For andre dag på rad er alle flyvninger innstilt fra den internasjonale flyplassen i Hong Kong – en av verdens travleste luftfartsknutepunkter, som betjener hundretusener av reisende hver dag.

Årsaken er at hovedterminalen er lammet av demonstranter som sitter på gulvet, nekter å flytte seg og slik hindrer all effektiv fremkomst.

Det er nå ti uker siden de enorme demonstrasjonene startet i den «spesielle administrative regionen» som formelt er en del av Kina, men nyter utstrakt selvstyre, slik befolkningen ble lovet i minst 50 år da de som den siste, britiske kronkolonien ble avhendet av Storbritannia i 1997 – «ett land, to systemer».

Først var det en protest mot en utleveringsavtale med Kina som ifølge kritikerne ville gjøre det lettere for de lokale myndighetene i Hong Kong å kvitte seg med brysomme dissidenter. Etterhvert ble det en bredere bevegelse mot hvordan Kina ser ut til å gradvis file bort demokratiske rettigheter og tvinge millionbyen inn på linje med resten av det kommunistiske diktaturet.

Demonstrantene tar en stor risiko: Statsledelsen i Beijing har så langt ikke kommentert det som skjer offentlig, men kinesiske propagandaaviser publiserer bilder av store hærstyrker rett utenfor regionsgrensa – 30 år etter massakren på Den himmelske freds plass.

Her er fem særegne sider verdt å merke seg ved Hong Kong-opprøret:

1. Det er enormt stort – og omfatter både kvinner og menn, unge og gamle.

Videoklipp av konfrontasjoner mellom demonstranter og politi kan gi inntrykk av at den første gruppen stort sett består av ungdom. Men selv om det er de unge som oftest går i front, er like mye motivert av økonomiske nedgangstider som demokratiske rettigheter, og tar i bruk drastiske virkemidler som steinkasting, er demonstrasjonene i Hong Kong i virkeligheten preget av at alle deler av befolkningen deltar: Bakover i rekkene har journalister rapportert om et stort innslag av kvinner, barn og eldre.

Det fredelige demonstrasjonstoget som beveget seg gjennom byen den 16. juni anslås til å ha omfattet to millioner mennesker, flere enn noen annen marsj i Hong Kongs historie.

2. Opprøret er helt uten ledere og frontfigurer. Det er det en grunn til. Og det er teknologi som gjør det mulig.

Det er ikke første gang befolkningen i Hong Kong reagerer på at Beijing slår ned på demokratiet. Også i 2014 var det enorme demonstrasjonstog, utløst av det kinesiske kommunistpartiets forsøk på å få større kontroll over hvem som kunne velges til Hong Kongs øverste politiske lederskap. Det som ble hetende «paraplyrevolusjonen» varte i rundt ti uker og ebbet til slutt ut uten at myndighetene måtte komme med vesentlige innrømmelser. Likevel ble de mest prominente demonstrantene straffeforfulgt i etterkant. Flere ble idømt fengselsstraff, noen av dem sitter fortsatt inne.

Det er bakteppet for at årets bevegelse helt mangler ledere som står fram med navn og ansikt.

Likevel har demonstrasjonene vært preget av effektiv organisering, raske bevegelser og flere kilometer lange forsyningslinjer. En slik koordinasjon er mulig ved hjelp av sosiale medier, især den lokale Reddit-klonen LIHKG og gruppefunksjonen på den krypterte meldingstjenesten Telegram. Der har de største pro-demokratigruppene titusener av medlemmer, og det tas avgjørelser ved at det settes opp avstemninger, skriver det britiske nyhetsmagasinet New Statesman.

Når myndighetene har svart med å strupe kapasiteten på det mobile nettet, har demonstrantene gått over til å spre beskjeder med Iphone-funksjonen Airdrop, som bruker bluetooth for å kople telefoner sammen.

3. Opprørerne må hanskes med kameraovervåking og automatisk ansiktsgjenkjenning – men har funnet kreative mottiltak.

En av de mest bemerkelsesverdige bildene fra opprøret i Hong Kong viser hundrevis av demonstranter som styrer laser-pekere i retning av overvåkingskameraer. Hensikten med dette er å forstyrre den automatiske ansiktsgjenkjenningen som er utbredt i Kina, og gjør myndighetene i stand til å identifisere enkeltpersoner i en folkemasse.

Laserpekerne er bare ett av flere eksempler på hvordan demonstrantene på kreativt vis har tatt i bruk hverdagslige gjenstander for å beskytte seg mot politiets tidsvis svært hardhendte respons. Et annet er hvordan trafikk-kjegler plasseres over tåregassgranater for å hindre gassen i å spre seg, som New York Times viser i denne videoreportasjen:

04. Blant demonstrantene finnes det forkledde politifolk. De er undercover og på jakt etter «ekstreme voldsutøvere».

Et videoklipp som spredde seg søndag vakte oppsikt: Det viser en person med ansiktsmaske og gul hjelm – demonstrantenes kjennetegn – som holder en annen demonstrant i bakken mens politiet påfører vedkommende håndjern.

En talsmann for politiet bekreftet senere at politifolk kler seg ut som «forskjellige karakterer» som del av en «dekkoperasjon» – altså infiltrasjon av demonstrantene. Han understreket at disse undercover-agentene har ordre om å ikke bidra til å piske opp stemningen eller framprovosere handlinger. Deres jobb er å gå etter «ekstreme voldsutøvere» blant demonstrantene, slike som bruker spretterter og kaster bensinbomber, sier visepolitisjefen i Hong Kong, ifølge BBC News.

5. Demonstrantene henter både inspirasjon og praktisk kunnskap fra filmstjerna Bruce Lee.

Hong Kongs unike posisjon som dels kinesisk og dels vestlig gjenspeiler seg i opprørsbevegelsens memer – der både Tarantino-filmer, Lennon-låter, Broadway-musikaler og tegneserieromanen «V for Vendetta» inngår i råmaterialet.

Det mest brukte slagordet er imidlertid hentet fra Hong Kongs egen Bruce Lee – kampsporthelt, filmstjerne og kulturelt ikon. Når demonstrantene twitrer eller taktfast roper «be water!» er det en referanse til en Lee-monolog i tv-serien «Longstreet» fra 1971: «Empty your mind, be formless, shapeless — like water. Now you put water in a cup, it becomes the cup; You put water into a bottle it becomes the bottle; You put it in a teapot it becomes the teapot. Now water can flow or it can crash. Be water, my friend».

Og nettopp som en flod beveger de enorme folkemassene seg gjennom storbygatene, omringer politistasjoner og administrative bygg, flyter over til sidegater så snart politiet sperrer dem, og deler seg for å slippe fram utrykningskjøretøy.

6. Opprørsbevegelsen har ikke lyktes i å få støtte fra Det hvite hus – men som de prøver.

Donald Trumps oppfatning av Kina som USAs hovedmotstander, hvertfall i den økonomiske sfæren, burde kanskje gjøre ham til en naturlig forbundsfelle for de Kina-kritiske demonstrantene. Men det eneste som er sagt fra Det hvite hus om situasjonen Hong Kong, er at dette er en sak Kina får ordne opp i på egenhånd.

Det hindrer ikke demonstrantene fra å hylle USA som et forbilde i kampen for frihet og demokrati – for eksempel ved å marsjere med amerikanske flagg og synge den amerikanske nasjonalsangen: