I dag stod fire av 53 aksjonister fra organisasjonen Extinction Rebellion (XR) i Oslo tingrett. De er der fordi de nekter å vedta bøter for ordensforstyrrelse, samt for å ha nektet å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg under aksjoner i Oslo sentrum den 21. september, kalt «Oslo-opprøret» av organisasjonen selv. Aktivistene ble arrestert av politiet i Oslo for å ha lenket seg fast med andre aktivister i veibanen under morgenrushet på Ring 1 foran Slottet. 

XR bruker blant annet sivil ulydighet for å få oppmerksomhet om klima- og naturkrisa, og for å presse gjennom politisk handling. Målet er å få politikere og andre sentrale aktører i samfunnet til å gjøre nok for å håndtere klima- og naturkrisa.

Påtalemyndigheten mener «klimarebellene» bør bøtelegges med 20 000 kroner hver. Til sammen utgjør bøtene over en million kroner.

– Våre kolleger i andre land blir helt sjokkerte når de får høre hvilke bøter vi får i Norge. Også i Sverige og Danmark, sier Annika W. Rodriguez (55) til Filter Nyheter.

Hun er en av de fire første aksjonistene som fikk anken behandlet i en «pilot» i Oslo Tingrett.

Mener Norge skiller seg fra resten av Europa

Aksjonistene mener Norge, og spesifikt politiet i Oslo, reagerer mye strengere på XRs aksjoner enn politiet i andre storbyer i Europa. De skriver i en pressemelding i forkant av rettssaken at organisasjonen anser det høye bøtenivået «som en trussel mot vår rett til å uttrykke oss med fredelig sivil ulydighet».

Extinction Rebellion viser til konkrete eksempler fra Danmark, Sverige, England, Nederland, Tyskland og Frankrike der aktivister enten har gått fri for straff, eller har fått vesentlig lavere bøter enn i Norge:

  • Over 300 XR-aktivister blokkerte inn- og utkjørsel til Europaboulevard i Amsterdam samme dag som «Oslo-opprøret». Aksjonistene ble fjernet av politiet, men ikke arrestert.
  • Rundt 150 aktivister blokkerte en vei i Paris 13. oktober, flere lenket fast i jernrør. Alle ble fjernet, men kun åtte av dem, de som var lenket fast eller stadig returnerte til stedet, ble arrestert.
  • Under «Europa-opprøret» i oktober i fjor, hvor 3000 aktivister blokkerte sentrale veier og arenaer i Berlin, uttalte politiet at «blokkader kan godt sees på som spontane demonstrasjoner som er tillatt under retten til å demonstrere».
Aktivister fra Extinction Rebellion hadde stilt opp utenfor Oslo tingrett for å demonstrere med bannere og dans under rettssaken mot medaksjonistene. Tora Lind Berg

Slapp arrest og bot i Berlin

Rodriguez og hennes «aksjonistkollega» Ronnie Aschim (42), begge medlemmer i XRs lokallag på Sørlandet, var også med på to store blokader i Berlin under XRs «klimaopprør» som foregikk i flere europeiske storbyer i oktober i fjor.

Rodriguez lenket seg blant annet fast til broen Moltkebrücke over elven Spree i Berlin.

– Da politiet skjærte oss løs, tenkte jeg «nå bærer det til arresten», sier hun til Filter Nyheter.

Hun ble tatt til en bod der politiet registrerte personopplysninger for alle aksjonistene. Deretter ble hun satt i en politibil.

– Da tenkte jeg at jeg var arrestert, men etter en halvtime slapp jeg ut. Jeg fikk bare en lapp i handa der det stod at jeg ikke måtte gjøre det igjen, sier hun til Filter Nyheter.

Denne opplevelsen fortalte hun om i sin forklaring i retten.

– Mitt poeng med å fortelle den historien er at politiet oppfører seg som at «slik er loven, og slik må det være», men jeg mener at politiet har flere handlingsalternativer. Jeg mener denne behandlingen er et forsøk på skremselstaktikk. De kunne snakket med oss først, og prøvd å bære oss bort, sier Rodriguez.


Artiklen fortsetter under. Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, støtt Filter Nyheter med et abonnement.


Aktivistene Annika W. Rodriguez og Ronnie Aschim fra Extinction Rebellion er tiltalt for ordensforstyrrelse. Tora Lind Berg

Tror politihåndteringen i Berlin ble bestemt på høyere hold

– Politiet i Berlin var skremmende å se på, med tungt utstyr og så videre. Men aksjonen opplevde jeg som en fest, sier Ronnie Aschim til Filter Nyheter.

Da det ble klart at politiet hadde bestemt seg for å rydde Potsdammer Platz for aksjonister, skyndte Aschim og noen medaksjonister seg dit for å forsterke blokaden. Han sier at da politiet grep inn, gjorde de det ved å bære aksjonistene bort til et avsperet område som hindret aksjonistene å gå tilbake i blokaden. De ble imidlertid ikke hindret i å dra fra stedet.

– Det var ikke noe avhør, ikke bortvisning, ikke bøter, ikke arrestasjon, sier Aschim.

I den andre blokaden han var med på, i veibanen ved den gigantiske rundkjøringen Siegessäule (Seierssøylen) i Berlin, strømmet aksjonister til i en stor parade med trommer og musikk, da det ble kjent at politiet forberedte seg på å rydde veibanen. Politiet trakk seg tilbake. Etter to og et halvt døgn trakk aksjonistene seg frivillig bort.

– Det virket for meg som at beslutningen om hvordan politiet skulle håndtere situasjonen ble tatt på et høyere hold, sier Aschim.

Mener politiet bryter retten til å demonstrere

XRs forsvarer, advokat Aurora Geelmuyden, argumenterte i retten for at politiets reaksjon mot blokaden på Ring 1 bryter med hva Den europeiske menneskerettsdomsdolens sier om demonstrasjonsfrihet.

Geelmuyden ramset opp saker i andre land hvor aksjonister har sluppet straff for både veiblokkeringer og andre aksjoner med kritikk av miljøfarlige handlinger fra ulike selskaper og myndigheter. Hun viste også til oslopolitiets reaksjon mot bompengeopprørernes «kjør sakte»-aksjon i oktober 2018, der en kvinne fikk 9000 kroner i bot for å ha forsinket trafikken. Forsvareren viste også til at voldelige Sian-motdemonstranter fikk lavere bøter enn XR under demonstrasjoner både i Bergen og Oslo i sommer.

– Jeg mener det er svært uproporsjonalt at mine klienter skal få høyere bøter enn noen som har begått kroppskrenkelse, sa Geelmuyden.

Forsvareren argumenterte for at oslopolitiets reaksjon kunne ha en «nedkjølende effekt» på demonstrasjonsviljen i befolkningen, og dermed også på ytringsfriheten. Hun mente også for at politiet holdt aksjonistene uforholdsmessig lenge, 10-15 timer, på glattcelle, og at det var en forlengelse av «demonstrasjonsnekten».

– Til sammenlikning kan jeg si at dersom man blir innbrakt i henhold til politiloven, så står det at man ikke skal holdes lenger enn nødvendig, og ikke lenger enn fire timer, sa Geelmuyden i retten.

Politiet: Heller ikke Alta-aksjonistene gikk fri for straff

Aktoratet begrunner valget om å arrestere aksjonistene med at de ønsket å hindre aksjonistene i å sette seg ned i veien på nytt. Politiet mente det var sannsynlig at det ville skje, blant annet fordi aksjonistene ikke fulgte politiets ordre om å fjerne seg.

– Dette er en planlagt aksjon der aksjonistene har valgt å bruke arrestasjon som et middel for å få oppmerksomhet om sin sak, sa aktor Nina H. Kresse i retten.

Politiet mener at planleggingen er straffeskjerpende. Aktor viste til at politiet ønsker å bruke sin kapasitet på å oppklare alvorligere saker, og at aksjonistene fint kunne fått like mye oppmerksomhet på andre måter enn å blokkere en vei.

– Den jenta som samme dag satt seg ned foran Olje- og energidepartementet halvnaken, og fikk helt sukkerkulør nedover seg som skulle forestille olje, fikk etter det jeg kunne se mer oppmerksomhet i media enn de som satt seg ned i veibanen, sa Kresse og viste til aktivist Sara var der Moer.

Aktor var åpen på at politiet har gått for et høyt bøtenivå nettopp av «allmennpreventive hensyn», å hindre «uønsket atdferd» i fremtiden. Aktor viste til tidligere dommer som konkluderer med at tidligere sivil ulydighet-aksjoner ikke gis straffefrihet selv om de gjøres i miljøets navn, blant annet Altasaken. 

– Uansett hvor viktig du mener saken din er, så kan du ikke straffefritt bryte lover og regler, sa Kresse.

Hun advarte mot konsekvensene av å gjøre unntak for slike lovbrudd.

Aktor Nina H Kresse. Tora Lind Berg

Det er heller ikke slik at det kun er «fryd og gammen» i alle andre europeiske storbyer hvor Extinction Rebellion aksjonerer. I England har flere tusen XR-aktivister blokkert viktige ferdselsårer i London ved flere anledninger de to siste årene. Politiet har skrudd til håndteringen av aksjonene etterhvert.

Da XR-aktivister blokkerte trykkeriene som brukes av en rekke konservative medier i England, uttalte innenriksminister Priti Patel at slike blokader, også veiblokader, «utgjør en trussel mot samfunnet som vi simpelthen ikke kan tillate at fortsetter». Hun anmodet politiet om å tilpasse seg «gerilja-taktikkene», og ta i bruk flere metoder fra lovens verktøykasse for å håndtere aksjonistene.

– Vanskelig å sammenlikne

Aktor Kresse sier til Filter Nyheter at det er vanskelig for påtalemyndigheten å kommentere Rodriguez’ og Aschims påstander om at politiet i Berlin håndterte og vurderte veiblokkadene der annerledes enn politiet i Oslo, siden de ikke vet hvilke vurderinger det tyske politiet gjorde, og hvordan situasjonen der var sammenliknet med den i Oslo.

– Politiet gjør vurderinger på stedet ut fra et detaljert og noen ganger uklart situasjonsbilde. Da måtte aktivistene i så fall ha lagt frem politiet i Berlins vurderinger. Det gjorde de ikke. Da er det vanskelig å sammenlikne, sier Kresse.

Oslo Tingrett vil bestemme hvordan de resterende ankene skal behandles ut fra hvordan behandlingen av de fire første går.

I fjor «anket» 17 XR-aktivister bøter de ble ilagt etter gruppens aksjoner ved Norges Bank, Klima- og miljødepartementet og publikumsgalleriet i stortingssalen. Det endte med at seks av dem ble frikjent, mens elleve ble idømt bøter på mellom 8000 og 15000 kroner – de fleste av dem lavere enn politet ila. Samlet sett ble bøtesummen halvert.


Støtt Filter Nyheter!

Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.

For kun  100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.

Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.