Vi må redusere utslippene fra industri med 75 til 90 prosent i verden de neste 30 årene hvis vi blant annet skal hindre at øystater som Fiji og Maldivene rett og slett drukner, og millioner av mennesker må flytte. Det krever at vi finner en metode for å fjerne karbonet fra røyken fra fabrikkpipene, og etter hvert også fra atmosfæren, og lagre det i bakken. Alle «løsningsforslagene» FNs klimapanel har kommet med for hvordan vi når 1,5-gradersmålet, er avhengig av karbonrensing. Det er vi fordi politikerne har bestemt at vi ikke skal stanse klimaendringene ved å dempe økonomisk vekst, og heller ikke gi opp arbeidet for å få verdens fattige befolkning opp på en bedre levestandard. Da må vi «trylle» med såkalte negative utslipp. Med unntak av treplanting har vi ikke teknologi for å gjøre dette enda, og vet ikke om teknologien som utvikles nå blir vellykket. Forskerne tror heller ikke at én teknologi eller ett prosjekt kan suge ut alt som trengs for å komme i balanse på utslippene. Forsker Sarah Gasda ved Uni Research CIPR mener det realistisk at vi kan håndtere rundt en tidel av globale utslipp gjennom karbonfangst og -lagring. Derfor må vi vedde på alle hestene og håpe at minst én av dem overhodet kommer seg over målstreken. Det blir dyrt, vanskelig og en stor forandring.

Norges tre hester

I Norge vedder vi på at vi skal klare å fjerne CO2 fra fabrikkpipene, og lagre den under havbunnen i blant annet gamle oljefelt. Helt konkret er det tre karbonfangstprosjekt igjen i Norge, etter at gjødselprodusenten Yara la ned sin satsing:

• Sementfabrikken Norcem i Porsgrunn
• Testanlegget på Mongstad
• Avfallsanlegget til For...