PST FRYKTER E-TJENESTENS OVERVÅKNING AV NORDMENN: Jeg fokuserte i går på Riksadvokatens ramsalte høringssvar om ny etterretningslov  – men like etter kom også Politiets sikkerhetstjeneste på banen med like oppsiktsvekkende kritikk. Godt oppsummert av NRK her: «PST skriver at lovforslaget

  • legger opp til at E-tjenesten kan drive omfattende innhenting mot norske statsborgere
  • innebærer at E-tjenesten får tilgang til samme metoder som PST, men uten domstolskontroll
  • kan føre til at PST og E-tjenesten driver etterretning mot de samme personene og miljøene uten å vite om hverandre.»

PST-sjef Benedicte Bjørnland (som snart tiltrer som ny politidirektør) mener lovforslaget må utredes ytterligere.
I regjeringsplattformen i 2018 tok Venstre forbehold om mulig dissens når forslaget om E-tjenestens tapping av data om de fleste nordmenns internettaktivitet kommer opp. Nestleder Terje Breivik ville i går ikke forskuttere dette. – Svært mange av høringssvarene understreker det som er Venstres prinsipielle synspunkt: At dette forslaget går altfor langt i både å gripe inn i folks hverdag og folks frihet til å leve et anonymt liv også i den digitale verden, sier han til NRK.

SJU KOMMA SEKS: Ytre venstre fløy er i ekstase etter den siste partimålingen fra Opinion, der Rødt får 7,6 prosent. (A.k.a. 14 stortingsrepresentanter) Det er bare desimaler fra SVs åtte prosent, og Rødt er nesten like populært som Venstre (2,3), KrF (3,2) og MDG (2,3) tilsammen.

TAUSHET OG EKSKLUSJON: Frp har gått til eksklusjonssak etter at Helge Andre Njåstad lekket Metoo-varsler fra partiets organisasjonsutvalg – men det er kvinnen han lekket til som nå er midlertidig ekskludert. Sånn umiddelbart er hele saken litt vanskelig å forstå for oss utenforstående. Den offentlige begrunnelsen for vedtaket er at Vibeke-Emilie Abrahamsen, som var leder i Bamble Frp, har nektet å signere en formell taushetserklæring (om de sensitive dokumentene hun fikk tilgang til via Njåstad), slik partiet ser det. Selv regner hun seg som en varsler, men det er uklart hva hun har varslet om.

GRUVEKONFLIKTEN FORKLART: Regjeringen sier ja til gruvedrift med deponi på havbunnen i Repparfjorden i Finnmark. Motstandere er rasende: Lederen i Unge Venstre, Sondre Hansmark, vil lenke seg til anlegget. (Mens Venstre-ledelsen får tyn for nok et nederlag i regjeringsposisjon sett opp mot gamle løfter). Artisten Ella Marie Hætta lover det samme, og mobiliserer kjendiser til kampanje sammen med Natur og Ungdom (hvor hun tidligere var lokallagsleder).
Det er to linjer i motstanden: 1) Samers rettigheter og 2) Frykt for miljøskader. Samene frykter gruva vil ødelegge for reindrift i området når reinen blir forstyrret av mye menneskeaktivitet. (Det er ikke faglig konsensus om hvor sterk denne påvirkningen vil bli). Miljøvernere frykter for livet i fjorden – torsken gyter der slammet skal legges ,og Repparfjord en såkalt nasjonal laksefjord. (Havforskningsinstituttet advarte mot deponi og Fiskeridirektoratet anbefalte å si nei. Geologer i Tromsø sier det ikke er så ille som motstanderne hevder, og at havbunnen er et bedre deponi enn avfall på land).
De som er for gruvedrift, inkludert det politisk flertallet i Kvalsund kommune, vil ha lokale arbeidsplasserler. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier regjeringen er trygge på at slammet ikke ødelegger «for mye» for miljø og fisk. Gruveselskapet Nussir må også stanse driften der reinene kalver (på forsommeren).