KAOS ETTER KORRUPSJONSTILTALE: Den ferske korrupsjonstiltalen mot statsminister Benjamin Netanyahu, som inkluderer beskyldninger om bedrageri, bestikkelser og tillitsbrudd (påtalemyndigheten mener han har mottatt luksusgaver og inngått avtaler om positiv medieomtale i bytte mot politiske og økonomiske tjenester), skaper et visst parlamentarisk hodebry i Israel: Kan en statsminister faktisk bli sittende dersom vedkommende blir tiltalt for alvorlig kriminalitet?

Den uavklarte situasjonen i Knesset bidrar til kaoset: Israel har avholdt to valg bare i år, uten at noen partier har klart å danne styringsdyktige koalisjoner. Det gjør heller ikke saken bedre at landet ikke har noen faktisk grunnlov, samt at høyesterett aldri har vurdert et lignende scenario tidligere. Netanyahu selv mener det hele er et politisk motivert kuppforsøk og insisterer på å bli sittende.

RADIKAL RETNING: Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at Labour-leder Jeremy Corbyn torsdag formiddag presenterte partiets mest radikale program på flere tiårDet britiske arbeiderpartiet vil hente 83 milliarder pund i året over skatteseddelen og bruke pengene på sosial boligbygging, økte lønninger i offentlig sektor og velferdstjenester. De rike og super-rike skal skattes ekstra hardt, mens olje- og gassektoren må betale for sine bidrag til global oppvarming. Samtidig vil Labour nasjonalisere en lang rekke «naturlige monopoler» som de siste tiårene er blitt privatisert og konkurranseutsatt i Storbritannia, inkludert jernbanen, postvesenet og vannforsyningen.

Selv om Corbyn har insistert på at de foreslåtte skatteøkningene ikke vil påvirke 95 prosent av britiske lønnsmottakere, poengterer kritikerne det motsatte: Daily Express advarer mot et «83bn£ raid on YOUR wallets», Daily Mail har allerede omdøpt programmet til «the marxist manifesto» og litt mer edruelige Financial Times mener næringslivet kan forberede seg på 70-tallsaktige tilstander. Alt dette fordrer selvfølgelig at Corbyn og Labour vinner valget. På snittet av meningsmålingene ligger partiet med 29 prosent mot toryenes 41.

The Guardians kommentator Polly Toynbee, som tidligere har vært svært skeptisk til Labour under «blodrøde» Corbyns ledelse, publiserte for øvrig en interessant analyse i går hvor hun slår fast at det nye programmet «går direkte inn i kjernen av de årelange skillelinjene om hvordan landet styres og for hvem». I korte trekk mener hun at Labour går i strupen på «håpløshetens politikk», representert ved Det konservative partiet, som over tid har fortalt velgerne at ingenting kan bli bedre og at kuttpolitikk er uungåelig: «Kuttpolitikken var alltid deres valg, ingen nødvendighet», skriver Toynbee.

UT MOT HAUGLIE: Har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie brutt Stortingets informasjonsplikt i NAV-saken? Det mener SVs Freddy André Øvstegård. Bakgrunnen er Hauglies redegjørelse i Stortinget for snart tre uker siden. Statsråden opplyste da om at departementet først 30. august i år ble informert om at NAVs feiltolkning av regelverket også gjaldt langvarige utenlandsopphold. Før denne datoen var departementet bare kjent med at feiltolkningen gjaldt kortere utenlandsopphold, ifølge Hauglie.

Men nye dokumenter som er sendt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viser at NAV allerede 27. november 2018 henvendte seg til departementet om en konkret sak som gjaldt lengre utenlandsopphold: En kvinne hadde da blitt frikjent i Trygderetten etter at NAV krevde tilbakebetaling fordi hun blant annet hadde vært i utlandet i to og fem måneder. I kjennelsen gjør ikke Trygderetten noe skille mellom langvarige og kortvarige opphold i andre EØS-land, skriver Klassekampen.

– Hauglie har feilinformert Stortinget […] Det svekker tilliten til departementets håndtering av saken betydelig, sier Freddy André Øvstegård (SV) til avisa. Den aktuelle eposten fra 27. november 2018 ble riktignok omtalt av Hauglie i redegjørelsen som en «uformell henvendelse», men uten at hun nevnte at den også omhandlet en kjennelse fra Trygderetten om langtidsopphold. Departementet holder i dag fast på versjonen om at de først etter 30. august ble kjent med at saken også omfattet lange opphold.

STRID OM KORANBRENNING: Både islamfiendtlige nettsteder, opprørte muslimer i utlandet og propagandalignende nyhetskanaler i Russland og USA har de siste dagene bidratt til å dele videoer av koranbrenningen i Kristiansand sist lørdag. Demonstrasjonen ble stanset av politiet etter at SIAN-leder Lars Thorsen satte fyr på en koran og ble angrepet av to motdemonstranter samtidig som politiet slukket med pulverapparater.

Onsdag avdekket Filter Nyheter at politidirektør Benedicte Bjørnland hadde gitt en såkalt operasjonsordre der politiet i hele Norge ble instruert om hvordan demonstranter som vil brenne koranen, skal håndteres. Ordren, som innebærer at politiet enten skal avverge koranbrenning i forkant eller stanse det så raskt som mulig om det skulle skje, ble sendt dagen før SIANs demonstrasjon i Kristiansand. Begrunnelsen for den nye linjen er blant annet en tolkning av den såkalte rasismeparagrafen, der «Det å skjende koranen vil kunne være, i en gitt kontekst, brudd på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer», slik Bjørnland uttalte til Filter Nyheter. Samtidig bekrefter politidirektøren at PSTs trusselvurdering om mulige hevnangrep i Norge etter koranbrenning, er en del av vurderingen. (PST har vært bekymret siden i vår, da Rasmus Paludan brant koranen i Danmark).

Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf og en rekke andre jurister er svært kritiske til Politidirektoratets ordre, og mener den framstår som i strid med grunnlovens forbud mot forhåndssensur. – Etter norsk rettspraksis rammes ikke dette av straffeloven § 185. (…) om man først aksepterer at det å kritisere religion er lovlig, kan man ikke si at veldig provoserende kritikk av religion ikke er lov likevel, sier hun blant annet. Les hele artikkelen her.