ledere har bidratt med bevis.

Da Collins og myndigheter fra åtte andre land inviterte Zuckerberg til en åpen høring i slutten av november i fjor, møtte han imidlertid ikke opp (her blir Richard Allan fra Zuckerbergs ledergruppe grillet i toppsjefens fravær):

5. Ønsker mer friksjon inn i SoMe-algoritmene

Komitéen i underhuset hever også blikket og tar til orde for at digital kompetanse må bli en sentral del av læreplanene i det britiske skoleverket – sammen med lesing, skriving og matematikk.

«I sosiale medier er det vanskelig å skille mellom innhold som er sant, misledende og feilaktig, spesielt når budskapene blir målrettet inn på individnivå. Barn og voksne trenger å bli utstyrt med nødvendig informasjon og kritisk analyse for å kunne forstå innholdet i sosiale medier, slik at de kan finne ut hva som er presis informasjon og hva som ikke er til å stole på», heter det i rapporten.

Der de store teknologiselskapene har utviklet stadig mer friksjonsfrie systemer for hurtig deling av informasjon, mener komiteen at trenden bør reverseres: Brukeren bør få «mer rom til å tenke» før de velger å poste eller dele noe:

Derfor tar komitéen også til orde for å innføre algoritmer som nettopp bidrar til å forsinke hele prosessen, for eksempel at delinger av en post på Facebook krever at posten først er lest i sin helhet eller at den som deler også bidrar med egne kommentarer.