Mens de to to storpartiene i USA bruker svimlende beløp og enorme mannskaper på selve den politiske valgkampen, forbereder de seg også på å utkjempe deler av den i rettssalen.

Joe Bidens leir har for lengst hyret to tidligere regjeringsadvokater og et enormt antall andre jurister i hele USA – det største teamet noensinne for en valgkamp.

Ifølge New York Times er det snakk om hundrevis av advokater bare på denne siden. (Så tidlig som i juli hevdet Bidens folk å ha 600 advokater klare fordelt på samtlige delstater).

Dette er del av Demokratenes forberedelser til advokat-krig med Republikanerne om alt fra valglokaler til selve opptellingen og (ved Biden-seier) antatte valgjuks-anklager fra Trump. Den ekstraordinære opptrapping av antallet advokater som kan løpe til retten med innsigelser på ulike stadier i valgprosessen er ifølge Bidens stab nødvendig blant annet fordi Trump begynte å så tvil om legitimiteten allerede før valgkampen startet.

Særlig stort potensiale for tvister ligger i forhåndsstemming via posten, som skjer i stort omfang for første gang i flere delstater på grunn av koronasituasjonen. Allerede pågår det i flere delstater rettslig tautrekking om valggjennomføringen. Ett eksempel er Florida, der en ankesak om å gjøre det enklere for tidligere straffedømte å stemme, gikk i Demokratenes disfavør i forrige uke.

Det er altså femti dager igjen til siste valgdag – men 3. november blir slett ikke slutten på dramaet hvis marginene er små nok til at USA må vente på forsinkede opptellinger, omtelling eller strid rundt forkastede stemmer.

Ingen store endringer – og det begynner å haste for Trump

Meningsmålingene ved starten på slutten av presidentvalgkampen i USA kan leses som henholdsvis:

Herregud, hvordan er det mulig at over 40 prosent av befolkningen fortsetter å støtte Trump uansett hvor mye han vanstyrer landet, og:
Trumps vinnersjanser blir dårligere for hver dag som går uten tegn til at han gjør større innhugg i Bidens klare overtak, samtidig som de dårlige korona-nyhetene fortsetter å komme.

Demokratenes presidentkandidat leder ennå med 7,2 prosentpoeng nasjonalt på snittet av meningsmålingene. Nasjonalt flertall vinner som kjent ikke presidentvalg i USAs valgsystem. Hillary Clinton fikk nesten tre millioner flere stemmer enn Trump i 2016 – over to prosentpoeng nasjonalt – og tapte likevel, men det er nok liten tvil om at Biden ville vunnet også på delstatnivå om sifferet var over sju.

I delstatene der slaget faktisk står, er Bidens nær gjennomgående ledelse imidlertid langt fra komfortabel hvis Trump lykkes med å mobilisere de neste seks ukene.

Den mest stressende framstillingen av dette er kanskje «slangen» til FiveThirtyEight («The Winding Path to Victory» på denne siden), som gjennom en prognose basert på de siste målingene viser rekkefølgen i delstatene fra tryggest til svakest ledelse og hvor vippepunktet går for seierherren. Biden har i denne framstillingen tre delstater «å gå på» i dag – Florida, Arizona og Nord-Carolina – i tillegg til den avgjørende storstaten Pennsylvania, men det dreier seg fort om marginer ned i 1-2 prosentpoeng. Det trenger altså bare gå skeis noen helt få steder før resultatet er snudd på hodet.

Samtidig: Ut fra det vi vet i dag er det faktisk minst like sannsynlig at Biden vinner med et valgskred som at Trump karrer seg til seier, skal man tro tallknusernes modeller.

Kan også Senatet ryke?

Litt utenfor presidentvalgkampens søkelys pågår Demokratenes svært viktige innsats for å forsøke å vinne tilbake flertallet i Senatet i høst.

Flere av de tre-fire viktigste valgkampene er praktisk talt innenfor feilmarginene i målingene, og Republikanerne er svært nervøse for at manglende tillit til Trump kan gi motstanderne storeslem.

En stor andel av velgerne har siden i sommer ment at USA er «på feil vei», noe som normalt betyr en krise ikke bare for den sittende presidenten.

– Uansett om disse velgerne holder Trump eller Republikanerne i Representantenes hus eller Senatet ansvarlige, så vil de stemme for endring, sier den republikanske meningsmålingseksperten Neil Newhouse til Vox.

Demokratene har siktet seg inn på velgergrupper som stemte på Demokratene i brakvalget til Kongressen i 2018, særlig kvinner i forstedene som har sett seg lei på det som i stadig større grad er Trumps parti.