Russisk innblanding i andre lands indre anliggender har vært et hett tema det siste døgnet:

  • I går ble det kjent at USAs tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn har løyet til FBI om sin kontakt med russerne, samtidig som Mueller-etterforskningen fortsetter med full styrke.
  • Fredag delte PST opplysninger om at russiske etterretningsagenter bruker sosiale medier til å verve norske informanter – der også norske myndighetspersoner er blitt tilbudt honorar mot å dele informasjon, bekreftet PST i forbindelse med publisering av rapporten «Trusler og utfordringer innen IKT-kriminalitet».

Den russiske gravejournalisten Andrej Soldatov (42) har skrevet flere bøker og artikler om russiske myndigheters trang til å kontrollere informasjon og hvordan de benytter internett til å fremme russiske interesser.

– Dere bør selvfølgelig være veldig forsiktige, svarer han når Filter Nyheter spør om nordmenn bør være bekymret for russisk innblanding her hjemme.

Nytt våpenkappløp: Politisk stabilitet

Fredag gjestet han NUPIs russlandskonferanse på Litteraturhuset i Oslo, der flere innledere snakket om russisk innenrikspolitikk, propaganda og påvirkning under overskriften «konkurrerende virkeligheter».

Soldatov mener myndighetenes anstrengte forhold til informasjon kan spores tilbake til Lenin og den påfølgende Sovjet-tiden, da mediene ble sett på som statens verktøy for mobilisering heller enn borgernes informasjonskanal.

Et viktig moment er også at Kreml mener Russland er truet.

– Det er ikke bare propaganda, men noe de faktisk tror. At vi hele tiden er truet av fiendtlige, vestlige krefter. For eksempel USA. De tror også at vi fortsatt deltar i et våpenkappløp. Men denne gangen handler det ikke om missiler, men måter man kan undergrave politisk stabilitet på. For russiske myndigheter er politisk stabilitet nærmest hellig – alt kan ofres for den politiske stabiliteten. Og de leter hele tiden etter hint om hva som kan være USAs neste trekk i forsøket på å ødelegge den politiske stabiliteten i Russland, sier Soldatov.

(Se dokumentarprogrammet Frontlines intervju med Soldatov om Putin og russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget i vinduet over).

Hadde kontroll – så kom sosiale medier

Han mener det har skjedd en tydelig utvikling siden 1990-tallet. Den gang følte russiske myndigheter seg «trygge», ifølge Soldatov, fordi alle tradisjonelle verktøy for politisk mobilisering var under Kremls kontroll – for eksempel fagforeninger og politiske partier.

Så kom «fargerevolusjonene» på midten av 2000-tallet, i hovedsak store gateprotester i land som Ukraina og Georgia. Der var ungdomsbevegelsene sentrale, noe som fikk russerne til å starte sine egne, Kreml-vennlige ungdomsbevegelser. Men siden ble det både arabisk vår og store gateprotester i Moskva.

– Og myndighetene så på dette som skremmende. Nå trengte man verken fagforeninger, opposisjonspartier eller ungdomsbevegelser for å mobilisere, men bare teknologi og sosiale medier. Her begynte myndighetenes kontroll av internett, via filtrering av nettsider, overvåkning og undertrykkende lovgivning, sier Soldatov.

I boka «The Red Web» skriver han blant annet om hvordan russiske myndigheter kan overvåke epost- og nettaktivitet via SORM-systemet, som først ble utviklet av KGB. Internettleverandører i Russland er pålagt å installere egne SORM-bokser, som myndighetene kan bruke til å hente ut informasjon.

Mål: USA, Storbritannia og Ukraina

Den nye teknologien ble ikke bare oppfattet som noe skremmende, noe som måtte overvåkes og kontrolleres, men også som en mulighet, mener Soldatov.

– Å skulle overvåke alt er en stor utfordring. Kremls idé for kontroll av internett handlet lenge om å holde øye med dem som produserte informasjonen, som for eksempel mediebedrifter eller selskaper. De greide å kontrollere relativt få mennesker. Innholdet i sosiale medier i dag er imidlertid ikke produsert av medier eller selskaper, men brukere. Likevel er det mulig å finne metoder for å spre informasjon eller desinformasjon på, selv om du ikke er teknisk sofistikert, sier han.

Eksemplene fra de siste årene er mange: Russerne var svært aktive i sosiale medier både under og etter presidentvalgkampen i USA og det viktige EU-valget i Storbritannia, men også før dette – som i forsøket på å forme verdenssamfunnets syn på konflikten i Ukraina.

På spørsmål om hvordan han vil beskrive internett-friheten i hjemlandet per nå, svarer Soldatov at det er «komplisert».

(Se intervju med Soldatov og kollega Irina Borogan om russiske myndigheters forhold til internett og informasjon  i vinduet over).

«Dere bør selvfølgelig være veldig forsiktige»

– Vi har filtrering og et omfangsrikt system for online-overvåkning. Mennesker er blitt fengslet for å ha postet kritikk av Kreml. Men på samme tid har vi masse informasjon tilgjengelig. Vi så for eksempel at en undersøkelse av korrupsjon blant russiske myndighetspersoner gikk viralt. Og i mars så vi at det er mulig å mobilisere mennesker gjennom sosiale medier, da det ble avholdt demonstrasjoner i mange byer, sier han.

– Russiske myndigheter har forsøkt å innføre nye lover som gjør det vanskeligere for oss å kommunisere på en sikker måte. De prøvde for eksempel å gjøre VPN ulovlig, men jeg bruker jo fortsatt min VPN. Så de har fortsatt noen tekniske utfordringer med å kontrollere internett, legger han til.

(Bilde over: En undersøkelse av korrupsjon hos russiske myndighetspersoner fikk stor oppmerksomhet i vår, blant annet gjennom en video på YouTube, der Dmitrij Medvedev kleskjøp ble linket til en privat stiftelse).

– Hvor redde bør vi være i Norge for at russerne forsøker å påvirke oss gjennom sosiale medier?

– Dere bør selvfølgelig være veldig forsiktige. Samtidig ser det ut til at det amerikanske presidentvalget var toppunktet for denne måten å gjøre det på. Det skapte mange problemer: Alle snakket om russisk innblanding, og vi ble møtt med sanksjoner. I tillegg ser vi tegn til en liten policy-endring: I det tyske valget var det for eksempel ingen innblanding, noe som er interessant. Jeg håper russiske myndigheter har forstått at kostnaden ved denne måten å gjøre det på er for høy. Likevel er det vanskelig å lage en prognose.

– I dag ble det kjent at russiske etterretningsagenter forsøker å verve norske informanter via sosiale medier. Er dette plausibel informasjon, tenker du?

– Det å rekruttere noen er ansett for å være en litt tryggere tilnærming enn den mer aggressive metoden vi har sett med for eksempel hacking. Så kanskje velger de bort den aggressive tilnærmingen med en mer konvensjonell måte å hente informasjon på, sier Soldatov.