Miljøpartiet de Grønne jobber hardt for å profilere seg som bygdevennlige, og at klimatiltak og distriktshensyn ikke er to umulige motpoler i politikken. Partiet vil øke drivstoffavgiftene med fem kroner literen, noe som vil gi en gjennomsnittlig fossilbilist en ekstra drivstoffutgift på gode 3500 kroner i året*. Forslaget står i sterk kontrast til Senterpartiets politikk, som vil senke dieselavgiften med 35 øre og bensin med 15 øre literen. Senterpartiet begrunner forslaget med at de ikke vil straffe folk som er avhengige av bil, og at de ikke vil straffe folk om ikke har elbil - og trekker spesielt frem folk med dieselbil og -traktor i distriktene. MDG skal ha folk til å kjøre mindre bil, men vil ikke putte avgiftspengene i statskassa: De skal deles flatt ut til alle innbyggerne, 1284 kroner per person. Det vil si at hvis du har en familie på fire, så firedobles «klimabelønningen», som MDG kaller det. Partiet begrunner familie-boosten med at barnefamilier har ekstra behov for henting og bringing til barnehage, skole og diverse aktiviteter.

Bygdefolk belønnes mer

For at bilpisken ikke skal bli altfor urettferdig for bygdefolk, har MDG bestemt at folk i «distriktene» skal få dobbelt så mye tilbake: 2568 kroner. Det gjelder omtrent 1,1 millioner av innbyggerne, ifølge partiets beregninger.

Men hvor er egentlig «distriktene» i dette tilfellet?

Her, i blått: Hele Nord-Norge får dobbelt så stor klimabelønning som byregionene. Store deler av Trøndelag, Innlandet, Vestland og Telemark regnes også som distrikt, og får 2568 kroner igjen av drivstoffavgiftene per person. Ifølge SSBs statistikk kjører bilister i deler av Finnmark (Karasjok, Tana) og nord i ...