Abort er et viktig tema i de pågående regjeringsforhandlingene med Høyre, Frp, Venstre og Krf, etter at Erna Solberg åpnet for å diskutere endringer i abortloven for å lokke KrF til blå side.

Å fjerne muligheten til såkalt tvillingabort, altså å redusere ett eller flere fostre, for eksempel fra trilling til tvillinger, eller fra tvilling til «enling» – selv om det aborterte fosteret er friskt – er ett av kravene KrF håper å få gjennomslag for.

Senterpartiet er det eneste partiet på Stortinget som støtter KrF i synet på tvillingabort. Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, skrev et debattinnlegg i Dagbladet i november der hun slår fast at Senterpartiet mener praksisen med tvillingabort «ikke er Norge verdig».

«Faren øker for at alle fostrene dør» – eller?

I tillegg til å argumentere etisk mot å fjerne ett av to friske fostre la Toppe til:  «Tvillingabort er et komplisert inngrep å gjennomføre. Det gir det andre fosteret en risiko for død på 10-15 prosent».

Argumentet om at inngrepet er farlig for det gjenlevende fosteret brukes også av KrF.

Men hvor farlig er det egentlig?

Da Filter Nyheter tok kontakt med legene som utfører inngrepene, kom det fram at tallene er anslag med stor usikkerhet, og at våre naboer i Danmark opererer med helt andre sifre.

Ingen norsk statistikk

I Norge oppgir legene en spontanabort-risiko på 5-10 prosent til kvinner som vurderer fosterreduksjon.

— Hva baserer dere risikoen 5-10 prosent på?

— Vi har ingen norsk statistikk. Det er kun gjort nærmere 60 fosterreduksjoner ved St. Olavs hospital siden 2002, i tillegg til et ukjent antall inngrep utført ved Oslo universitetssykehus i perioden 2002-2015. Det vil ta flere år før vi har et stort nok grunnlag til å si noe om risikoen i en norsk sammenheng. Så vi måtte sette tallet ut fra erfaring, risiko med fostervanns- og morkakeprøver, og ellers det vi klarte å lese oss til, sier Kjell Åsmund Blix Salvesen, Klinikksjef ved Kvinneklinikken og professor ved NTNU.

Kjell Salvesen, NTNU. NTNU

Bakgrunnsrisikoen, altså risikoen for spontanabort uansett, er på 2-3 prosent i uke 12, da legene vanligvis utfører fosterreduksjon. Så kommer stikkrisiko fra nålen som brukes ved fosterreduksjon. Den anslås til 0,5 – 1 prosent, basert på det man vet fra morkakeprøver og fostervannsprøver ved enkeltsvangerskap.

— Den er noe høyere ved tvillinger, kanskje doblet, sier Salvesen.

Endret etter mediedebatt

Dagens norske tallfesting av risikoen ble gjort i kjølvannet av tvillingabort-debatten i 2016. Salvesens kollega Torbjørn Moe Eggebø skrev en kronikk i Dagens Medisin der tallet 15-20 prosent ble brukt. Det førte til en debatt i spaltene der blant annet den amerikanske pioneren innen fosterreduksjon i USA, Mark Evans, påpekte norsk feiltolkning av sin samlestudie på feltet.

— Vi innså at det var altfor høyt, og det diskuterte vi internt. Derfor sier vi 5-10 prosent, sier Salvesen.

Evans oppgir en spontanabort-risiko for flerling-graviditeter til 7-8 prosent i USA, og at spontanabort-risikoen ved fosterreduksjon ned til ett foster (ved hans klinikk) reduseres til 2,5 prosent. Han har utført rundt 20 000 fosterreduksjoner siden 80-tallet.

Få inngrep = Mindre trening = Større risiko

— Det er ganske stort sprang fra 2,5 prosent til 5-10 prosent risiko. Er risikoen høyere i Norge fordi vi er et land med få innbyggere, så dere som utfører fosterreduksjon her får lite mengdetrening?

— Det er et veldig godt poeng. Vi er 4-5 leger som kan utføre inngrepet, men i praksis er det bare to leger som gjør det. En viktig grunn er at vi skal få mengdetrening, sier Salvesen.

Det er også stor forskjell på 7-8 prosent bakgrunnsrisiko som Evans bruker, til 2-3 prosent som norske leger bruker. Evans tall er hentet fra den amerikanske Foreningen for assistert befruktning, Society for Assisted Reproductive Technologies (SART).

Vil ikke underdrive

Salvesen mener det er problematisk å overføre den amerikanske spontanabort-statistikken direkte til Norge. En årsak er at norske leger bare setter inn ett egg ved prøverør-befruktning, mens man i USA og andre land setter inn flere egg, noe som gjør at disse kvinnene langt oftere får flerlinger sammenliknet med de norske.

— Når dere sier 5-10 prosent risiko, så er det for å være på «den sikre siden», at dere ikke oppgir for lav risiko?

— Ja, nettopp. Kvinnene må få vite at det ikke er garantert at det går bra. Men vi opplyser om at anslaget er usikkert.

Fakta om tvillingabort
  • I Norge utføres alle fosterreduksjoner ved Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim.
  • Fra 2016 til 22. oktober 2018 ble det utført 38 fosterreduksjoner ved St. Olavs.
  • Mellom 10 og 20 prosent av alle tvillinger er eneggede med felles morkake. En kan ikke utføre fosterreduksjon dersom fostrene har felles morkake.
  • Av dem var 13 trillinger eller firlinger. 25 var tvillinger.
  • 12 av 25 tvillingaborter ble utført på grunn av alvorlig sykdom hos én av tvillingene.
  • 13 selvbestemte tvillingaborter ble utført.

Venter på dansk undersøkelse

Salvesen og kollegene venter derfor spent på statistikk fra kolleger i Danmark, som de mener blir mer sammenliknbare med norske forhold.

Motstandere av praksisen med tvillingabort i Norge fremhever blant annet at Norge er «det eneste landet i Europa» som tillater å fjerne ett eller flere flerlingfoster, mens andre blir igjen.

Det er et feilaktig bilde.

Danskene har ikke lovfestet selvbestemt fosterreduksjon. Men de har tvillingabort på friske fostre begrunnet i kvinnens situasjon, som i Norge kan sammenliknes med abortlovens paragrafer om hvilke forhold som tillater senabort (etter uke 12) med nemndbehandling.

Danskene har faktisk gjennomført 468 fosterreduksjoner i perioden 2007-2015.

Lavere risiko ved tvillingabort enn uten

I Danmark ferdigstilles nå statistikk med et datagrunnlag på 191 fosterreduktsjoner utført ved Aarhus Universitetshospital mellom 2008 og 2015.

Filter Nyheter har snakket med overlegen som gjør jobben, assisterende professor Olav Bjørn Petersen ved
Institut for Klinisk Medicin i Århus. I Danmark utføres omtrent 50 fosterreduksjoner hvert år. Petersen har utført rundt 200 av dem, og er med det trolig den legen som har utført flest fosterreduksjoner i Norden.

Overlege Olav Bjørn Petersen. Center for Føtalmedicin og Ultralyd, Århus

— Det er faktisk lavere risiko for spontanabort ved det gjenlevende fosteret ved en fosterreduksjon, enn det er å gjennomføre et tvillingsvangerskap, i Danmark, sier Petersen.

Dansk risiko: 1,5 prosent

Han forteller at risikoen for spontanabort etter fosterreduksjon fra tvillinger ned til ett foster er 1,5 prosent i Danmark, langt unna den oppgitte norske risiko-prosenten på 5-10.

Datagrunnlaget er 63 inngrep, og gjøres som i Norge mellom uke 12 og 13.

— 63 er jo ikke noe stort tall, men dette gir en indikasjon på at risikoen for spontanabort er lav. Det er ikke en vitenskapelig studie, men hva jeg har funnet ut fra dataene vi har.

— I Norge er det bare gjennomført 54 fosterreduksjoner ved St. Olavs siden 2002, så vi har et veldig lite datagrunnlag.

— 54? Hold da opp, utbryter dansken, tydelig overrasket.

Danske tall nærmere amerikanske

Danskene opererer med en bakgrunnsrisiko for spontanabort på 0,9 prosent i snitt etter de tre første månedene, men her er enkeltsvangerskap inkludert. I dataene, basert på 96 inngrep, der danskene har redusert fra trillinger og firlinger ned til tvillinger, er spontanabort-risikoen for de gjenlevende tvillingene 8,5 prosent. Det er nært amerikaneren Mark Evans’ kontrollgruppe, på 7-8 prosent.

— Det å være gravid med tvillinger har høyere spontanabortrisiko enn graviditet med ett foster, sier Petersen.

Det er et annet budskap enn det norsk helsevesen formidler. I Norge sier legene at det ikke er noen «helsemessig gevinst» å redusere fra tvillinger til enkling, og at det er usikker gevinst ved å redusere fra trillinger til tvillinger. Kun ved firlinger sier norske leger at det er en helsemessig gevinst å redusere antall fostre.

Danske tall for median graviditetslengde ved fødsel:

Tror lav risiko i Danmark skyldes spesiell metode

Petersen tror en av årsakene til at danskenes risiko-tall er så lavt, er at de bruker en «nål-guide» til inngrepet.

— Jeg er ikke kjent med at dette gjøres i de fleste andre land. Stikk-risikoen i Nederland, som vi har statistikk fra, er høyere. I utlandet gjøres stikket oftest på frihånd. Det at vi bruker nål-guide er den eneste forskjellen vi klarte å finne. Men om det er hele årsaken er spekulasjon foreløpig, for dette har ikke vært gjennom hele den akademiske mølla som må til før vi kan publisere det vitenskapelig, sier Petersen.

Han håper de har det klart i løpet av det neste halvåret.

Slik ser verktøyet som danskene bruker ut. Det «guider» nålen inn i livmoren. Center for Føtalmedicin og Ultralyd, Århus