– De begynte å slå bilen med stokker, og kastet steiner så store som tre knyttnever. Én stein kom gjennom bakvinduet og traff nesten tolken vår i hodet. Sjåføren vår ble dratt ut av bilen. Hun var halvveis ute på gata før hun klarte å dra seg inn igjen og tråkke på gassen mens kollegaen hennes i passasjersetet holdt rattet, forteller tyske Romy Bornscheuer (22), en av helsearbeiderne som jobber som frivillig ved en klinikk i Moria.

Da meldingene kom om at Moria-leiren sto i brann, kastet hun og kollegaene seg i bilen for å hjelpe migrantene. De ville sette opp en mobil medisinsk klinikk ved leiren. Helsearbeiderne kom seg ikke så langt: De slapp så vidt unna en voldelig mobb av grekere. 

Disse mobbene har over tid vært et stort problem for alle som er tilknyttet Moria-leiren på en eller annen måte: Flyktninger, frivillige, journalister. Problemet ser bare ut til å øke i omfang.

– Dette er lokale og tilreisende innbyggere som målbevisst jakter på frivillige for å banke dem opp. Flere kjører rundt på mopeder. Da kan de lett gjemme seg bak trær, og plutselig komme frem. De kan dukke opp av ingen ting, mange av dem. De er veldig farlige, sier hun til Filter Nyheter.

På vei ut til leiren ble de frivillige møtt av folk som flyktet i motsatt retning. Hundrevis av migranter, som slet med øynene på grunn av brannrøyk og tåregass. De ble nektet å passere av lokalt politi, og bestemte seg for å nærme seg leiren via en annen rute. Plutselig var de omringet av lokale innbyggere fra landsbyen Moria, som ligger et par kilometer unna flyktningleiren.

– Sjåføren skrek og prøvde å kjøre videre, det var veldig dramatisk. Den eneste fluktruten vi hadde var mot brannen, for vi var omringet, forteller Bornscheuer.

Steinen som ble kastet inn bakruten av bilen de frivillige satt i. Privat

De bestemte seg for å forlate den ramponerte bilen og gjemme seg i skogen, klokka tre på natta. De la seg på bakken og håpet ingen fant dem i mørket. Slik ble de liggende i rundt 40-45 minutter. De kunne se lysene og høre folk kjøre forbi på mopeder mens de lette etter dem. Samtidig kom flammene nærmere og nærmere. Da de antok at de hadde få minutter igjen før brannen ville nå skjulestedet, måtte de ut.

Heldigvis hadde mobben forlatt stedet hvor bilen stod.

– Jeg vil bare understreke at vi er utrolig privilegerte som hadde en bil, og som klarte å komme oss til leiligheten vår i byen, og som har det vi trenger. Flyktningene har absolutt ingen ting, sier Bornscheuer.

Romy Bornscheuer på klinikken i Moria-leiren. Privat

Hun er medisinstudent, og har vært på Lesvos som frivillig i to omganger. Første gang var hun der fra mars 2017 og ut året. Hun kom så tilbake til Moria i slutten av juni i år.

Bornscheuer har jobbet for en av få organisasjoner som har hatt tillatelse til å jobbe i Moria-leiren under korona-lockdownen som ble innført i vår. Normalt er det 40 organisasjoner tilstede i Moria, men under pandemien har det blitt begrenset til 18. Nå har myndighetene stengt av leiren. Fredag dro Bornscheuer hjem til Tyskland.

Av sikkerhetsgrunner oppgir ikke Filter Nyheter hvilken organisasjon Bornscheuer jobber for. Voldelige, innvandrerfiendtlige personer søker systematisk opp personer knyttet til frivillige organisasjoner, hvilken adresse de holder til på, og oppsøker disse.

Voldelige borgervernsgrupper opererer ved siden av politiet

Den første natten leiren brant, anslår kilder Filter Nyheter har snakket med at det var rundt 200 lokale, innvandrerfiendtlige personer aktivt til stede på øya. Noen sperret flyktningene fra å komme seg ut av den brennende leiren, andre hindret migrantene å komme seg inn i den lokale landsbyen Moria.

Moria landsby Google Maps

– Dette er folk som kaller seg fotballsupportere. De har et eget klubbhus på øya, og avholder jevnlig møter, sier Yousif Alshewaili (21) til Filter Nyheter.

Han vet ikke om noen i de voldelige gruppene er offisielt tilknyttet etablerte ytre høyre-organisasjoner i Hellas.

Alshewaili er asylsøker fra Irak, og har vært på Lesvos siden han ankom øya i 2018. Han bor ikke lenger i leiren, men i byen Mythilini, øyas største. Han fotograferer og filmer migrantene og livet i Moria-leiren, og har levert stoff til medier og organisasjoner.

Bornscheuer filmet brannen samme natt som hun og kollegene ble angrepet:

Siden brannene brøt ut i Moria og på Lesvos natt til onsdag 9. september har mediene rapportert om at politiet og lokale borgerverngrupper opererer delvis sammen om å sperre av leiren og sette opp veisperringer. Om politiet ikke har noe direkte samarbeid med mobben, så gjør de heller ikke noe for å hindre at den er der og opererer på øya. Bornscheuer synes det er vanskelig å si noe konkret og sikkert om forbindelsen mellom politiet og disse gjengene.

– Noen av de fiendtlige lokale er politifolk selv. Det er definitivt forbindelser mellom fascistene og politiet, men jeg vil ikke generalisere. Det er mange politifolk som er skikkelige, men det er mange sorte får. Det er vanskelig å gi et anslag på hvor stor del av politiet det gjelder, men det er mange nok til at det er systematisk, sier hun.

En gresk organisasjon som jobber mot fascisme og vold, Keerfa, la 13. september ut en video der migranter langs veien blir angrepet. Politiet er tilstede. Organisasjonen skriver at de har observert at kvinner som bærer spedbarn i armene blir sparket ned.

Η Αστυνομία του Χρυσοχοίδη συνεργάζεται με φασίστες στο βίαιο μάντρωμα των προσφύγων στο Καρα Τεπέ. Οι ζωές των…

Posted by Κεερφα-Keerfa-Κίνηση Ενωμένοι Ενάντια στο Ρατσισμό και τη Φασιστική Απειλή on Sunday, 13 September 2020

Strømmer til utenfra: – I stand til å drepe

Natt til torsdag, natten etter storbrannen, var det nye branner i leiren. Kilden Filter Nyheter snakker med sier det denne gang var langt flere som partuljerte gatene, flere hundre personer. Disse strømmet til øya dagen etter den første brannen, fra Athen og andre omkringliggende øyer.

– Hele leiren er omringet av fascister. De er i landsbyene, langs veiene, i bysentrum, over alt. Noen har motorsykler, sier Alshewaili, som kjører rundt på øya på skuter og dokumenterer det han ser på sin Instagram-konto.

Han tror det er snakk om en mangedobling av fiendtlige borgervernere på øya, sammenliknet med hendelsene tidligere i år. Under demonstrasjonene i februar var det snakk om rundt 150 personer.

Alshewaili bruker konsekvent begrepet «fascister» om de voldelige gruppene. Bornscheuer mener det er et riktig begrep å bruke på mange av dem som har kommet til øya etter brannene brøt ut.

– De som kommer til øya nå er virkelige fascister og hooligans. De er ikke ofre, de lider ikke under forholdene på øya. De kommer for vold, og jeg tror de er i stand til å drepe, sier hun.

Bornscheuer skiller mellom gruppene av grekere og andre europeere som kommer til øya, og den lokale mobben som bor der fra før.

– Jeg liker ikke å kalle de lokale borgervernerne for fascister, for det er ikke alle som er høyreradikale, sier hun.

– Mange landsbyboere er desperate, de har fått livene sine omveltet. De har mistet inntekter fra turisme siden flyktningene strømmet inn. Det går heller ikke an å underslå at noen migranter stjeler mat, alt fra epleslang til andre tyverier.

En rekke angrep i 2020

Både flyktninger, journalister og frivillige fra de ulike organisasjonene som bidrar med hjelp i leiren, har blitt angrepet det siste halvåret. Den tyske fotojournalisten Michael Trammer er blant pressefolk som har blitt utsatt for vold. Han fortalte at i kjølvannet kom en bølge av nett-trakassering fra lokale øyboere og grekere generelt, og senere også i Tyskland og Østerrike.

– Høyreekstreme søker målrettet konflikter rundt migrasjon for å styrke sin fortelling om et sammenstøt mellom sivilisasjoner, har forsker Maik Fielitz uttalt til Al Jazeera. Fielitz er ekspert på høyreekstreme i Hellas.

Det har vært en lang rekke voldelige angrep fra innvandringsfiendtlige personer og grupper på øya det siste året:

  • 22. januar marsjerte arrangerte grekere på øyene en streik, og marsjerte til Mythilini havn. De demonstrerte mot at Athen, slik de ser det, har fraskrevet seg ansvaret for å håndtere den pågående tilstrømningen av flyktninger og migranter til Lesvos. På plakatene som annonserte demonstrasjonene stod det: «Vi vil ha øyene våre tilbake. Vi vil ha livet tilbake». En gruppe ordførere og guvernører fra øyene dro senere til Athen for å fremlegge oppropet for den nasjonale regjeringen.
  • 7. februar arresterte gresk politi sju øyboere som hadde tatt slagordet på oppropet bokstavelig: De hadde patruljert veiene inn til leiren, ransaket migranter uten å ha noen hjemmel for det, og utstyrt seg med kjepper. Budskapet var «vi tar over!». Greske nyhetsmedier identifiserte to av dem som kjente nynazister, som blant annet figurerte på sosiale medier med fascistiske symboler.
  • I mars tok høyreekstremister midlertidig kontroll over deler av øya og reiste sperringer. Nynazister kom reisende fra Tyskland, Frankrike og Østerrike og flere andre land i Europa. Den tyske ytre høyre-bloggeren Oliver Flesch dro til øya og intervjuet migranter til sin YouTube-kanal, hvor han utgav seg for å være reporter.  Jeremie Piano og Clement Martin fra den franske identitærbevegelsen dro også til øya for å «rapportere» om tilstandene på Lesvos. Lederen for Sverigedemokratene, Jimmie Åkesson, dro også til øya for å fortelle migrantene at det «ikke er plass til dem i Sverige». Samtidig dro ti medlemmer av identitærbevegelsen i Tyskland og Østerrike, deriblant den østerrikske lederen Martin Sellner, til den gresk-tyrkiske grensen. De stilte seg opp med flagg og banner med påskriften «Du vil aldri få gjøre Europa til ditt hjem», men ble utvist av sikkerhetsstyrker. En av fem identifiserte tyske og østerrikske nynazister ble 6. mars sendt til sykehus med mindre hodeskader etter sammenstøt med lokalbefolkningen, ifølge lokale medier. «Vi vil gjøre mot deg det vi gjorde mot deg i Kalavryta», skal nynazistene angivelig ha ropt. Utsagnet er en referanse til massakren på Kalavryta, hvor 438 menn og gutter ble drept den 13. desember 1943 av nazistene under okkupasjonen av Hellas. Blant de fem var Mario Müller, nynazist og sjef for «Kontrakultur Halle», en regional gruppe av identitærbevegelsen i Tyskland og tidligere aktiv i NPD «Young National Democrats».
  • I april arresterte det greske politiet en 55 år gammel lokal greker, mistenkt etter å ha skutt to asylsøkere på øya med hagle. De to, en iransk og en afghansk mann, ble behandlet for skuddskader ved leirens sykestue, rapporterte leiren. 55-åringen ble tiltalt for drapsforsøk. Han hevdet i avhør at han gjorde dette fordi migranter hadde stjålet fra han, ifølge Spiegel. Samme måned gikk et hundretalls personer, som den greske avisen Ekathimerini betegner som «ytre høyre-hooligans», til angrep på en gruppe migranter. Migrantene hadde dratt til bysentrum i Mythilini i en sitte-demonstrasjon mot korona-karantenen som greske myndigheter hadde innført spesifikt for leiren. «Brenn dem levende» er blant slagordene ytre høyre-pøblene skal ha ropt. Det ble også kastet flasker, brostein og brennende gjenstander mot migrantene, deriblant barnefamilier, som til slutt ble evakuert tilbake til Moria-leiren av politiet.

Liknende hendelser har også skjedd i 2019 og 2018.

– De er sinte fordi vi holder migrantene i live

Filter Nyheter har snakket med andre frivillige som sier de har fått beskjed om å holde seg inne for sin egen sikkerhet. Noen har snakket om situasjonen som at de er «fritt vilt» ute på gata.

– Hvorfor angriper mobben de frivillige?

– De er sinte på oss fordi vi holder migrantene i live, og opprettholder leiren, og dermed opprettholder deres forferdelige situasjon. Vi er også synlige og lett tilgjengelige. De vet at vi er ubevæpnede og sårbare. Vi er lettere mål enn migrantene, for de er flere sammen. Mobben spytter på folk og truer dem, men jeg har ikke hørt om at de lokale angriper flyktningene.

Alshewaili bekrefter at han selv har vært øyevitne til at personer fra de voldelige borgervernsgruppene oppsøker flyktningene langs veiene på motorsykkel og i biler, og trakasserer og håner dem verbalt mens de tar opp video.

– Hva tror du hadde skjedd om dere ikke hadde kommet dere unna?

– Jeg tror ikke de prøvde å drepe oss med vilje, men jeg tror de var klar over at det kunne blitt utfallet, sier Bornscheuer og sikter til steinen som ble kastet inn i bilen de satt i.

Bevæpner seg med jernstenger og balltre

Natt til fredag, i 02-tida, angrep et hundretalls voldelige, innvandrerfiendtlige personer de nå husløse asylsøkerne på gata. Det var snakk om anslagsvis 500 flyktninger i området hvor angrepet skjedde, flere barnefamilier.

Mange av de tidligere leirbeboerne har nå slått seg ned langs veiene på øya, i mangel på andre steder å være. Flere er klumpet sammen rundt matbutikken Lidl, mellom Moria og Mythilini på østsiden av øya. Det er stekende varmt, og mange har ikke særlig mat, de er sultne og slitne etter flere netter på asfalten. Matkøene er lange.

Torsdag ettermiddag oppstod det en stor demonstrasjon blant migrantene som har forlatt den nedbrente leiren. Migrantene opplever å få lite og ingen informasjon om hva som skjer og hva de kan vente seg fremover.

– De voldelige gruppene er utstyrt med jernstenger og balltrær. De snakker både engelsk og gresk, men det er flest grekere. Det er lokale folk fra Mythili, og folk som kommer til fra de andre øyene i området, sier Yousif Alshewaili til Filter Nyheter.

Politiet kom til stedet og avfyrte tåregass. Det var flere barn som ble utsatt for tåregassen.

– De ble liggende på bakken mens fascistene løp over dem, sier Alshewaili.

– Politiet banker opp flyktninger, også barn

Om mobben for en stor del nøyer seg med å sperre flyktningene inne i leiren, eller ute av landsbyene, er det noe annet med politiet. Bornscheuer sier at hun har sett politiet angripe migranter flere ganger det siste halvåret.

– Vi får jevnlig inn mindreårige migranter inn på vår klinikk med skader etter å ha blitt banket av politiet. Vi har fått inn migranter med alvorlige skader, blant annet ribbeinsbrudd. Politiet er mest brutale mot menn. Dette er et ingenmannsland uten lov og rett, sier hun.

– Hvorfor banker politiet flyktninger?

– Vel… Jeg vet ikke. Det er barn. De er bråkete, de leker og spiller fotball. Jeg så en gang en gutt som traff en politimann i hodet med en fotball, hvorpå politimannen angrep barnet, selv om det bare var et uhell.

Politibrutalitet har vært et problem på øya, og i Hellas nasjonalt, over lang tid. Amnesty publiserte en rapport tilbake i 2012 hvor de argumenterte for at det ikke er snakk om enkelthendelser, men systematisk.

– Jeg har sett politi som nekter å slippe en ambulanse gjennom til kvinner som føder. Noen politimenn nekter å ringe etter ambulanse selv om det er en nødstiuasjon i leiren. Det er bare politiet som får ringe ambulansen, flyktningene kan ikke gjøre det selv, sier helsearbeideren.

– Ikke et alternativ å gjenoppbygge leiren

Bornscheuer sier til Filter Nyheter at hun forteller om sin opplevelse for å gjøre flest mulig bevisste på hva som foregår på Lesvos, både situasjonen for flyktningene, men også lokalbefolkningen.

– Mitt store mål er at alle får vite hva som skjer, og å få folk til å forstå at det ikke er et alternativ å gjenoppbygge leiren. Flyktningene må hentes ut av øya, sier hun.

For å få dette til satt Bornscheuer i gang kampanjen «Europeans for Humanity» i mars, sammen med en annen frivillig, østerrikske Magdalena Gartner. Ifølge organisasjonen har de nå et hundretalls frivillige spredt rundt i land i hele Europa. Også Gartner ble angrepet av voldelige innvandrerfiendtlige personer da hun var på øya som frivillig i mars. Etter en tilspissing i stemninga på øya i februar, hadde folk fra hele Europa strømmet til. Flere av disse tilhørte kjente høyreradikale grupper i blant annet Tyskland.

Gartner jobbet som sosialarbeider i et hus som fungerte som et «safe space» for kvinner fra leiren. Her kunne de dusje, og ungene kunne leke i trygghet. Etter en episode hvor Gartner ble stanset av en borgervernsgruppe i en veisperring, hadde utenlanske fascister sporet opp trygghetshuset og dro dit for å angripe dem. Gartner gjemte seg i en garasje den natten.

Støtt Filter Nyheter!

Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.

For kun  100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.

Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.


100 kr - Filter Magasin, månedlig

150 kr - Filter Magasin, månedligpluss ekstra støtte.

900 kr - Filter Magasin, årlig

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.