Skal vi klare 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen må klimagassutslippene nær halveres på 12 år, sier FNs klimapanel.

Et av de viktigste politiske verktøyene for å styre mengden klimautslipp blant industribedrifter i Europa er klimakvote-børsen (forklaring om litt!). Staten har ventet i fem år på å bli med, men regjeringen forventer at vi får koble oss på for alvor til neste år.

I mellomtiden har det hopet seg opp med ubrukte kvoter for Norges del.

Disse utslippene vil regjeringen nå selge til industribedrifter i EU for 6,7 milliarder kroner (sommer 2018-priser).

Skjermdump fra Statsbudsjettet 2019.

Klimautslipp på børs

EU-systemet gjelder industribedrifter i medlemslandene, og sørger for at utslipp fra industrien holder seg innenfor årlige maksgrenser som settes i Brüssel.

Bedriftene får et tak på hvor mye C02 de kan slippe ut i året. Klarer de ikke det, kan de kjøpe kvoter av andre bedrifter som har utslipp «til gode».

Kvotene deles ut til de ulike statene i Europa, som selger disse på en felles børs hvor alle bedrifter, uavhengig av hvor i EU de holder til, kan kjøpe utslippstillatelser.

EU kutter mens Norge dumper kvoter

Klimakvoter er en oppfinnelse som har fått mye kritikk. Da finanskrisen slo inn i 2008 og aktiviteten og dermed også utslippene fra næringslivet falt, sank etterspørselen og prisen på EU-kvoter. Det fløt med kvoter og ble veldig billig å være slapp på klimafronten.

Det tok ti år, men i sommer klarte altså EU-landene...