Det britiske arbeiderpartiet sliter med antisemittisme. Mandag denne uken ble det kjent at Labour har igangsatt interne undersøkelser rundt 673 mulige tilfeller av antisemittisme siden april i fjor.

Av de 673 sakene endte 96 med at Labour-medlemmer ble suspendert, altså midlertidig ekskludert. 211 partimedlemmer fikk beskjed om at de var under etterforskning, 146 mottok advarsler, mens det i de øvrige 220 sakene ikke fantes tilstrekkelig bevis. Totalt skal også 12 Labour-medlemmer ha blitt permanent ekskludert fra partiet.

Tallene er høye, men flere Labour-medlemmer mener at realitetene er verre: Straks etter at informasjonen ovenfor ble sendt på e-post fra den sentrale partiledelsen til partiets parlamentsmedlemmer i forrige uke, begynte diskusjonen om mørketall.

Fortsatt opphetet konflikt internt i Labour

Parlamentsmedlemmet Margaret Hodge, partiveteranen som tidligere har rettet sterk kritikk mot sin egen partileder for passiv holdning til antisemittisme (hun konfronterte ham direkte i parlamentet og kalte ham en «antisemittisk rasist» i fjor sommer, se lenger ned), uttalte mandag at hun egenhendig har innrapportert over 200 tilfeller.

Noen har også ment at anklagene om antisemittisme mot Labour-medlemmer er del av en drittpakke for å skade partiet generelt, men det blir avvist av selv sentrale partimedlemmer:

– Jeg har sett bevisene og det er derfor jeg har vært så bestemt på å gjøre det som er mulig for å eliminere dette fra partiet. Det er også grunnen til at jeg har prioritert å implementere robuste prosedyrer for hvordan vi skal håndtere dette, sier partiets generalsekretær Jennie Formby til The Guardian.

Diskusjonene rundt antisemittisme i Labour har vart siden Jeremy Corbyn ble leder i 2015 – og de pågår fortsatt med full styrke. Her er en kronologisk oversikt over noen av de største skandalene:

1. «Hitler støttet sionisme» (og andre uheldige formuleringer)

Da den «blodrøde» backbencheren Jeremy Corbyn mot alle odds ble Labour-leder i september 2015, var den generelle venstresidens manglende evne til å sjonglere mellom legitim Israel-kritikk og jødehat allerede gjenstand for debatt. Diskusjonen utviklet seg til skandale i april 2016.

Da begynte nemlig skjermdumper fra parlamentsmedlemmet Naseem «Naz» Shahs Facebook-side å florere på nettet. Før hun ble innvalgt til parlamentet, hadde Labour-politikeren nemlig postet memer og innlegg som tok til orde for å tvangsflytte alle israelere til USA («problem solved», ifølge Shah) og at Israel kunne sammenlignes med apartheid-regimet i Sør-Afrika eller Hitler-Tyskland:

Skjermdumper fra Naz Shahs Facebook-side. Det britiske parlamentet

Daværende tory-leder David Cameron fordømte postene som antisemittiske, mens Shah umiddelbart ba om unnskyldning. Corbyn nølte med å suspendere henne, men gjorde det likevel til slutt. Det skulle imidlertid komme flere skandaler:

Tidligere London-borgermester Ken Livingstone, kjent som «Røde-Ken», dro nemlig partiet enda lenger ut i hengemyra da han i et intervju med BBC Radio forsøkte å forsvare Shah. Hun er ingen antisemitt, argumenterte Livingstone, fordi «en ekte anti-semitt hater ikke bare jødene i Israel». Han kom også med følgende historiske analyse, som ble stemplet som både «nazi-apologetisk» og et historieløst forsøk på å si at Hitler var sionist:

– Da Hitler vant valget i 1932, var politikken hans at jødene burde bli flyttet til Israel. Han støttet sionisme før han ble gal og endte med å drepe seks millioner jøder.

Tidligere London-borgermester Ken Livingstone. Brisbane City Council/Flickr.com

Livingston ble umiddelbart suspendert fra partiet (i 2006 ble han for øvrig suspendert fra rollen som borgermester i London etter å ha trakassert en jødisk journalist – avgjørelsen ble senere omgjort), mens Corbyn lovet å rykke opp all rasisme i partiet med roten.

2. Møtte omstridte holocaustfornektere

I mai 2017 publiserte den konservative avisen The Telegraph en artikkel om hvordan Corbyn i over ti år hadde pleid forbindelser til den pro-palestinske organisasjonen Deir Yassin Remembered (DYR), som til tross for å ha blitt kritisert for holocaustfornektelse og omfattende historisk revisjonisme blant sentrale ledere, ikke hadde mistet Labour-lederens støtte.

En rekke ledere i organisasjonen forlot selv DYR i protest mot den relativt åpne antisemittismen allerede i 2005 (mens den britiske Palestinakomitéen brøt med dem to år senere), samtidig som Corbyn deltok på et offentlig arrangement i regi av gruppen så sent som i 2013.

I fjor ble det også kjent at Corbyn hadde et privat møte med DYR-styremedlemmer i parlamentet i 2014. For ordens skyld: Gruppens leder, den omstridte Paul Eisen, har vært åpen holocaustfornekter siden 2005 og begrunnet det offentlig flere ganger.

3. Skjeletter ut av skapet: Corbyn forsvarer antisemittisk gatekunst

Britiske jøder var allerede i august 2015 bekymret for hvordan Labour kunne utvikle seg med Corbyn ved roret, da politikeren tidligere hadde uttalelser som «våre venner i Hizbollah» og støtte til omstridte organisasjoner på samvittigheten. Den tradisjonsrike britiske avisen Jewish Chronicle ytret tidlig disse bekymringene på lederplass, men det skulle også komme flere grunner til å være bekymret:

I 2012 klaget flere beboere på antisemittiske motiver i et veggmaleri laget av den amerikanske gatekunstneren Mear One, som hadde utfoldet seg på en vegg i Øst-London. Lokale politikere vedtok at maleriet skulle fjernes, men i sosiale medier fikk kunstneren støtte – fra Jeremy Corbyn:

«Hvorfor [vil de fjerne det]? Du er i godt selskap. Rockefeller ødela Diego Riveras veggmaleri fordi det viste et bilde av Lenin», skrev politikeren under amerikanerens Facebook-innlegg om saken.

Selv om Mear One har benektet at maleriet var antisemittisk (det viste en gruppe på seks menn sittende over et monopol-brett holdt oppe av underkuede arbeidere mens guds allseende øye rager over dem, fulgt av teksten «Den nye verdensorden er en trussel mot menneskeheten»), har han vært åpen om at de seks mennene representerte jødiske finansfamilier som Rothschild og Warburg, portrettert «som de demonene de er».

Etter at Corbyns gamle Facebook-kommentar begynte å sirkulere på nettet i fjor (en av dem som delte den var Luciana Berger, parlamentsmedlem for nettopp Labour), gikk Labour-lederen ut med to beklagelser. Den første kom fra partikontoret og slo fast at maleriet var «støtende og brukte antisemittiske motiver». Siden sa Corbyn at han angret på at han hadde sett nærmere på bildet han faktisk kommenterte: «Innholdet er dypt forstyrrende og antisemittisk», skrev han da.

4. Åpent brev fra jødiske ledere: «Corbyn har tatt parti med antisemitter»

For jødiske ledere i Storbritannia ble bråket rundt det sju år gamle veggmaleriet dråpen som fikk begeret til å renne over. Sammen skrev de et åpent brev (og inviterte også til motmarkering utenfor parlamentet):

– Igjen og igjen har Jeremy Corbyn tatt parti med antisemitter heller enn jøder. På sitt beste handler dette om ytre venstres hat mot sionisme, sionister og Israel. På sitt verste handler det som et konspiratorisk verdenssyn der vanlige, jødiske samfunn blir antatt å være fiendtlige enheter og klassefiender», heter det i brevet.

I svaret fra Corbyn beklaget han «lommer av antisemittisme» innad i partiet og sa han var oppriktig lei seg for den smerten dette hadde forårsaket.

5. Jeremy Corbyn blir kalt «antisemittisk rasist» i parlamentet

Etter antisemittisme-skandalene i 2016, der Naz Shah og Ken Livingstone begge ble suspendert fra partiet, nedsatte Labour et eget utvalg som skulle undersøke om slike holdninger var utbredt i partiet. Det såkalte Chakrabarti-utvalget (oppkalt etter lederen Shami Chakrabarti) konkluderte med at antisemittisme og rasisme ikke var endemisk utbredt, men at det «noen ganger» var en «giftig atmosfære».

Da sentralstyret i Labour i fjor ble enig om et forslag til et nytt etisk regelverk for partimedlemmer – en såkalt «code of conduct» – ble den raskt gjenstand for en opphetet debatt om delen som omhandlet antisemittisme.

Det opprinnelige forslaget var basert på en definisjon på antisemittisme fra organisasjonen International Holocaust Rememberance Alliance (IHRA), men der fire av totalt 11 punkter var endret (Corbyn hadde også lagt til tre nye punkter om at det var legitimt å kritisere Israel).

De utelatte punktene omhandlet også Israel, hvor det i IHRA-definisjonen het at å anklage jøder for å være mer lojale til Israel enn hjemlandet, hevde at Israels eksistens som stat er resultat av en rasistisk bestrebelse, kreve høyere etiske standarder fra Israel enn andre land eller sammenligne israelernes politikk med nazistenes, i seg selv må regnes som antisemittisme.

Det interne bråket som fulgte toppet seg da den jødiske Labour-veteranen Margaret Hodge, som selv mistet familiemedlemmer i Holocaust, kalte sin eget partileder en «antisemittisk rasist» under i parlamentet i fjor sommer. Etterpå forsvarte hun utskjellingen:

– Under hans lederskap blir Labour oppfattet som et antisemittisk, og derfor rasistisk, parti av de fleste jøder, tusenvis av partimedlemmer og millioner av velgere, skrev hun i The Guardian.

Labour.veteran Margaret Hodge.

Bråket endte med at sentralstyret til slutt tok alle de 11 punktene i antisemittisme-definisjonen inn i partiets regelverk i september.