OFF THE HOOK? VEL…: Nesten to års etterforskning har ikke resultert i så gode bevis for at Trumps valgkamporganisasjon samarbeidet med Russland om å påvirke presidentvalget i 2016 at det kan danne grunnlag for riksrett eller tiltale mot presidenten. Det er klart etter at USAs justisminister William Barri går offentliggjorde sitt fire sider lange sammendrag av Mueller-rapporten (som ble ferdigstilt og overlevert justisdepartementet fredag, men fortsatt ikke er offentliggjort).

«TOTAL FRIFINNELSE» jubler Trump på Twitter – men det er ikke riktig: Barr siterer faktisk Mueller-rapporten direkte på at «mens denne rapporten ikke konkluderer med at presidenten begikk kriminelle handlinger, frifinner den ham heller ikke».

Det er fortsatt mulig at Trump kan ha brutt loven ved å prøve å påvirke etterforskningen av Russlands påvirkningskampanje, for eksempel da han sparket FBI-sjef James Comey. Barr-sammendraget viser til at det foreligger bevis som peker både den ene og den andre veien i dette spørsmålet. Det er også mulig at Mueller har funnet at Trump, hans familiemedlemmer eller valgkampmedarbeidere både visste om og var positive til at russere prøvde å påvirke amerikanske velgere til å stemme på den republikanske presidentkandidaten (og at en slik påvirkningskampanje faktisk fant sted, er det ingen tvil om) men at de unngikk å foreta seg noe som rammes av loven, eller sto bak lovbrudd som kan bevises så ugjendrivelig at det holder til en kriminalsak. Dette får vi vite mer om dersom Mueller-rapporten helt eller delvis offentliggjøres på et senere tidspunkt.

I mellomtiden fortsetter Kongressens gransking av Trump, og den har et bredere mandat enn Mueller – snarere enn å påvise lovbrudd handler det om å undersøke hvorvidt Trump har handlet i tråd med allmennhetens interesser. Det pågår også flere andre etterforskninger av presidenten og hans organisasjon, blant annet om hvilken rolle den spilte når Trumps tidligere elskerinner ble betalt for å holde munn om utenomekteskapelige eskapader.

To gode, norske kommentarartikler om helgas hendelser: Fredrik Græsvik i TV 2 (åpen) og Jan Arild Snoen i Minerva (bak betalingsmur).

REDER-KRITIKK: Det gikk ikke mange timer før helgas nesten-katastrofe i Hustadvika på Mørekysten ble politikk: Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen gikk søndag i strupen på skipsreder Torstein Hagen, som har skrytt av jobben redningsmannskaper, frivillige og offentlige myndigheter gjorde for passasjerene: «Kanskje dette vil gjøre det mer forståelig for Norges nest rikeste mann hvorfor man betaler skatt? Hagen er nemlig det man kan kalle skatteflyktning i Sveits», skrev Rødt-politikeren.

Viking Cruises omsetter for over 20 milliarder kroner i året, ifølge Kapital. Hovedkontoret ligger i Basel, mens bergenseren Hagen – som hadde en nettoformue på 52 milliarder i fjor (og bare ble slått av John Fredriksen på avisens liste over landets rikeste) – pendler mellom Sveits og Los Angeles. Overfor Bergens Tidende har Hagen for øvrig avvist at rederiet hans tok en økonomisk motivert risiko da «Viking Sky» besluttet å legge fra kai i relativt røff sjø.

Litt på siden: Torstein Hagen er mannen som spanderte privatflytur til Venezia og minicruise Bergen-Oslo med alle utgifter dekket for daværende bergensordfører Trude Drevland, som var gudmor for skipet «Viking Star» i Bergen 17. mai 2015. Drevland og havnesjefen i Bergen ble siden siktet for grov korrupsjon (rederen ville nemlig ha hjelp til å endre de norske reglene for skipsregistrering samtidig), men saken ble henlagt.
REBEL, REBEL: «Senior Tory rebels» høres ut som et dårlig, britisk pubrock-band, men på søndag var de nær ved å slå igjennom: På et møte med hardt pressede Theresa May ved landstedet Chequers, fremmet Boris Johnson, Jacob Rees-Mogg, Dominic Raab og andre konservative tilhengere av en hard brexit det som lignet et slags mistillitsforslag mot den sittende statsministeren: For å få gjennomslag for den fremforhandlede brexit-avtalen din, skal tory-rebellene ha sagt, må du signalisere når du skal forlate 10 Downing street. May skal ikke ha svart på dette.

Hva skjer nå? I skrivende stund ligger det an til et flertall i parlamentet for å ta kontroll over hele brexit-prosessen og stemme over syv ulike alternativer, deriblant å holde en ny folkeavstemning, forlate EU uten avtale eller tilbakekalle artikkel 50 (og avblåse hele brexit). En slik «multiple choice»-votering, der resultatet ikke vil være bindende for regjeringen, kan i så fall skje onsdag. Dersom et nytt og hittil usett konsensus ikke kommer til syne, kan det være duket for en tredje avstemning om Mays fremforhandlede brexit-avtale på torsdag. Hvis hun nok en gang taper, sitter hun neppe mye lenger som statsminister.

EU-landene ga før helga beskjed om at fristen for britenes utmeldelse forlenges til 22. mai gitt at Mays plan får flertall (i motsatt tilfelle blir deadline 12. april). Fristen var opprinnelig satt til fredag denne uka.

KLIMAPOLITIKK FOR DISTRIKTENE: Flere senterpartister har den siste tiden uttrykt høylytt misnøye med partiledelsens linje i klimadebatten. Et aldri så lite klimaopprør var varslet på helgens landsmøte: «Klima» var nevnt 134 ganger i de innkomne forslagene til resolusjoner (betydelig mye mer enn «sentralisering», «mat» og «kommuner»). Det ble likevel ikke de store blodsutgytelsene, angivelig fordi det meste av oljepolitikken var avklart i sentralstyret på forhånd.

Resultatet kan grovt oppsummeres i milliarder til skogdrift, at utslipp fra kjøttproduksjon skal unntas klimaskatt, at oljeproduksjonen fortsetter og at staten skal spille en stor rolle i den grønne omleggingen. Partiet vil også etablere landbaserte fangstanlegg for CO2 innen 2023.

«Kort sagt er Senterpartiet for tiltak i klimapolitikken som innebærer at distriktene styrkes. Om distriktene rammes, er de mot. Klimaeffekten blir til syvende og sist underordnet dette prinsippet», skriver Aftenposten på lederplass.

Flere oljekritiske forslag kom inn – og ble skrotet. Oslo, Østfold og Buskerud Sps ønske om å redusere eller vurdere en sluttdato for norsk oljeproduksjon, fikk ikke gehør. Sogn og Fjordane foreslo å revidere oljeskatt-systemet. Det ble heller ikke noe av. Flere fylkeslag foreslo at oljepengene skal øremerkes grønne investeringer som kan erstatte olje-arbeidsplassene, mens landsmøtet ble enige om at inntekter fra CO2-avgift på oljeutvinning skal brukes på skogsindustri. De grønne næringene bør også få skattefordeler på linje med det oljenæringen har, mener Sp.

Det nærmeste partiet kom en fastsettelse av sluttdato for norsk oljeproduksjon, er at utvinningen av olje og gass må «følge utviklingen» av olje- og gassforbruket (noe partiet mener bør ned).

BEKLAGER BEKLAGELSEN: Skolestreiken for klima samlet rundt 15 000 deltakere bare i Oslo fredag (et anslag for hele landet var 40 000), men ungdommen er blitt møtt med kritikk fra flere hold (vi har samlet de sureste oppstøtene her).

Ole Jacob Johansen, gruppeleder for Frp i Asker kommunestyre, postet et bilde som sammenstilte MDG-byråd Lan Marie Nguyen Berg og klimaaktivist Greta Thunberg med Heinrich Himmler og datteren Gudrun. «Barn har alltid vært utnyttet i propagandaøyemed», skrev Johansen, som slettet innlegget etter kort tid og beklaget.

Siden har imidlertid lederen i Asker Frp, Trond Ellingsen, beklaget beklagelsen: «Barn er meget lett påvirkelige og det står alltid noen bak. Norske lærere er stort sett venstrevridde og støtter selvsagt de tullete klimastreikene», skriver han i en e-post til Budstikka: «Vi har alle sett hva fanatikere kan få barn til å gjøre – ref de forferdelige scenene fra Syria der barn skyter eller skjærer hodet av bakbundede fanger. Jeg synes Ole Jacob illustrerte dette godt ved sitt innlegg på Facebook, som jeg personlig ikke så noe galt i».