• Artikkelen ble først publisert 16. juni 2021. 

«Lufting er et av de vesentligste hygieniske tiltakene i lukkede rom for å forhindre spredning av Covid-19.»

Det skrev utdanningsmyndighetene i Berlin i et brev til byens skoler 23. oktober 2020. Allerede i juni i fjor ba utdanningssjef Thomas Duveneck om at skolene tok lufting på alvor:

«For å ytterligere begrense smittetilfeller, må hygieneregler som regelmessig vasking av hender og regelmessig lufting av klasserom overholdes. Regelmessig lufting spiller en viktig rolle her, så jeg ber dere passe på at det er tilstrekkelig utlufting.»

Men i Norge var tonen en annen. Fire dager etter at brevet til Berlin-skolene gikk ut i oktober, skrev Folkehelseinstituttet:

«Ventilasjon har begrenset innvirkning på spredningen av SARS-CoV-2 siden den i hovedsak påvirker den delen av dråpespredningen som går utover 1–2 meter.»

Siden pandemien startet har norske helsemyndigheter fastholdt at dråpesmitte er den primære smittemåten for Covid-19. Det viste seg å være misvisende.

1. juni i år gjorde FHI betydelige endringer i informasjonen på sine nettsider om hvordan koronaviruset smitter:

«Hva som har vært definert som dråpesmitte og luftsmitte er mer overlappende enn tidligere beskrevet […] Nyere kunnskap tilsier at innåndingssmitte på kort avstand er den viktigste smittemåten. Det er også vist at innåndingssmitte over avstander på mer enn to meter kan forekomme under enkelte forhold.» FHI skriver videre at «risiko for smitte med små dråper over lengre avstander øker med økende oppholdstid i rom med lavt luftvolum eller utilstrekkelig ventilasjon».

Det hadde FHIs motstykke i Tyskland, Robert Koch-Institut, opplyst om allerede 12. juni i fjor.

Hvorfor tok det FHI ett år lenger enn tyske helsemyndigheter å informere om at koronaviruset ikke må opptre som dråper i tradisjonell forstand for å smitte? Og at det å puste i samme rom som en smittet kan være nok?

  • Les Folkehelseinstituttets tilsvar her.

Underviser i gjennomtrekk

– I begynnelsen var det litt fremmed å undervise elevene med munnbind på. Det var en rar atmosfære, sier Arne Kohnke.

Han er lærer ved Paul Natorp Gymnasium i Berlin, der han underviser 13 til 18 år gamle elever i tysk og historie.

Kohnke forteller til Filter Nyheter at påbudet om munnbind i skolen kom allerede i juni i fjor. Siden da har både lærere og elever hatt på munnbind hele tiden mens undervisningen foregår. Elevene kan ta av seg munnbindet når de er ute i friminuttene.

– Jeg har på meg munnbindet fra jeg kommer på skolen til jeg går. Vi lærere må også ha det på når vi ikke underviser, som når vi arbeider på kontorene våre. Jeg tar det bare av for å spise, sier han.

Gymnasielæreren forteller at det ble innført flere smitteverntiltak da skoleåret startet opp igjen i august i fjor.

Skolen fikk beskjed om å dele klassene på normalt 32 elever i to, til 16 elever. Når testkapasiteten etterhvert gjorde det mulig, måtte alle elever og lærere ta koronatester to ganger i uken. I tillegg skulle de lufte regelmessig. I noen klasserom ble luftkvaliteten målt med CO2-målere.

– Vi åpnet alle vinduene og dørene til klasserommet for å skape gjennomtrekk. Vi måtte lufte hvert 20. minutt, skoleklokken ringte hver gang for å minne oss på det. Men nå når været er godt er vinduene åpne hele tiden, det der var mer i vinter da det var kaldt ute, forklarer han.

– Så dere underviser med vinduene og dørene på vidt gap?

– Ja, det stemmer.

Lattermild beskriver Kohnke hvordan den frekvente luftingen trakk temperaturen ned i klasserommene i høst. For å bøte på kulden hadde elevene på seg store jakker i skoletimen. Enkelte hadde med seg tepper for å holde varmen.

Det var en utfordring, men vår skole er pragmatisk. Skoleledelsen og lærerne er pragmatisk innstilt og det smitter over på elevene. Dette var noe vi måtte gjøre for å holde skolene åpne; det var ikke noen følelsesladet diskusjon rundt det, sier han.

Lærer Arne Kohnke ved Paul Natorp Gymnasium, Berlin. Privat

Kohnke har inntrykk av at det var allment kjent i Berlin at koronaviruset «smitter via luft» da skoleåret startet i fjor høst. Og at lærere så vel som elever godtok myndighetenes forklaring om at tiltakene var det beste de kunne gjøre på det tidspunktet for å sikre at smitterisikoen var så lav som mulig.

– Utdanningsmyndighetene i de ulike delstatene og på føderalt nivå møttes i forkant av skoleåret og snakket om tiltakene de ville innføre. Så alle tiltakene vi har i Berlin-skolen er også obligatoriske i for eksempel Bayern eller Niedersachsen. Det er noen mindre forskjeller, men i hovedsak er det de samme tiltakene i hele Tyskland.

– Var det noen gang en debatt om tiltakene virkelig var nødvendige for å holde skolene åpne?

– Tja, det var en stor debatt, men den handlet mer om tiltakene var tilstrekkelige for å sikre at elevene var trygge.

Såvidt ham bekjent, var det ingen foreldre som tok kontakt med skolen fordi de ikke ville at barnet skulle gå med munnbind.

En falsk dikotomi

Det er Robert Koch-Institut (RKI) som har gitt råd til tyske myndigheter om smittevernet i skolen under pandemien.

Omtrent månedlig har instituttet oppdatert informasjonen på sine nettsider om koronavirusets kjennetegn. 7. mai 2020 skrev RKI at den primære smitteveien i befolkningen så ut til å være dråpeinfeksjon. Men de avsluttet avsnittet slik:

«Selv om en endelig vurdering er vanskelig på dette tidspunktet, indikerer studiene hittil at SARS-CoV-2-virus også kan overføres via aerosoler i normal, sosial interaksjon.»

Og i en oppdatert versjon, 12. juni 2020, har RKI endret dette til en tekst som kun vil være gjenstand for mindre revideringer resten av pandemien:

«Den primære smitteveien for SARS-CoV-2 er luftveisopptak av virusholdige væskepartikler som oppstår når du puster, hoster, snakker og nyser.»

RKI beskriver at de virusholdige partiklene varierer i størrelse, der det gjerne blir gjort et skille mellom de store partiklene, dråper, og de mindre partiklene – dråpekjerner eller smittsomme aerosoler. Men de påpeker at overgangen mellom disse er flytende.

Instituttet fortsetter:

«Når du puster og snakker, men enda mer når du skriker og synger, utskilles hovedsakelig små partikler (aerosoler) […] I utgangspunktet øker sannsynligheten for eksponering for dråper og aerosoler innenfor en radius på 1–2 m fra en smittet person. Mens spesielt store luftveisdråper synker raskt til bakken, kan aerosoler – selv over lange perioder – sveve i luften og spre seg i lukkede rom […] Å oppholde seg i små, dårlige eller ikke-ventilerte rom i lange perioder kan øke sannsynligheten for aerosoloverføring, selv over en avstand større enn 2 m. Dette gjelder særlig hvis en smittsom person avgir et spesielt stort antall små partikler (aerosoler) og utsettes for folk som puster spesielt dypt. På grunn av akkumulering og distribusjon av aerosolene, kan det hende at det ikke lenger er tilstrekkelig å opprettholde minimumsavstanden under disse forholdene.»

Det skulle ta FHI ett år før de oppdaterte informasjonen om koronaviruset til å inkludere aerosoloverføring som en jevnbyrdig smittevei.

Allerede tidlig i pandemien ble imidlertid aerosol-spørsmålet diskutert i flere medier.

En artikkel i Wired fra 14. mars 2020 tok utgangspunkt i forskningen til MIT-forsker Lydia Bourouiba om hvordan fluiddynamikk påvirker smittespredning. I artikkelen ble det påpekt at skillet mellom dråpesmitte og luftsmitte er misvisende og at forskere fra ulike fagfelt mener ulike ting med begrepene:

«For forskere som Lydia Bourouiba, som undersøker patogenenes fysikk, kan ethvert virus som beveger seg i luften like så godt beskrives som ‘luftbåren’.»

Podcasten Epidemic tok opp samme tema en uke senere i episoden «A False Dichotomy: Airborne versus Droplet».

I april 2020 viet den anerkjente, tyske virologen Christian Drosten en episode på podcasten sin «Das Coronavirus-Update» til å snakke om at innånding spiller en rolle i smittespredningen. Og Tysklands luftetiltak mot koronaviruset nådde Guardians lesere i september.

– En dramatisk feilbeslutning

– Folkehelseinstituttet har fra begynnelsen av kjørt en strategi der det var viktigere å ikke skape uro enn å virkelig opplyse folk.

Det sier Jörn Klein til Filter Nyheter. Klein er professor i mikrobiologi, epidemiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge og har flere ganger gjennom pandemien uttalt seg kritisk til hvilken informasjon og anbefalinger FHI har gitt befolkningen. Ifølge ham burde FHI for lenge siden ha gått ut med informasjon om at såkalt «aerogen» eller luftbåren smitte er en sannsynlig smittevei for Covid-19.

– Jeg mener det er en dramatisk feilbeslutning av FHI som fortsetter til den dag i dag. Vi skriver nesten ett og et halvt år etter at pandemien startet. Og det er bare med magesmerte at FHI nå anerkjenner dette.

Klein mener folks forståelse av hvordan viruset smitter er forvirret, fordi FHI er «så tilbakeholdne med informasjon». Som eksempel nevner han idéen om at det ikke kommer virus ut av kroppen dersom man sitter stille, og at det da er trygt å ta av munnbindet.

– Det kan virke litt komisk at folk tror dette, men det setter jo liv og helse i fare.

Ifølge Klein har vi ikke hatt det best mulige smittevernet vi kunne hatt, fordi FHI gjennom hele pandemien har underkommunisert den rollen som aerogen smitte spiller. Han mener at flere av infeksjonene som ledet til dødsfall under pandemien kunne vært unngått, dersom FHI hadde tatt hensyn til den aerogene smitteveien.

– På grunn av FHIs kunnskapsløshet eller uvilje til å bruke internasjonal kunnskap har vi hatt dårligere smitteverntiltak i helsevesenet og i skolen. Ventilasjon er ikke et tiltak som folk i det hele tatt registrerer. På de store sykehusene som St. Olav og A-hus løper folk fortsatt rundt uten munnbind.

Klein etterlyser en tydeligere føre-var-innstilling hos norske helsemyndigheter.

Han mener kunnskapen man allerede hadde om de fysikalske egenskapene til SARS-CoV-1-viruset fra 2002/2003 tilsa at det var god grunn til å anta at SARS-CoV-2 også smittet «via luft›. Og at dette ble ytterligere sannsynliggjort av studier som ble publisert i internasjonale tidsskrift fra sommeren 2020. Økt bruk av munnbind og ventilasjon hadde vært en liten tiltaksbyrde å bære sammenliknet med nytten det ville hatt, ifølge ham.

– Jeg skulle gjerne sett at de startet med dette allerede i mars 2020. Eller i det minste diskuterte problemstillingen, og ikke blankt benektet det, sier han, og fortsetter:

– Jeg skjønner at det kan skape uro når man snakker om luftbåren smitte. Men når man kjenner et problem er det mulig å unngå det.

– Kan rette seg mot barn

Klein mener at FHI ikke i stor nok grad har sett til internasjonal forskning og forskning fra andre fagdisipliner enn epidemiologi når de har anbefalt smitteverntiltakene. Hans vurdering er at FHI er sterke på det epidemiologiske «tallknuseriet», men at de har lite kompetanse på det virologiske feltet. Han tror det faktum at Tyskland er tunge innen virologi var grunnen til at de tidligere enn andre land vurderte at viruset hadde en aerogen smittevei.

Han mener også at FHI i utviklingen av tiltak i for stor grad har basert seg på norske tall:

– Når vi befinner oss i en global pandemi må vi også se på hva som foregår i resten av verden.

– Men tåler ikke et land som Norge, med spredt bebyggelse og mange som kan jobbe hjemmefra, et lavere tiltaksnivå enn andre land?

– Jo, og det har vi også hatt. Men jeg mener at for de mest sårbare gruppene, syke og barn, burde vi basere oss på «state-of-the-art»-kunnskap. Og da er tiltakene som vi har hatt ikke gode nok.

Klein peker på at vi til høsten vil ha en befolkning der flertallet voksne er vaksinert og den eneste ikke-vaksinerte gruppen er barn. Han mener det er fare for at viruset, som han kaller en «darwinistisk maskin», da vil rette seg mot barn og at flere barn kan bli smittet. I så fall vil også flere barn bli syke i antall, selv om andelen syke ikke øker.

Ifølge Klein er skoleelever like mottakelige for viruset som voksne. Det store skillet går ved barnehagebarn, som har betydelig mindre lungevolum. De puster mindre luft inn og ut og blir derfor mindre smittet, sier han.

– Det siste vi skal gjøre er å stenge skolene. Men vi må sørge for at vi, med det kunnskapsgrunnlaget vi har, gjør skolen til et trygt sted. Det betyr at vi må se på økt ventilasjon, at vi må bruke munnbind, og sørge for at alle tester seg minst én gang i uken.

Professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge. USN

Sammen med et par andre fagpersoner, utarbeidet Klein et forslag til en alternativ smittevernveileder for skolene i høst. Veilederen er ifølge ham i store trekk basert på Robert Koch-Instituts anbefalinger.

– I hele Europa løper barn i ungdomsskolealder, og noen ganger også yngre, rundt med munnbind uten problemer, sier han.

– Ikke vært et fokusområde

Folkehelseinstituttet har, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, utarbeidet de gjeldende smittevernveilederne for barnehager, barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring. Oppdaterte versjoner ligger ifølge FHI på Udirs nettsider. De ble sist oppdatert 6. mai i år. Onsdag 16. juni står det fremdeles i veilederne for samtlige opplæringsnivå:

«Viruset smitter hovedsakelig via dråpesmitte […] Det er per i dag ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en vanlig smittemåte for covid-19.»

Hosting og nysing oppgis som eksempler på situasjoner der smitte spres.

Skjermdump Udir.no, 16. juni 2021

Filter Nyheter har vært i kontakt med Utdanningsetaten om mulige lufte-tiltak og bruk av munnbind i osloskolen. Oslo er det området i Norge som har hatt vedvarende høyest smittetrykk gjennom pandemien.

Utdanningsetaten opplyser at de forholder seg til rådene som blir gitt fra FHI og lokale helsemyndigheter. De har under hele pandemien fokusert på «de tre mest grunnleggende tiltakene»:

  • Syke personer holder seg hjemme og nærkontakter til smittede går i karantene
  • God håndhygiene og hosterutiner
  • At man holder fysisk avstand på minimum én meter til andre og begrenser antall personer man omgås

De skriver videre at dersom man har gode tiltak og rutiner knyttet til de ovenstående punktene «vil smittefaren i klasserommene være liten». De fortsetter:

«Økte luftmengder og lufting med vinduer har derfor ikke vært et spesielt fokusområde i Osloskolen under pandemien, vi har heller fokusert på øvrige retningslinjer og anbefalinger i smittevernveilederne for skolene.» 

Om munnbind skriver Utdanningsetaten: «Basert på rådene i smittevernveilederne deler vi ut gratis munnbind til alle skoler. Munnbind kan benyttes av elever over barneskolealder og ansatte, i fellesarealene og andre steder der det er vanskelig å opprettholde tilstrekkelig avstand. FHI og Helseetaten anbefaler ikke bruk av munnbind i undervisningssituasjonene. Det er likevel rom for at ansatte som føler behov for det, kan velge å benytte munnbind i undervisningen. Erfaringene våre hittil er at bruken varierer mellom skolene.»

FHI publiserte 27. oktober 2020 informasjonsskrivet Inneklima og risiko for smitte av covid-19 – Råd om ventilasjon. Her skriver de at det er viktig å sikre inneluft av god kvalitet og i tilstrekkelige mengder under pandemien, men at «ordinær drift og vedlikehold av ventilasjonssystemer skal være nok for å oppnå dette.»

Men en FHI-rapport fra 2016 gir en nedslående tilstandsbeskrivelse av inneklimaet i norske skoler og barnehager:

«Ut fra de utvalgsundersøkelser som er gjort fremgår det at svært mange skoler i Norge har et dårlig inneklima på grunn av manglende vedlikehold […] Utdannings- og helsemyndighetenes kartlegginger av landets skoler i senere tid viser at ca. 900 skoler mangler godkjenning etter regelverket om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.»

FHIs informasjonsskriv fra oktober 2020 er ikke oversatt til konkrete ventilasjonsråd i trafikklysmodellen i smittevernveilederne.

Filter Nyheter har spurt FHI om det hadde vært lurt av dem å anbefale konkrete rutiner for systematisk lufting i skolen under pandemien.

FHI skriver til svar at kunnskapen om hvordan ventilasjon påvirker SARS-CoV-2 er usikker, og at en gjennomgang høsten 2020 «indikerer at risiko for luftsmitte over lengre avstander (over 2 meter) i all hovedsak har vært assosiert med rom med dårlig ventilasjon» langt under det norske kravet til utlufting. Videre skriver de:

«Når FHI har vært tilbakeholden med å anbefale høyere ventilasjonsmengder, så skyldes det bekymringer for økt smitterisiko ved svært lav luftfuktighet vinterstid. Tørr luft kan både øke spredning og overlevelse av virus i aerosoler, og reduserer immunforsvaret i slimhinnene i øvre luftveier og kan gi økt mottakelighet for smitte. Dette er også omtalt i våre ventilasjonsråd fra oktober 2020.»

FHI er tydelige på at endringen i beskrivelsen av koronavirusets smittemåter ikke vil føre til endringer i smitteverntiltakene i skolen:

«Det er ikke aktuelt å endre smitteverntiltakene i skoler og barnehager. Trafikklysmodellen i skolene fungerer etter hensikten. Større utbrudd er relativt sjeldne. I kommuner med høyt smittetrykk har man lyktes med å redusere smitte blant barn og unge med bruk av rødt nivå i kombinasjon med andre kontaktreduserende tiltak i lokalmiljøet. Dette har man fått til uten bruk av munnbind i særlig grad.»

– Vi følte oss litt fortapt

Forskere ved FHI har studert forekomsten av smitte i ulike yrkesgrupper i Norge gjennom pandemien. De finner at barnehageansatte og lærere hadde moderat høyere risiko for å bli smittet i andre halvår av 2020.

Oppdaterte tall for perioden januar til mars 2021 viser tilsvarende at assistenter i barnehage og skolefritidsordning, barnehagelærere og grunnskolelærere har blitt hyppigere smittet av Covid-19 enn andre i yrkesaktiv alder. Ansatte i Oslo har vært særlig utsatt.

Også lærere i Tyskland har hatt høyere smitterisiko under pandemien. Det viser statistikk fra helseforsikringsfirmaene AOK og Barmer. Ansatte i utdanningssektor er blant yrkesgruppene i Tyskland som har blitt hyppigst sykemeldt med Covid-19, bare forbigått av ansatte i eldreomsorgen.

– Følte du noen gang at din jobb som lærer gjorde deg sårbar under denne pandemien? At sjansene for at du ble smittet var høyere fordi du er lærer?

– Ja, det vil jeg si. Det fulgte en stor diskusjon i vår da myndighetene vurderte å åpne skolene igjen etter vinterens nedstengning, mens smittetallene fremdeles var veldig høye. På den tiden var mange av oss, inkludert meg, bekymret for hvordan det ville gå å vende tilbake igjen til klasserommet, svarer Arne Kohnke, og fortsetter:

– Vi lærere hadde en følelse av å være litt fortapt – at det var farlig å åpne skolene igjen. Men når jeg ser tilbake, ser jeg at det var det riktige å gjøre. Digital undervisning var svært vanskelig for mange barn og unge.

Filter Nyheter har vært i kontakt med Robert Koch-Institut. De skriver at lærere og barnehageansatte i Tyskland har høyere infeksjonsrisiko på grunn av deres arbeidssituasjon med nær kontakt med andre personer.

Det er blant grunnene til at lærerne i Tyskland er plassert i prioriteringsgruppe nr. 4 av 6 for vaksinasjon sammen med 65–69-åringer.

Kohnke har fått sin første vaksinedose og venter på den andre. Han forteller at myndighetene opprinnelig lovet lærerne at de skulle være ferdig vaksinert før skolene åpnet igjen i mars. Men at de ikke greide å innfri det løftet da AstraZeneca-vaksinen ble satt på vent.

Han regner med at alle lærere har fått tilbud om en vaksinedose på dette tidspunktet.

– Jeg tror det var en av de veldig gode tingene som myndighetene våre gjorde. Selv om de ikke greide å gjennomføre det helt, føltes det godt at de hadde som intensjon å prioritere oss i de første gruppene, avslutter han.

Et bevisst valg

Filter Nyheter har fått tilsendt skriftlige svar på våre spørsmål til Folkehelseinstituttet om saken, fra seksjonsleder for Resistens og infeksjonsforebygging Hanne-Merete Eriksen-Volle og seniorforsker ved Smittevern og beredskap Solveig Jore.

– Hvorfor tok det ett år fra tyske helsemyndigheter anerkjente at luftsmitte var en viktig smittevei for Covid-19 til FHI gjorde det samme?

«Det er kommet ny kunnskap om hvordan blant annet luftveisagens smitter. Dette medfører en ny forståelse av smittedynamikk og måten en omtaler smittemåter på. Ny kunnskap passer hverken med det en tidligere kalte dråpe- eller luftsmitte. Det medfører derfor ikke riktighet at det en tradisjonelt har kalt luftsmitte – og som krever luftsmitteregime – nå er anerkjent som en viktigere smittevei for Covid-19 enn tidligere i pandemien. Det som er nytt er at hva som har vært definert som dråpesmitte og luftsmitte er mer overlappende enn tidligere beskrevet. To viktige faktorer som har betydning for smitte, er dråpestørrelse og avstand til smittekilden,» svarer FHI.

Nå har altså FHI forkastet det utdaterte skillet og droppet formuleringer om dråpesmitte som primær smittevei.

– Innebærer ikke det at smittespredning gjennom innånding av aerosoler ved normal, sosial interaksjon er mer sannsynlig enn det FHI tidligere har antatt og opplyst om?

«Det er utfordrende å under en pandemi stå i en situasjon hvor terminologien som har vært benyttet på et fagområde, er utdatert. Allerede før pandemien var det kunnskap som tilsa at en burde endre på måten en beskriver smittemåter, men dessverre hadde ikke dette arbeidet kommet langt nok til å ta dette i bruk. Ny kunnskap om smittedynamikk ser ikke ut til å medføre store endringer i de tiltakspakkene en tidligere har beskrevet som henholdsvis ‘dråpesmitteregimer’ og ‘luftsmitteregimer’. Derfor har en i stor grad kunnet bruke de tiltakene som ligger innen de ulike regimene. Dette er regimer som helsepersonell er trent opp til og har i sine rutiner.»

FHI vedgår at den misvisende omtalen av dråpesmitte gjennom pandemien har vært et bevisst valg:

«Det var derfor viktig å flagge hvilke regimer som skulle benyttes. Men med å ta det valget, var prisen at nyanser i smittemåte ikke ble tydeligere kommunisert.»

Instituttet skriver at tilsvarende valg i hovedsak også ble støttet av det internasjonale smittefaglige miljøet.

På spørsmål om hva FHI legger i «ny kunnskap», gitt at beskrivelsen fra Robert Koch-instituttet er fra juni i fjor og at instituttet refererer til forskning om aerosoler flere år tilbake i tid, svarer seniorforskerne slik:

«Vi har, som det kommer frem ovenfor, kjent til denne litteraturen også før pandemien. Når vi skriver ‘ny kunnskap’, så tenker vi på at den er ny i den forstand at fagmiljøet ikke enda hadde eller har endret beskrivelse av smittemåte, samt at det under pandemien har vært en eksplosiv økning i ny forskning på området.»

FHI mener det ikke har vært grunn til å endre smitteverntiltakene.

«Selv med en annen inndeling av smittemåter og styrket kunnskap om at innåndingssmitte kan skje over avstander på mer enn to meter, vil vi foreløpig ikke anbefale endring i gjeldende rutiner og smitteverntiltak i befolkningen eller for helsetjenesten, inklusive laboratorietjenesten. Vi vil fortsatt tilrå strengere tiltak ved innendørs enn utendørs aktiviteter.»

FHI forteller at de likevel skal se på «om det er behov for justeringer mht. ny forståelse på området»:

«Vi har nå satt ned en gruppe som gjennomgår publikasjoner som har kommet det siste året på en systematisk måte, samt starte arbeidet med å definere nye smitteregimer og kalle dem noe annet enn luft-, dråpe- og kontaktsmitteregimer.»

– Har et mål om å ikke spre uro eller viktigheten av å holde skolene åpne påvirket hvordan FHI har vurdert og informert om virusets smittemåter?

«Det er viktig å ikke skape unødig uro og engstelse i befolkningen, men FHI vil aldri unngå å gi nødvendig informasjon med den begrunnelsen. Informasjon om virusets smittemåter har derfor ikke påvirket våre råd om smitteverntiltak i skoler.»


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.