Det kokte bra på Eidsvolls plass i dag, når tusenvis av skoleelever trosset skolens fremmøteplikt for å demonstrere mot forvaltningen av planeten de skal arve.

Det var appeller, det var slagord, det var sang, det var flagg– og det var hundrevis av plakater med et bredt spekter av paroler.

Disse parolene skal ikke nødvendigvis forstås bokstavelig, er sjelden av en art som egner seg for «faktasjekk», og vi skal muligens vokte oss for å innta den samme ovenfra-og-ned-holdningen til engasjerte ungdommer som vi harselerte med for mindre enn et halvt døgn siden.

Samtidig er vitenskapen om klimaforandringer mange år fram i tid langt fra sikker, og alarmisme og skremselspropaganda fører sjelden noe godt med seg.

Med det i bakhodet ringte vi en klimaforsker – Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret og professor ved Universitetet i Bergen – og ba ham kommentere påstandene på et knippe av dem.

01: «Erna koker kloden»

– Denne parolen var det mange varianter av i demonstrasjonen i Oslo. Men i hvilken grad kan egentlig den norske statsministeren holdes ansvarlig for global oppvarming, og hvor mye har det å si hva lille Norge gjør?

– Jeg ville ikke sagt at «Erna koker kloden», og jeg er glad jeg ikke er politiker – det er ikke lett å skulle veie ulike hensyn mot hverandre. Men det er klart at norske politikere har et ansvar både for det som skjer i Norge og for hvordan Norge agerer i resten av verden. De fleste vil si at norsk klimapolitikk har vært svak i forhold til det andre land har fått til – det er bare to andre land i Europa som ikke har senket utslipp av klimagasser siden 1990, og Storbritannia, for eksempel, har kuttet hele 40 prosent. Dette henger sammen med at vi har en tung petroleumssektor. Det skjer ting i Norge også, men det går seint, sier Furevik.

02: «Gi oss den fremtiden dere hadde»

– Var virkelig framtidsutsiktene så mye lysere da dagens voksne var barn?

– Ja, når det gjelder klimaet så det mye lysere ut. Det var riktignok et stort miljøengasjement på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og mange var bekymret. Vi fikk Gro Harlem Brundtlands bærekraftrapport i 1987 og det store klima- og miljøtoppmøtet i Rio i 1992, som førte til klimakonvensjonen, og tilsvarende konvensjoner for biologisk mangfold og for å begrense ørkenspredning. Du kan finne Youtube-klipp av Margaret Thatcher som snakker varmt om viktigheten av å bevare miljøet, sier Furevik.

– Men den globale oppvarmingen var for de fleste mer teoretisk, for man kunne ikke observere den ennå, og det rådet en optimisme og en tro på at dette ville vi klare å håndtere. Siden har vi hatt globalisering, en voldsom industrialisering særlig i Asia og stor befolkningsvekst som har ført til at verdens utslipp bare har økt. I tillegg har det blitt mer fokus på at planetens ressurser er begrensa, og at vi ikke kan fortsette veksten i forbruket, sier han.

03: «Vi har bare 12 år – alarm!»

– Flere paroler i demonstrasjonen refererte på forskjellig vis til en deadline om enten 11 eller 12 år. Hva er det egentlig som skjer om 12 år?

– Det skjer ingenting spesielt med klimaet eller planeten om 12 år. Men dette handler om halvannengradersmålet som ble undertegnet i Paris: Med dagens utslipp har vi bare cirka 12 år igjen før vi ikke lenger vil klare å holde den globale temperaturøkningen under 1,5 grader. Setter vi målet til 2 grader, har vi 25 til 30 år med dagens utslippsnivå. Det er nyttig med slike målsetninger, for de illustrerer hvor fort vi må senke utslippene. Klimapanelets rapport fra oktober i fjor viser at verden ikke går under dersom vi ikke når dem, men de negative effektene av klimaendringene blir veldig mye verre. Ekstremvær, tørke, flom – slike ting øker ikke gradvis, men nærmest eksplosjonsaktig.

04: «Spilling this tea like Norwegian oil in the Arctic»

– Søles det olje i Arktis? Har det vært utslippsuhell med norsk olje, og hvis ikke, hva er sannsynligheten for at det kan skje?

– Meg bekjent har det ikke vært norske uhell eller utslipp relatert til olje eller gassaktivitet i nordområdene – hvertfall ingen av betydning. Men dette er jo en stor del av diskusjonen rundt det om vi skal tillate leting etter olje utenfor for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja, der det er dyrebare matressurser. Oljefolk vil si at det er relativt trygt. Men historien har vist oss at uhell alltid kan skje.

05: «Planet over profit» / «Klimaendring er symptomet, kapitalismen er sykdommen»

– Dette er jo politikk, såklart. Men det er vel mange som mener at kapitalismen tvert imot kan være en del av løsningen – omsettbare klimakvoter, for eksempel, er vel et typisk kapitalistisk system?

– Joda, og det blir fort en slik venstre-mot-høyre-greie. Det er en vanskelig diskusjon. Men mye av det som gir håp i dag er jo teknologiske løsninger for å bytte ut fossil energi, og det trengs kapital både for å utvikle og bygge slike løsninger. Noen peker på at man kan oppnå økonomisk vekst basert på tjenestenæringen og at veksten derfor ikke behøver å innebære et stadig større uttak av ressurser. Her kommer det som kalles sirkulærøkonomien inn.

– En annen ting er at det er vanskelig å se for seg en løsning på klimaendringene som ikke er basert på at hele befolkingen deler på byrden, og den globalistiske kapitalismen har ført til en veldig opphopning av ressurser på få hender. Da får man resultater som dem man ser med gule vester-bevegelsen i Frankrike, hvor det blant annet protesteres mot miljøtiltak og mer klimavennlige løsninger.

06: «Hvor er klimastreiken for de voksne?»

– Har ikke voksne streiket eller demonstrert for klimaet? 

– Det har vel ikke vært noen organiserte streiker, nei – men voksne har deltatt i streiken, både her i Bergen og andre steder. Jeg har selv blitt kontaktet av lærere og andre som lurer på hvordan de kan støtte. Men det er klart, den store bevegelsen som Greta Thunberg har startet handler om elever. I utlandet har det vært streiker og store demonstrasjoner i forbindelse med klimatoppmøter, og da med både unge og voksne deltakere. Den i København i 2009 samlet 100 000 deltagere og var vel den største demonstrasjonen byen noensinne hadde sett.

07: «Ingen framtid uten forandring»

– Strengt tatt er det vel en framtid der framme – uansett?

– Det er det. Men det er rett å si at framtida blir mye verre hvis vi ikke får ned det menneskelige fottrykket på miljøet; det gjelder både klimaet og naturen. Det blir vanskeligere for den norske befolkningen, men i enda større grad blir det vanskeligere for mange mennesker i andre land. Orkanen som nylig rammet Mosambique er et eksempel på den typen vær vi vil se mer av.

08: «Vi har ingen planet B»

– Det finnes flere planeter, og det har vært tenkt høyt om terraforming og slike tiltak for å gjøre dem beboelige for framtidas mennesker. Men det er kanskje bare science fiction?

– Ja, det er helt science fiction. Jeg tror det var Stephen Hawking som sa vi måtte finne oss en ny planet å befolke innen hundre år, men å belage seg på noe sånt blir dystopisk. Enten vi skal slå oss ned på Mars eller andre steder vi det kreve helt vanvittige mengder med ressurser – ressurser som må tas fra Jorda. Så klarer vi ikke engang å ta vare på Jorda vi bor på, kan vi bare glemme å bosette oss på andre planeter.

09: «Dinosaurene trodde også at de hadde bedre tid»

– Men var dinosaurenes situasjon sammenliknbar med den vi er i nå?

– Den var tricky. Jeg vet ikke en gang om det er helt avklart hva som førte til at dinosaurene ble utryddet, men den sterkeste teorien er vel at det dreide seg om et meteorittnedslag. Så det blir en rar sammenlikning.