I dag bruker verdens befolkning opp nær 100 millioner fat olje per dag, eller knappe 16 milliarder liter om du vil. FNs klimapanel sier at forbruket av olje må reduseres nær 40 prosent innen 2030 sammenliknet med forbruket vi hadde i 2010 (nær 88 millioner oljefat om dagen) hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet på politikernes mest ønskelige måte. I 2050 må vi være nede i en tidel. Dette er en del av et scenario, eller ønskedrøm om du vil, der vi er så kreative med hvordan vi organiserer samfunnet og næringslivet i verden at det, sammen med teknologiske innovasjoner, fører til at vi trenger mindre energi samtidig som levestandarden øker i verdens fattige land. Intet mindre. Men hva hadde skjedd om norsk politikk og næringsliv tok FNs klimapanel på ordet?

Hvis vi kuttet fra og med i morgen

Hvis verden skulle smurt kuttet jevnt utover måtte klodens befolkning redusert forbruket med knappe 11 000 oljefat hver dag fra i morgen til og med 2030. Det vil si 22 000 i overimorgen, 31 000 om tre dager, 42 000 dagen etter der... og så videre. Fra 2030 til 2050 kunne vi ifølge klimapanel-scenarioet tatt det litt roligere, og redusert forbruket med knappe 6000 fat olje dagen (2010-tall). Omtrent slik: Hvis norsk oljebransje skulle trappet ned produksjonen i takt med forbruksendringen, måtte selskapene på norsk sokkel produsert 210 færre oljefat hver dag fra og med nå (2010-tall), til vi hadde nådd nivået vi lå på mot slutten av 80-tallet. Nå er det nok ikke akkurat slik reduksjonen vil skje.

Ønskedrømmen og skre...