Under vignetten «bærekraft i stort og smått» reklamerer flyselskapet SAS for sitt «arbeid for mer bærekraftige reiser».

«Vi må også ta ansvar i det små: For eksempel innpakninger, hva vi serverer om bord og valg av partnere som leder an i utviklingen», skriver SAS i innledningen til en av sakene selskapet deler i sitt siste nyhetsbrev til sine bedriftskunder.

Det er innpakning det handler om: Toalettmapper med skjønnhetsprodukter i miniformat: kremer, leppepomade, sovemaske, sokker og øreplugger. SAS kaller det «comfort kit», og deler det ut til alle passasjerer som flyr business class. Dette har SAS og andre flyselskaper bestandig gjort overfor disse kundene, men nå har SAS endret på tilbudet som en del av sin strategi for å bli et bærekraftig selskap.

De «vanlige» kremene i reisestørrelse er byttet ut med «grønne» kremer – også i knøttestørrelse!

SAS’ skriver at de har valgt de ulike merkene på bakgrunn av at «de aktivt arbeider for å støtte og utvikle en bærekraftig livsstil». Flyselskapet beskriver ikke i nyhetsbrevet hva samarbeidspartnerne legger i «bærekraftig livsstil» – om det for eksempel er å benytte seg av videokonferanse til møtevirksomhet fremfor flyreiser, eller noe helt annet. Det må passasjerene eventuelt sjekke opp med det enkelte selskapet som lager produktet.

Passasjerene må ikke be om toalettmappen, de bare får det enten de trenger det eller ikke.

— Det er en del av tilbudet du får når du reiser business class, for å oppleve en god og bekvem reise, forteller kommunikasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen til Filter Nyheter på spørsmål om hvorfor mappene deles ut.

Grønnvask

Filter Nyheter har analysert reklamen ut fra bærekraft-byrået Futerras ti teknikker for grønnvask (se faktaboks nederst i saken).

Filter Nyheter gir SAS skår på følgende:

  • Luftig språk: SAS forteller kundene sine at de får en mer «bærekraftig reise» fordi flyselskapet deler ut produkter fra produsenter som arbeider for å «utvikle en bærekraftig livsstil», uten å si konkret hva dette innebærer i praksis.
  • «Grønne» produkter fra skitne selskaper: Det hjelper lite at produktene SAS deler ut i seg selv er bærekraftig, når utdelingen i seg selv er sløsing av spesielt emballasje i og med at flaskene er i ministørrelse, og passasjerene ikke har uttrykt at de trenger produktet. I tillegg har produktet minimalt å si for SAS’ egentlige problem: Det enorme forbruket av drivstoff, som skaper drivhusgasser.

PSST! Har du tips om bedrifter, organisasjoner eller offentlige etater som profilerer seg med tvilsomme eller vidløftige «grønne» løsninger? Send oss en epost!

Burde snudd det på hodet

Er autopilot-utdeling av grønne toalettmapper virkelig en god idé, hvis målet er å gjøre selskapet mest mulig bærekraftig?

En av SAS’ kunder mener åpenbart at svaret er «nei», og utrykket det slik på Twitter:

Men hva sier ekspertene?

Filter Nyheter kontaktet DNV GL, tidligere Norske Veritas. Selskapets konsulenter rådgir andre selskaper i næringslivet om grønn og etisk omstilling.

— Sett at DNV hadde fått en kunde, et flyselskap, som ønsket å omstille seg til å virkelig bli mer bærekraftig. Hvilke råd ville dere gitt om slike utdelinger av engangskremer og liknende skjønnhetsprodukter?

— Selskap som virkelig vil styrke sin attraktivitet overfor kunder som er opptatt av bærekraft råder vi til å markedsføre seg som et selskap som ikke sløser, sier direktør for bærekraft i DNV GL, Bjørn Haugland.

Bjørn Haugland, direktør for bærekraft i DNV GL. DNV GL

 

Det er ofte en kobling mellom bærekraft, attraktivitet og penger spart for selskapet når det gjelder slike tiltak, ifølge bærekraft-konsulenten.

— Engangsprodukter koster penger for flyselskapet, og mange av passasjerene får noe de ikke trenger. Kjernen i bærekraftig selskapsutvikling handler om ressurseffektivitet. Emballasjen koster i noen tilfeller mer enn innholdet. Da betaler man strengt tatt for emballasjen, ikke kremen. I forbindelse med engangsprodukter kan en for eksempel formidle at tilbudet er tilgjengelig for de som ønsker det.

— Flyselskapet kunne ha en kremdispenser på trallen når kabinpersonalet går rundt med kaffen?

— For eksempel. Da tar selskapet vekk mye av emballasje-leddet.

Filter har ikke opplyst til direktør Haugland hvilket flyselskap det er snakk om, han uttaler seg på generelt grunnlag.

Har ikke spurt kundene om de må ha mappene

SAS har ikke tall på hvor etterspurt disse mappene faktisk er.

— Det vi vet er at de er blitt veldig godt mottatt, sier kommunikasjonssjef Johansen, og viser til løpende, månedlige spørreundersøkelser som omhandler hele business class-tilbudet (Filter Nyheter har ikke sett undersøkelsen).

Knut Morten Johansen, kommunikasjonssjef i SAS. SAS

— Kundene gir tilbakemelding til oss som er overveldende om totalopplevelsen på business class. Jeg tror tilfredsheten er på 95 prosent. Comfort kit inngår som en del av det, i tillegg til maten man får, «flat bed»; at man kan ligge ut, og at vi har gode sengeklær. Totaliteten er gjort ut fra en tanke om at man skal ha det bra, og bærekraft er et førende element og motiv i utformingen av tilbudet.

Kaster åpnede mapper

SAS kan heller ikke si noe konkret om hvor mange kit som tas med av passasjerene, og hvor mye som blir liggende igjen.

— Vi ser at det er noe som passasjerene vil ha med seg. Det er ikke en registrering på hva som ligger igjen i setet. Men det jeg kan forsikre deg om, er at dette er et veldig populært produkt, sier Johansen.

— Hva skjer med det som ligger igjen?

— Er det ubrukt, så blir det samlet inn, men det er veldig lite ubrukt som ligger igjen. Uåpnede kit blir brukt om igjen.

Det som er brukt, blir kastet. Hvis et kit er åpnet, så blir det ikke brukt om igjen selv om det er noen uåpnede artikler oppi. Det vil, så langt Filter Nyheter har klart å bringe på det rene gjennom intervjuet med kommunikasjonssjefen til SAS, si at ubrukte flasker med krem samles inn og kastes så lenge toalettmappen er åpnet.

— Det handler om hygiene.

Ressurseffektive på økonomi-frokost

Toalettmappe-utdelingen står i motsetning til grepene flyselskapet har gjort på frokosttilbudet på sine korte morgenruter (under 80 minutter), annonsert i samme nyhetsbrev.

Der går selskapet bort fra å bare dele ut mat – vel og merke på økonomiklasse. Folk som vil ha frokost må bestille det på forhånd.

Det gjør selskapet ifølge kommunikasjonssjefen for å redusere matsvinn, og for å få et lettere fly – som igjen bidrar til at flyet drikker mindre drivstoff, og slipper ut mindre klimagasser. Og, som DNV GL var inne på: De sparer helt sikkert en del penger (men vil ikke si hvor mye).

— Har dere vurdert å snu på det, å dele ut toalettsakene til de som vil ha det, slik som med frokosten på kortrutene?

— Man flyr over et visst antall timer på reisene der kitet deles ut, man skal sove, og nyte en lang flytur. Da bidrar innholdet i kitet til det.

— Men har dere vurdert det?

— Nei.

— Hvorfor ikke?

— Det er en bærekraftstanke i dette. Emballasjen er gjenvinnbar. Hvis noen sier «nei, dette vil jeg ikke ha», så tar vi det inn igjen. Dette er noe alle bruker. Det er lange reiser.

Kommunikasjonssjefen vil heller ikke si hvor mye det har kostet å legge om fra «vanlig» kit til «comfort kit».

— Vi gir ikke fra oss tall knyttet til slike undertilbud og enkeltstående detaljer.

Museskritt

SAS kaller toalettmappe-omleggingen for «et lite skritt i riktig retning». Og det er litt urettferdig å skrive om SAS’ lille tiltak uten å nevne de store tiltakene.

Det som drar CO2-lasset er flyene og drivstoffet disse forbruker.

SAS har i dag rundt 140 fly i drift. Selskapet har mer enn 800 daglige avganger. SAS flyr over 29 millioner passasjerer årlig til over hundre destinasjoner.

De har tenkt på det: For SAS trekker faktisk ikke frem de grønne toalettmappene sine og glemmer resten av gesjeften.

Selskapet uttaler i årsrapporten for 2018 at deres «nåværende ambisjon for en mer miljømessig bærekraftig drift fokuserer på mer drivstoffeffektive fly og biodrivstoff». Målet er å redusere CO2-utslippene med 25 prosent innen 2030 (FNs klimapanel sier til sammenlikning at utslippene må reduseres med 45 prosent innen 2030 for at vi skal ha sjanse til å nå 1,5-gradersmålet).

Tiltak 1: Nye fly

Et tiltak forskere peker på for flybransjen er å bytte ut de eksisterende flyene med nye.

Da Filter Nyheter skrev om teknologiutvikling i flybransjen i et klimaperspektiv i februar i fjor, mente Johansen at å kjøpe nye fly var en dårlig idé for miljøet:

— Det er ikke slik at fra den ene dagen til det andre, så bytter vi ut 150 fly. Da kan en bruke «tenk på et tall»-beløp som 100 milliarder, sa kommunikasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS til Filter Nyheter den gang:

— Vi kan ikke skrote flyene våre, det er i alle fall ikke miljøvennlig. I løpet av få år dobles flytrafikken i Norge. Om så alle selskapene hadde kjøpt dagsgamle fly, ville det ikke hjulpet å få ned utslippene.

Et år etter dette intervjuet har SAS tydeligvis tenkt både på tall og klimaet: Selskapet planlegger å skifte ut 80 kort- og mellomdistansefly innen utgangen av 2023, nær halve flåten. Det er en kjempeinvestering på 50 milliarder norske kroner, tilsvarende fem operahus. De nye flyene vil være 15-20 prosent mer drivstoffeffektive enn de gamle.

Selskapet skal imidlertid ikke bare skal skifte ut fly, men også ekspandere ved å øke antall fly i flåten. Hvor mye selskapet faktisk bytter ut, hvor mange mange fly de plusser på, mener kommunikasjonssjefen det er umulig å svare på.

— Dette går løpende. Vi selger fly, og vi får inn fly. Vi kan ikke nærmere inn på det enn dette.

Utslipp i 2018: 4,3 millioner tonn CO2

I motsetning til Norwegian, som Filter Nyheter har skrevet om tidligere, lover SAS at de ikke bare skal kutte utslipp per kilometer delt på alle passasjerene i flyet, noe som sier lite om selskapets bidrag til global oppvarming, men også SAS’ totale utslipp.

Og SAS opplyser, i motsetning til Norwegian, hva som er selskapets totale utslipp per år. I fjor slapp SAS ut klimagasser tilsvarende 4,3 millioner tonn CO2. Til sammenlikning: Alle landets personbiler slapp ut klimagasser tilsvarende 4,7 millioner tonn CO2 i 2017 (SSB).

Det var 63 000 tonn mindre enn året før – men til gjengjeld hadde selskapet da økt utslippet det foregående året med 254 000 tonn CO2. Selskapet har derfor større utslipp nå enn det hadde i 2016 (Norwegian slapp til sammenlikning ut totalt 4,6 millioner tonn i 2017, og har en betydelig utslippsøkning fra år til år – men det måtte vi regne ut selv).

Tiltak 2: Drivstoff

SAS kjøper drivstoff for cirka 7 milliarder i året. Det andre hovedtiltaket til selskapet er biodrivstoff. «Vi skjønner at mer er nødvendig, og SAS vil fortsette å støtte utviklingen av mer miljøvennlige energikilder for luftfart» skriver selskapet om satsingen.

Selskapet skal innen 2030 bruke biojetfuel tilsvarende den mengden drivstoff SAS-flyene i Sverige, Danmark og Norge bruker på et år.

Med mindre du har bodd under en stein de siste årene, har du hørt om hvor kinkig det er med biodrivstoff (hvis du akkurat titta ut fra hula, fortvil ikke, vi har skrevet om det her og her).  I 2016 solgte Avinor 1,25 millioner liter biojetfuel, som tilsvarer 0,1 prosent av drivstofforbruket i Norge.

For å få opp biojetfuel-produksjonen i markedet har SAS inngått en avtale med selskapet Preem, som skal produsere biojetfuel fra skogsavfall i de svenske skoger. Ikke noe som kommer fra palmeolje, eller som fortrenger matproduksjon, lover de. Preem skal levere rundt 155 000 tonn biodrivstoff fra år 2022, tilsvarende 10-12 prosent av SAS’ totale forbruk.

Det blir spennende å se hvordan det går. I mellomtiden kan du bruke bærekraftig engangskrem på business class.

Grønnvasking 

Et begrep som brukes om teknikker bedrifter, selskaper og politikere bruker for fremstå miljø- og klimavennlig, men som tåkelegger selskapets faktiske, totale klima- og miljøprofil. Ikke all grønnvask er overlagt og utspekulert.

Det er lønnsomt å være grønn. Ifølge Virke er det høyere vekst i salg av miljømerkede produkter enn andre. Folk vil gjerne ta klimavennlige valg.

Ved å gi inntrykk av at du som forbruker bidrar til å løse miljøproblemer eller klimakrisen ved å kjøpe deres vare eller tjeneste, kan selskaper skaffe seg flere kunder.

––––––––––––––––––

  • Filter Nyheter har i 2018 fått penger fra stiftelsen Fritt Ord til uavhengig journalistikk om hvordan bedrifter og det offentlige presenterer klimatiltak. Denne artikkelen er en del av prosjektet.