«Målet er å trekke Oljefondet helt ut av Russland», kunngjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) 27. februar i fjor - tre dager etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina.
Vedum forklarte da at Finansdepartementet skulle sende et brev til Norges Bank, der de beordret umiddelbar frys av investeringene i Russland, for videre å utarbeide en plan om nedsalg i det russiske markedet: «Vi ønsker å ha en veldig tydelig og klar tilbakemelding på at den typen overtramp man har sett den siste tiden ikke kan aksepteres. Og at det derfor er naturlig for Norge å trekke sine investeringer ut av markedet», sa finansministeren.
Da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, var fondets aksjer i 51 ulike russiske selskaper verdt rundt 27 milliarder kroner.
Men det var fort uklart om nedsalg i det hele tatt var mulig. Da Norges Bank Investment Management (NBIM) la frem årsrapporten for 2021 i starten av mars, sa oljefondssjef Nicolai Tangen at han «tror det blir mulig å selge aksjene, men at spørsmålet er hvorvidt man får noen penger for dem».
Etter at Oljefondet, formelt kalt Statens Pensjonsfond Utland (SPU), ble etablert i 2006 har det vært en bred politisk enighet om at fondet skal forvaltes ut ifra faglige vurderinger for hva som gir høyest mulig avkastning, ikke politikk. Og lederen av Norges største pengebinge la ikke skjul på at Russland-exiten var finansielt ugunstig:
– Beslutningen om å tre ut av Russland...