Det er ikke bare Human Rights Service (HRS) som får penger direkte over statsbudsjettet under posten «tilskudd til drift av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet». I år mottar totalt 17 organisasjoner til sammen 28,4 millioner kroner.

Blant dem er Antirasistisk senter (ARS). I motsetning til HRS har ikke senteret fått sin støtte kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 – også neste år skal det komme 2 175 000 kroner, gitt at budsjettposten ikke endres.

Men daglig leder Rune Berglund Steen er likevel bekymret: Tilskuddet over statsbudsjettet har vært uendret i årevis, samtidig som organisasjonen fra januar 2019 mister 2,9 millioner kroner fra tippemidlene. Det vil helt konkret gå ut over senterets fagpolitiske avdeling, som i dag består av syv fulltidsansatte.

– Vi står overfor den mest dramatiske svekkelsen av virksomheten vår siden vi ble grunnlagt for 40 år siden. Kampen om tippemidlene er tapt, men 2,9 millioner er halvparten av finansieringen vår. Når vi samtidig står på stedet hvil på statsbudsjettet, må vi starte nedbemanningsprosessen i løpet av en uke eller to. Sannsynligvis mister vi halve staben eller mer fra januar, sier Berglund Steen til Filter Nyheter.

– Vi har ikke hatt en krone i økning siden 22. juli. Man skal ikke trekke inn 22. juli i tide og utide, men det er rart at man ikke har investert mer etter dette. I stedet risikerer vi at deler av miljøet som jobber mot høyreekstremisme, er iferd med å forgå, fortsetter han.

Forslag til tildelinger i neste års statsbudsjett. Skjermdump

– Fagmiljøet blir mer eller mindre ødelagt

I dag jobber den fagpolitiske avdelingen ved ARS blant annet med kartlegging av sjikane og trusler mot flerkulturelle samfunnsdebattanter, noe som skal ferdigstilles til en rapport. Senteret har også rapporteringsoppgaver knyttet til FNs rasediskrimineringskomité i Geneve.

I fjor publiserte ARS rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun», en undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom i Norge. Én stilling ved senteret er forbeholdt overvåkning av høyreekstremisme, men denne er delvis finansiert av 14 ulike LO-forbund. En annen stilling er knyttet til driften av en antirasistisk nettside for skoleverket, delvis finansiert av Utdanningsdirektoratet.

ARS mottar også penger fra Fritt Ord, samtidig som to rådgivere er ansatt i deltidsstillinger finansiert av Oslo kommune. Berglund Steen frykter likevel av de økonomiske utfordringene vil føre til at tre-fire fulltidsansatte i fagpolitisk avdeling må gå ved nyttår.

– Stortinget har enstemmig vedtatt å lage en handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, samtidig som regjeringen har en egen strategi mot hatefulle ytringer. Da er det absurd at vår støtte blir stående der den står, sier Berglund Steen, og fortsetter:

– Vi yter blant annet juridisk bistand ved anmeldelser av hatefulle ytringer, trusler eller sjikane mot flerkulturelle samfunnsdebattanter. Det største antirasistiske fagmiljøet i organisasjonslivet vil mer eller mindre bli ødelagt. Og det er nok mange på ytre høyreside veldig glade for.

Antirasistisk senter har også en ungdomsavdeling, bestående av kultur- og jobbtiltakene Agenda X og Jobb X. Disse vil delvis være skjermet fra nedskjæringer, da finansieringen i hovedsak kommer fra Oslo kommune.

Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett mandag, ble reduksjonen på 500 000 kroner i støtten til Human Rights Service gjenstand for stor oppmerksomhet. Flere Frp-politikere, deriblant Sylvi Listhaug, innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim og Per-Willy Amundsen, var tidlig ute med å kreve at kuttet ble reversert.

Slår tilbake mot Amundsen: «Trump-aktig utsagn»

Til Filter Nyheter uttalte Amundsen at kuttet var «fullstendig uakseptabelt» og at det var «særdeles provoserende» at forslaget kom fra hans egen regjering. Den tidligere justisministeren var også uttalt kritisk til flere av de andre tilskuddsmottakerne.

I kriteriene for å få tilskudd som et «nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet», heter det at mottakeren må medvirke til «mer tillit i det norske samfunnet blant innvandrere og barna deres». På spørsmål om HRS bidrar til mer tillit, svarte Amundsen:

– Ja, fordi de påpeker svakheter og har produsert masse rapporter der de løfter problemstillinger som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og kulturelle utfordringer vi ser i innvandrermiljøer. Hvis det ikke bidrar til integrering, så vet ikke jeg hva som gjør det, sa Amundsen, og fortsatte:

– Man kan gjøre som Antirasistisk senter, altså å skylde på den norske befolkningen og anklage dem for å være fæle rasister. Eller man kan gjøre som HRS. Det har stor verdi for neste generasjon. For barna som vokser opp med kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, er dette et hindre for integrering.

Per-Willy Amundsen (Frp). Skjermdump

Daglig leder Rune Berglund Steen mener Amundsen «følger malen for en tabloid, populistisk uttalelse»:

– Dette er å bomme på hva både vi og HRS gjør. Ja, HRS hadde i sin tid en kime av engasjement for kvinners rettigheter, men de er primært gått over til å være en innvandrings- og muslimfiendtlig aktør. Det er heller ikke slik at vi oppfatter nordmenn generelt som rasister. Det vi sier, er at mange personer med minoritetsbakgrunn opplever rasisme i Norge i dag, sier Berglund Steen, og fortsetter:

– I barne- og ungdomsskolen opplever hvert fjerde barn dette regelmessig. Det er ikke alle som opplever det, men det er mange nok til at vi må ta det på alvor. Å komme med sånne Trump-aktige utsagn som Amundsen gjør, er ikke å ta det på alvor. Jeg oppfordrer ham til å lese rapportene våre om hva barn og unge opplever av rasisme.