Skal vi klare 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen må klimagassutslippene nær halveres på 12 år, sier FNs klimapanel. Et av de viktigste politiske verktøyene for å styre mengden klimautslipp blant industribedrifter i Europa er klimakvote-børsen (forklaring om litt!). Staten har ventet i fem år på å bli med, men regjeringen forventer at vi får koble oss på for alvor til neste år. I mellomtiden har det hopet seg opp med ubrukte kvoter for Norges del. Disse utslippene vil regjeringen nå selge til industribedrifter i EU for 6,7 milliarder kroner (sommer 2018-priser). [caption id="attachment_4126" align="alignnone" width="867"] Skjermdump fra Statsbudsjettet 2019.[/caption]

Klimautslipp på børs

EU-systemet gjelder industribedrifter i medlemslandene, og sørger for at utslipp fra industrien holder seg innenfor årlige maksgrenser som settes i Brüssel. Bedriftene får et tak på hvor mye C02 de kan slippe ut i året. Klarer de ikke det, kan de kjøpe kvoter av andre bedrifter som har utslipp «til gode». Kvotene deles ut til de ulike statene i Europa, som selger disse på en felles børs hvor alle bedrifter, uavhengig av hvor i EU de holder til, kan kjøpe utslippstillatelser.

EU kutter mens Norge dumper kvoter

Klimakvoter er en oppfinnelse som har fått mye kritikk. Da finanskrisen slo inn i 2008 og aktiviteten og dermed også utslippene fra næringslivet falt, sank etterspørselen og prisen på EU-kvoter. Det fløt med kvoter og ble veldig billig å være slapp på klimafronten. Det tok ti år, men i sommer klarte altså EU-landene å bli enig om å stramme inn kvoteflommen. I 2020 skal de tilgjengelige utslippene være 21 prosent lavere enn utslippene var i 2005. Derfra og frem mot 2030 vil den reduseres med 2,2 prosent årlig. Men neste år må Norge ...