Da 19-åringen John T. Earnest 27. april i år tok seg inn i en synagoge i småbyen Poway i California med et Smith & Wesson M&P15-gevær for å drepe så mange jøder han klarte på den siste dagen av høytiden pesach, tok det ikke mange timene fra han begynte å skyte til norske Hans Jørgen Lysglimt Johansen var på banen på Twitter.

«Alle bør lese John Earnest manifest (…) mye av det Earnest skriver er korrekt», tvitret han, og fikk tolv «liker»-klikk.

Dokumentet nordmannen anbefalte var en terrormanual, publisert på nettet for å bli spredd blant andre unge høyreekstremister.

Så la Johansen ut en ny twittermelding, nå med lenke til et norsk nettsted som hadde lagt ut hele teksten. «Alle bør lese manifestet», gjentok Alliansen-lederen.

60 år gamle Lori Gilbert-Kaye ble myrdet i synagogen i Poway, mens en åtte år gammel jente og en rabbiner var blant de skadde. At Earnest’ skytevåpen plutselig låste seg antas å ha vært det eneste som hindret angrepet i å bli nok et moderne massedrap på jøder fordi de var jøder.

I dokumentet som Lysglimt markedsførte til sine følgere, skriver terroristen:

«Som enkeltperson er det begrenset hvor mange jøder jeg klarer å drepe (…) men min handling vil inspirere andre.»

Han beskriver også hvordan han noen dager etter moskémassakren i New Zealand hadde satt fyr på en moské i USA uten å bli oppdaget, og beklager seg over at «sandniggere» som sov i bygningen klarte å slukke brannen.

Så går Earnest over til råd om våpen og framgangsmåter for massakrer i «moskeer, synagoger, flyktningmottak» og attentater på «forræderiske politikere».

Slik Hans Lysglimt Johansen ofte gjør i tilknytning til utsagn som beveger seg nær grensene i den norske straffeloven, tilføyde han at Alliansen «er helt imot vold»– samtidig som han altså bidro aktivt til spredningen av de detaljerte oppfordringene under et døgn etter terroren.

Earnest var inspirert av  synagoge-massakren i Pittsburgh nøyaktig seks måneder tidligere (11 drepte) og den nylige høyreekstreme moskémassakren i New Zealand (51 drepte).

19-åringen var en av årets forløpere i det nettradikaliserte felleskapet av høyreekstremister som også gjerningsmannen i Bærum sist lørdag ser ut til å være en del av. PST poengterte mandag hvordan manifester og angrepsvideoer har vært sentrale bestanddeler i eskaleringen i antall terroroppfordringer blant høyreekstreme, enkelte av dem norske.

Det smerter å gi en så marginal aktør som Lysglimt Johansen enda mer oppmerksomhet – men vi kommer  til å måtte håndtere flere Lysglimt-er framover.

Det er minst to år siden han parret sitt forsøk på å bli alt-right-kjendis med åpenlys flørt med antisemittisme, uten at mediene sluttet å behandle ham som en litt artig skrue. Fremdeles er det enkelte redaksjoner som snakker med ham som om det er ham selv som skal få definere ideologien sin og hvorvidt utsagnene hans på nettet er innenfor det akseptable, uten engang å konfrontere ham med ordlyden.

Da han i april promoterte oppskriften på massedrap på jøder, var det forøvrig ikke første gang han brukte et terrorangrep til sine egne formål.

Da en norsk og en dansk kvinne ble drept av jihadister i Marokko i desember i fjor, la Lysglimt Johansen ut en lenke direkte til terroristenes egen halshuggingsvideo, og ba følgerne sine rette «raseriet» mot «den egentlige fienden her hjemme» –  blant andre statsminister Erna Solberg, «som skal stilles for rette på Akershus festning».

«Det er gud som vekker oss germanske menn til handling. Det er nok nå. Det er nok», skrev Lysglimt Johansen.

Da Arendalsuka himself, Øystein Djupedal, tidligere i år slengte rundt seg med floskler om «demokratiets dansegulv» og siterte John F. Kennedys månelandingstale for å underbygge hvor viktig det var at den politiske festivalen i Arendal ga Lysglimt Johansen en talerstol og en bod der han kunne markedsføre seg daglig, var det et godt eksempel på ren ytringsfrihetsposering – i hvert fall da Djupedal måtte snu 180 grader etter et døgns mediefokus.

Han hadde åpenbart ikke satt seg inn i hva slags ytringer det var som skulle inn i varmen – og var definitiv ikke alene blant dem som brukte store ord om saken. Det var naturligvis riktig da Arendalsuka til slutt lot være å gi Lysglimt Johansen enda en arena, en mikrofon og et partytelt.

Samtidig er det betegnende for at kretsen rundt det høyreradikale nettstedet Resett og Helge Lurås at de, under fanen «Ytringsfrihetsforbundet», senere så det som sin oppgave å likevel hjelpe Lysglimt Johansen inn i Arendalsuka program og gi mikrofonen til den antisemittiske nyfascisten. (I et panel med en rasismetiltalt talsmann for «Stopp islamiseringen av Norge»).

I går slapp mediene dem til med krokodilletårer da de ble bedt om å finne seg et annet sted å demonstrere. Det er scenenekt-debatten pervertert: Selv talspersoner for ekstremisme – som deler massedrapsmanifester, statskuppfantasier, dehumaniserende utsagn om «negere», agiterer til jøde- og muslim-hat og antyder at statsministeren burde henrettes – skal ha krav på en talerstol med høyttaleranlegg sponset av kommune og næringsliv, LO og NHO.

Nå er det snart på tide at mediene og samfunnsdebattantene som har latt seg lure i en fullstendig oppkonstruert diskusjonen om «ytringsfrihet»  – som de aktuelle personene ikke har noen mangel på–  i stedet retter konsentrasjonen mot hvordan vi snakker om ekstremister og de som legitimerer dem. Det kan være vi rekker det før neste manifest.