Den franske «gul vest»-bevegelsen begynte som en Facebook-initiert protest mot høyere drivstoffavgifter, men utviklet seg raskt til en bredere, lederløs og relativt tverrpolitisk markering mot president Emmanuel Macron og «den politiske eliten».

I dag er bevegelsen i stadig større grad preget av interne uenigheter om både politikk og veivalg, intens dragkamp mellom flere ulike lederskikkelser og konflikter mellom ekstreme elementer på både ytterste høyre- og venstreside.

De to videoene nedenfor viser massive sammenstøt mellom høyre- og venstreekstreme «vester» i Lyon på lørdag – bare ett av flere eksempler på hvordan markeringene stadig er preget av vold, samtidig som de indre konfliktene er forsterket:

Nordiske nynazister også i gule vester

Flere svenske medlemmer fra nynazistgruppa «Den nordiske motstandsbevegelsen» har ved tidligere anledninger reist til Frankrike for å delta i «gul vest»-demonstrasjoner, der de også har produsert propagandafilmer.

Nynazistene i DNM har omfavnet de gule vestene som politisk symbol. Skjermdump

Også minst én nordmann fra Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) har tidligere vært tilstede på «gul vest»-arrangementer med mange høyreekstreme tilstede i Frankrike.

I slutten av januar ble det kjent at flere av protestmarkeringene har vært preget av anti-semittiske slagord og rasistiske mishagsytringer – som at Macron er blitt kalt «jødenes hore» eller at demonstranter har sunget sanger forbundet med den omstridte franske komikeren Dieudonne, som flere ganger er dømt for rasisme og anti-semittisme).

Samtidig som andre deler av bevegelsen har tatt til fredelig motmæle mot dette, er demonstrasjonene også blitt preget av voldelige venstreekstremister, blant annet de kroniske bråkmakerne i «Black Bloc»-grupperingen, løst organiserte anarkister og såkalte «casseurs», som i hovedsak er ute etter å slåss og gjøre hærverk.

60 politikere truet – fikk hjemmet sitt påtent

På lørdag mistet en demonstrant fingrene etter å ha plukket opp en av politiets sjokkgranater i Paris, samtidig som Richard Ferrand – president i den franske nasjonalforsamlingen – fikk huset sitt påtent.

Ildpåsettelsen kunne ikke umiddelbart knyttes direkte til «gul vest»-bevegelsen, men mer enn 60 folkevalgte politikere skal ha mottatt trusler eller fått hjem og kontorer utsatt for hærverk siden protestene begynte i fjor høst.

Ferrand selv fordømte handlingene på Twitter, der han også la ut bilder fra hjemmet sitt:

Men «Gul vest»-bevegelsen er generelt preget av fallende oppmøte: På lørdag dukket 51 400 demonstranter opp, mot 69 000 for to uker siden – og nær 282 000 den første uka i november i fjor, da bevegelsen var fersk og oppslutningen høyest.

«Lederne» krangler – og ønsker ulik politikk

De interne konfliktene i den mangefasetterte bevegelsen har også gitt seg utslag i en rekke politiske «krav» rettet mot Macron og den sittende regjeringen, men der flere virker å være i direkte motstrid til hverandre. Flere selvutnevnte lederskikkelser, som gjerne har vokst seg store via sosiale medier, har også røket uklar med hverandre:

Priscilla Ludosky og Éric Drouet, som sammen etablerte den «offisielle» gul vest-siden på Facebook i fjor og mobiliserte foran den første massedemonstrasjonen i november, ble sammen med seks andre lederskikkelser invitert til møte med miljøminister Francois de Rugy allerede samme måned.

Duoen var de eneste som takket ja til invitasjonen, men sluttet siden å samarbeide: Drouet ville forfølge en hardere linje og ble før nyttår arrestert for ulovlige protester i Paris, blant annet etter å ha oppfordret folk til å storme presidentpalasset. Ludosky beskyldte på sin side Drouet for å «skade bevegelsen».

Maxime Nicolle, en 31 år gammel videoblogger som i fjor var gjest i flere franske tv-show, forsøkte i desember å bli bevegelsens offisielle talsmann, mens Jacline Mouraud (51) – som også fikk stjernestatus i sosiale medier etter en video med krass kritikk av Macron – er blitt beskyldt for å utnytte gul vest-bevegelsen til å lansere sitt eget politiske parti:

Jacline Mourauds video er i skrivende stund blitt sett over seks millioner ganger på Facebook. Skjermdump fra Facebook

58 prosent har et positivt inntrykk

En fløy av bevegelsen postet i fjor et fire sider langt «åpent brev» til Macron på den mest offisielle Facebook-siden, der de blant annet krevde direkte samtaler med regjeringen, lavere skatter og større sosiale ytelser, mens både Nicolle, Drouet og Mouraud har gått lengre (kravene veksler mellom presidentens avgang, likelønn og en total overhaling av den franske grunnloven).

En fjerde lederskikkelse, 31 år gamle Ingrid Levavasseur, annonserte i januar at hun står i spissen for en «gul vest»-liste til EU-parlamentsvalget, mens andre demonstranter har varslet det samme (men med annen politisk plattform):

Ingrid Levavasseur vil inn i EU-parlamentet. Skjermdump fra Facebook

Selv om de gule vestene stadig samler færre demonstranter og de interne problemene kan synes uoverkommelige, mener fortsatt et flertall av franskmenn at «vestene» har noe for seg:

I en meningsmåling forrige mandag, sa 58 prosent av respondentene at de har et positivt inntrykk av bevegelsen. Det er imidlertid en nedgang fra lignende undersøkelser i november i fjor, da nær 80 prosent ga tommelen opp.