I slutten av august ble den profilerte Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj forgiftet av et stoff som etter laboratorietester i Tyskland, Frankrike og Sverige er blitt bekreftet å tilhøre nervegift-gruppen novitsjok.

Novitsjok ble utviklet av myndighetene i Sovjetunionen og Russland i en periode fra 1971 til 1993, men Kreml avviser kontant å stå bak forgiftningen av Navalnyj og mener det ikke finnes bevis for at novitsjok er blitt benyttet.

Forgiftningen skjedde om bord på et fly på vei fra Tomsk til Moskva. Navalnyj ble først innlagt på et sykehus i Omsk, men etter to dager med internasjonalt press fraktet videre til Charité-sykehuset i Berlin. Der ble han tidlig i forrige uke vekket fra kunstig koma.

Den 44 år gamle juristen har i en årrekke markert seg som korrupsjonsjeger og opposisjonspolitiker i hjemlandet, der han ved gjentatte anledninger har gått i strupen på Vladimir Putin og Kreml.

Selv etter Sojvetunionens fall har det russiske regimet en svært broket historie med hvordan brysomme dissidenter, avhoppere og kritiske journalister blir håndtert – og Navalnyj virker å være det foreløpig siste offeret i rekken.

Aleksej Navalnyj ligger ennå på sykehus i Berlin. Ermakov/Flickr.com

Sergej Skripal, 2018

Den 4. mars 2018 ble russeren Sergej Skripal og datteren Julia funnet delvis bevisstløse på en benk ved et kjøpesenter i den britiske byen Salisbury.

Skripal er tidligere oberst i Russlands militære etterretningstjeneste GRU, men fungerte på 1990- og 2000-tallet som dobbeltagent for britiske myndigheter. Han ble arrestert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2004, siktet og dømt for forræderi, men siden utlevert til Storbritannia.

På sykehuset i Salisbury ble det slått fast at både Skripal og datteren hadde blitt forgiftet med novitsjok. Spor av nervegiften ble funnet ved eks-spionens utgangsdør, en pub og en restaurant han hadde besøkt med datteren samme ettermiddag. Britisk etterretning etterforsket forgiftningen som mordforsøk.

Daværende statsminister Theresa May slo tidlig fast at Russland sto bak forgiftningen og svarte på hendelsen med å utvise 23 russiske diplomater, samtidig som Kreml hele tiden har nektet å ha noe med forgiftningen å gjøre.

Både Skripal og datteren overlevde og ble i slutten av mars og tidlig april samme år utskrevet fra sykehus.

Aleksandr Litvinenko, 2006

Den tidligere KGB-obersten Aleksandr Litvinenko ble forgiftet med det radioaktive stoffet polonium-210 på et hotell i London i 2006, bare en måned etter at han hadde blitt britisk statsborger. Stoffet, som ble funnet i urinen hans og påvist i en britisk undersøkelse, fremstilles vanligvis i atomreaktorer.

Litvinenko døde av skadene etter tre uker, men hevdet før dette at Vladimir Putin og russisk etterretning sto bak forgiftningen. Dette ble benektet av Kreml, også etter at den britiske undersøkelsen konkluderte med at Putin etter all sannsynlighet hadde bestilt drapet.

Den tidligere KGB-obersten hadde i en årrekke markert seg som sterk Putin- og regimekritiker, blant annet ved å avsløre korrupsjon i det russiske hemmelige politiet FSB og brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia.

Han jobbet med en granskning av drapet på den russiske journalisten Anna Politkovskaja da han ble forgiftet. Drapet på Litvinenko resulterte også i en diplomatisk krise mellom Storbritannia og Russland, der sistnevnte blant annet nektet å utlevere en tidligere KGB-agent som britene mistenkte for drapet.

Aleksandr Litvinenkos gravsted i Nord-London. Duncan C/Flickr.com

Natalia Estemirova, 2009

Den russiske menneskerettsaktivisten Natalia Estemirova (51), som blant annet jobbet med brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia og hadde en større avsløring på trappene, ble den 15. juli 2009 dyttet inn i en bil ved hjemmet sitt i hovedstaden Grosnyj.

Organisasjonen Human Rights Watch henvendte seg både til Putin og den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov med krav om at Estemirova måtte slippes fri, men bare noen timer senere samme dag ble hun funnet død med skuddskader i hodet og brystet i en skog ved landsbyen Gazi-Yurt i Ingusjetia.

Den avdøde tsjetsjenske opprøreren Alkhazur Bashajev har offisielt fått skylda for drapet, men avisa Novaja Gazeta har trukket denne konklusjonen i tvil.

Menneskerettsaktivisten Natalia Estemirova ble drept i 2009.

Sergej Magnitskij, 2009

Den russiske advokaten Sergej Magnitskij (37), som ble hyret inn av det London-baserte hedgefondet Hermitage Capital Management og sammen med grunnleggeren, den britisk-amerikanske forretningsmannen William Bowder, mente han kunne bevise at en liten krets av russiske myndighetspersoner i samarbeid med flere selskaper hadde lurt til seg rundt 230 millioner amerikanske dollar gjennom skattesvindel og korrpusjon, ble arrestert av russerne i 2008.

Formelt var han mistenkt for skatteunndragelse, men etter 358 dager i Butyrka-fengselet i Moskva, og bare syv dager før han etter loven måtte bli løslatt fra varetekt i mangel på rettssak, døde han.

Undersøkelser i etterkant viste at Magnitskij hadde blitt brutalt banket opp og ikke fått nødvendig legehjelp før han døde, samtidig som han hadde utviklet både gallestein og bukspyttkjertelbetennelse i fengselet.

Flere andre personer tilknyttet Magnitskijs korrupsjonsavsløringer har også omkommet i ung alder, samtidig som russiske myndigheter har anklaget William Bowder for drapet på Magnitskij.

Magnitskij-saken fikk storpolitiske implikasjoner, spesielt i forholdet mellom USA og Russland. Under Barack Obama i 2012 vedtok amerikanerne den såkalte Magnitskij-loven, som i første omgang innebar at USA innførte flere sanksjoner mot 18 russiske myndighetspersoner og forretningsmenn som ble antatt å være involvert i Magnitskijs død (sanksjonene ble siden utvidet til å gjelde flere personer mistenkt for menneskerettighetsbrudd).

Sergej Magnitskij døde i varetekt i Moskva. Dmitry Rozhkov/Wikimedia Commons

Sergei Jusjenkov, 2003

Den liberale politikeren og partilederen Sergei Jusjenkov (52) mente at det hemmelige politiet FSB selv sto bak ett av flere bombeattentater mot boligkomplekser i de russiske byene Buynaksk, Volgodonsk og hovedstaden Moskva i september 1999.

Bombeattentatene ble av statsminister Vladimir Putin, som nettopp hadde gått av som leder for FSB, tillagt tsjetsjenske krigsherrer og brukt som argument for å gå til ny krig i Tsjetsjenia. Jusjenkov var nestleder i en offentlig kommisjon som undersøkte attentatene (selv om russiske myndigheter nektet å samarbeide) og brukte saken aktivt i sin kritikk av Putin.

Han ble skutt og drept bare timer etter at han registrerte opposisjonspartiet Liberale Russland for å stille i parlamentsvalget høsten 2003. Fire menn ble dømt for drapet, deriblant Mikhail Kodanev, som tilhørte en rivaliserende fraksjon i partiet, men som selv hevdet at han var uskyldig.

Anna Politkovskaja, 2006

Først unnslapp den russiske Novaja Gazeta-journalisten Anna Politkovskaja (48) døden etter å ha drukket forgiftet te under en flyvning over Kaukasus-regionen med det russiske flyselskapet Karat i 2004 (for øvrig da hun var på vei til Nord-Ossetia for å forhandle i den pågående gisselaksjonen ved en skole i Beslan).

To år senere ble hun skutt fire ganger og drept i heisen i bygningen hvor hun bodde i sentrum av Moskva. I en årrekke hadde Politkovskaja skrevet kritiske artikler og bøker om russernes fremferd i den andre tsjetsjenske krigen, til tross for at hun gjentatte ganger ble truet på livet, arrestert og utsatt for vold.

Politkovskajas journalistikk avslørte overgrep på begge sider i konflikten, men også hvordan det Putin-støttede Ramzan Kadyrov-regimet i den kaukasiske republikken etter hvert ble kjennetegnet av brutal tortur, bortføringer og drap utført av den tsjetsjenske presidentens egen private milits.

Hun intervjuet da også Kadyrov, som skal ha uttalt at Politkovskaja var «en fiende av det tsjetsjenske folk» og at hun ville bli nødt til å «svare for dette», hvorpå Politkovskaja svarte med å beskrive Kadyrov som en «baby-drage» oppfostret av Kreml og som russerne måtte «fortsette å mate for å hindre at han setter fyr på alt».

I 2014 ble fem menn, deriblant tre tsjetsjenske brødre og en pensjonert FSB-offiser, dømt for mordet på journalisten, men det er ikke brakt på det rene hvem som bestilte eller betalte for ugjerningen.

Anna Politkovskaja ble skutt og drept i oktober 2006. Vladimir Varfolomeev/Flickr.com

Boris Nemtsov, 2015

Den reformivrige politikeren Boris Nemtsov (55), som blant annet var visestatsminister under Boris Jeltsin og blir omtalt som en viktig aktør i innføringen av kapitalistiske prinsipper i Russland etter Sovjet-regimets fall, ble på 2000-tallet en høylytt kritiker av Putin-regimet, som han mente utviklet seg i en autoritær, udemokratisk og korrupt retning.

Særlig tydelig var han i sin kritikk av de olympiske lekene i Sotsji i 2014 (der han hevdet at så mye som 30 milliarder dollar var blitt stjålet av myndighetspersoner og bedrifter under forberedelsene) og Putins krigføring i Ukraina og på Krim-halvøya, noe han organiserte flere massedemonstrasjoner mot. Han planla også å publisere en 65 sider lang rapport om hvordan russiske soldater kjempet side om side med pro-russiske separatister i regionen.

I februar 2015 ble han skutt bakfra og drept på en bro over til Den røde plass like ved Kreml i Moskva, etter tidligere å ha blitt truet og arrestert gjentatte ganger. I juli to år senere ble fem tsjetsjenske menn, deriblant Zaur Dadayev (som tidligere jobbet for den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrovs sikkerhetsstyrker), dømt for å ha drept Nemtsov mot en betaling på 15 millioner rubler, men hvem som engasjerte dem er ikke kjent.

Politikeren Boris Nemtsov ble drept på åpen gate i Moskva. Valerij Ledenev/Flickr.com

Juri Sjtsjekotsjikhin, 2003

Som viseredaktør og journalist i den myndighetskritiske avisen Novaja Gazeta publiserte den folkevalgte politikeren Juri Sjtsjekotsjikhin (53) flere saker om korrupsjon og smuglervirksomhet knyttet til møbelforretningen Tri Kita.

Artiklene avslørte at høytstående FSB-ansatte på 90-tallet hadde brukt møbelforretningen til å hvitvaske flere hundre millioner dollar gjennom Bank of New York. Sjtsjekotsjikhin  avslørte også at den russiske påtalemyndigheten mottok bestikkelser for å stoppe etterforskning av saken.

Kort tid før Sjtsjekotsjikhin skulle reise til USA og møte FBI for å snakke om hvitvaskingssaken, ble han syk og innlagt med influensalignende symptomer. Han døde etter 12 dager.

Pasientjournalen ble gradert av myndighetene og allergenet som skal ha forårsaket den allergiske reaksjonen, ble ikke identifisert, selv om flere påpekte at symptomene og sykdomsforløpet lignet på Aleksandr Litvinenkos (som ble forgiftet med et radioaktivt stoff). En offisiell etterforskning i 2009 konkluderte imidlertid med at journalisten ikke ble myrdet.


Nå satser vi!

Rundt 1500 av dere har valgt å støtte Filter hver måned og få vårt nye magasin i posten. Takk! Vi ønsker nå å utvide vår redaksjon med en ny journalist, og det er her du kommer inn.

Når vi når 2000 månedlige støttespillere vil vi ansette en journalist som skal dekke helse og vitenskap på Filter-måten. Det betyr at du kan være med å ansette den journalisten samtidig som du får Filter på papir!

For 100,- kroner i måneden får du Filter Magasin rett hjem i postkassa 11 ganger i året. Ønsker du å donere årlig koster det 900,- kroner. Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Bli abonnent i dag, og hjelp oss nå målet! Om du allerede er abonnent og verver en venn sender vi deg en Filter t-skjorte som takk. Alt du trenger å gjøre er å få din venn til å sende oss en mail så sender vi den til deg.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Meld deg på Filters nyhetsbrev

Det er gratis og inneholder en forklaring av det Filter-journalistene mener er dagens viktigste nyhetssaker i inn- og utland. Ellers som for eksempel forlegger og forfatter Anders Heger sier det: «Filter Nyheter har det suverent beste grepet om hvilke nyheter som teller, og hvilke som er unødig støy». Meld deg på her.

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.