Denne uka gikk leder i KrFU, Martine Tønnessen, ut i NRK og sa at hvis regjeringen sier nei til selvbestemt tvillingabort er det godt nok abort-gjennomslag for KrF.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad skapte sterke forventninger om abort-seire på grasrota i partiet gjennom sine taler til partiet ved det dramatiske veivalget i fjor høst. Han viste til at statsminister Erna Solberg åpnet for å diskutere såkalt tvillingabort og abortlovens paragraf 2c om senabort av alvorlig syke fostre.

I sin tale til KrFs ekstraordinære landsmøte i oktober sa Ropstad at KrFs ønske er å få «slutt på tvillingabort».

I dag er praksis i Norge at kvinner kan velge å abortere bort ett eller flere tvillingfoster og bare bære fram det ene, uavhengig om foster(ene) som aborteres er friske eller syke.

KrF er imot, partiet mener blant annet at «tvillinger hører sammen».

Men hvis KrF går inn for «bare» å fjerne selvbestemmelsen (fram til uke 12), vil kvinner fortsatt kunne abortere ett eller flere tvillingfoster, uavhengig av om de er friske eller alvorlig syke. 

Ingen har fått avslag i nemnd

I praksis blir halvparten av tvillingaborter nemndbehandlet i Norge også i dag. Bakgrunnen er at selve inngrepet nesten alltid utføres mellom uke 12 og 13.  Det er for å redusere risiko for spontanabort på det gjenlevende fosteret.

— Dette skjer fordi livmoren ligger beskyttet i det lille bekkenet de første 12 ukene. Det gjør den mer utilgjengelig for nålen som stikkes fra utsiden av magen, noe som for eksempel øker risikoen for å stikke gjennom tarmer. Da kan tarmbakterier bli med inn i livmoren og øke risikoen for en infeksjon, sier Kjell Å. Blix Salvesen, Klinikksjef ved Kvinneklinikken og professor ved NTNU, til Filter Nyheter.

Kjell Salvesen, NTNU. NTNU

Han er en av de to legene som gjennomfører stort sett alle fosterreduksjoner i Norge.

Kvinnene som bestemmer seg før uke 12, skriver under på en abortbegjæring før «fristen».

Resten søker om nemndbehandling, men per i dag framstår det som en formalitet: Ingen har fått avslag under dagens praksis.

Fram til 2016 skjedde fosterreduksjon hovedsakelig ved utviklingsavvik hos fosteret, totalt 16 tilfeller fra 2002 til 2015. Etter avklaringen er 38 tvillingaborter utført i Norge. I 13 tilfeller var det aborterte fosteret friskt.

Oppsiktsvekkende snuoperasjon

NRK-intervjuet med Tønnessen har tittelen «Slik kan KrF få abort-seier uten å røre omstridt paragraf».

Det sikter til å fjerne retten til å ta beslutningen uten nemndbehandling i starten av svangerskapet, men vil ikke være noe forbud mot tvillingabort.

Skjermdump NRK 4.1.2019.

På KrFs egen nettside sier Kjell Ingolf Ropstad at KrF «er opptatt av å stoppe muligheten til å abortere ett eller flere av fostrene ved tvilling- eller flergraviditet, også når de er friske».  Han begrunner motstanden med at «det åpner for at antall foster i seg selv skal gi adgang til abort».

I intervjuet med Tønnessen spør NRKs journalist:

– Hvorfor vil du forby selvbestemt tvillingabort?

– Fordi det er et sorteringssamfunn i praksis. Jeg mener det er en betydelig forskjell på å avbryte et svangerskap, og det å avbryte deler av svangerskapet, svarer KrFU-lederen.

Selvbestemt eller ikke selvbestemt – oppnår lite med endring

De etiske innvendingene til KrF kan imidlertid ikke få noe gjennomslag bare ved å «forby» selvbestemt tvillingabort. Muligheten til å abortere bort én av to friske tvillinger vil altså fortsatt være der.

Dagens § 2 tredje ledd bokstav a og b i abortloven tillater kvinner å fjerne friske fostre etter uke 12 på bakgrunn av økonomi eller livssituasjon etter nemndbehandling.

Dét er neppe hva KrF-grasrota har sett for seg, i alle fall ikke på konservativ side. Leder for den kristenkonservative tenketanken Menneskeverd, Morten Stærk, gikk straks etter NRK-oppslaget ut og uttalte at Ropstad må få uttelling på abortutspillene for «å bevare troverdigheten». «KrFU-lederens timing kunne nesten ikke vært dårligere», mener redaktør i den kristne avisa Dagen, Vebjørn Selbekk.

– Mente «selvbestemt, på friske barn»

Filter Nyheter tok kontakt med KrFU-lederen for å høre om hun faktisk mener det er en seier for partiet å stå igjen med tvillingabort så lenge de er behandlet i nemd.

— Når jeg prater om tvillingabort er det selvbestemt på friske barn jeg tenker på, skriver Tønnesen til Filter Nyheter i en tekstmelding.

— Ok, så bare for å oppsummere: Nei til selvbestemt tvillingabort er en seier, det vil si fortsatt lov med sen/ nemnd-tvillingabort begrunnet i abortlovens paragraf 2?

— Helsemessige grunner bør fremdeles være lov, ja!

— Altså at abortloven med paragraf 2, inkl a, b og c står som i dag, men at selvbestemt tvillingabort blir forbudt.

— Det er selvbestemt tvillingabort og 2c (ikke a eller b) vi har tatt til orde for å endre. Jeg vil gjerne ha begge seirene, men hver sak er en seier i seg selv også.

— Ok skjønner, bare tenkte på at 2 a og b tillater senabort av friske tvillingfostre. Men den er grei, nå er det klart!

(Ikke besvart).

Slik startet det:

Før 2016 var helsepersonell i Norge usikre på hvorvidt abortloven åpnet for å fjerne ett eller flere flerlingfostre, mens gjenværende foster utvikler seg videre. Helseminister Bent Høie (H) ba lovavdelingen i Justisdepartementet om en avklaring.

I 2016 konkluderte juristene med at dagens abortlov åpner for selvbestemt abort for gravide med tvillinger før uke 12.

KrF og Senterpartiet var imot og ville forby tvillingabort ved å legge inn en presisering i abortloven om at fjerning av friskt tvillingfoster ikke tillates. Det var i januar 2017.

Flertallet på Stortinget ville beholde loven som den er i dag, og vedtok slik juristenes avklaring som gyldig fortolkning av loven.