Nyhetsbrev 16. september: Skal granske politiets narko-opplæring

God ettermiddag!

TUNG NARKOPOLITI-GRANSKNING: Utvalget som skal granske politiets samrøre med den private lobbyorganisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), på oppdrag fra Justisdepartementet, er nå klart: Professor Anne-Mette Magnussen (HVL), jusprofessor Markus Hoel Lie (UiT), avd.direktør Solveig Moen i Domstoladministrasjonen, kriminologiprofessor Liv Finstad (UiO), og advokat Vidar Strømme, som er påtroppende fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Utvalgets mandat er vidt: «Et sentralt tema er å vurdere om politiet og politiansatte i NNPF i sin dialog og arbeid med ulike samfunnsaktører, har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet. Det bør videre vurderes om POD og politiet har opptrådt ryddig og korrekt når det gjelder bevilgninger og pengestøtte til NNPF. Politiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte bør også vurderes, inkl. om politiet har sikret en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet».
      Opprinnelig ville Politidirektoratet stå for utvelgelsen av utvalg og mandat, men sparket ballen oppover etter at mediene rettet søkelyset mot direktoratets egen kobling til NNPF både gjennom pengestøtte og medlemmer internt i POD. «Etter det jeg nylig har fått opplyst er det rundt 10 ansatte i POD som er medlemmer av NNPF – dette kan også problematiseres i fortsettelsen», skrev politidirektør Benedicte Bjørnland da hun ba Justis- og beredskapsdepartementet overta 20. juli i år.

NOKON KJEM TIL Å KOME: «Avgjørelsen om å varsle at tiden har kommet, er allerede tatt», skriver Dagens Næringsliv, i en av versjonene av en artikkel som først slo fast at regjeringen i dag skulle beslutte tidspunktet for full korona-gjenåpning av samfunnet og at gjenåpningen ville bli kunngjort på en pressekonferanse i morgen. Etter at Helsedepartementet dementerte opplysningen om at gjenåpning skal varsles fredag, har Bent Høie (H) uttalt til VG at det ikke er aktuelt «å annonsere en dato lang tid i forveien», uten at det er klart hva det betyr. Filter ser seg her tjent med å sitere våre kilder (Wikipedia) om «tid»: «På grunn av lyshastighetens konstante verdi i alle inertialsystemer kan to hendelser som oppfattes som samtidige av én observatør, oppfattes som å ha skjedd ved forskjellige tidspunkter av en annen».

RASJONERING? Det kan i verste fall gå mot rasjonering av strøm i mars/april, ifølge den mest pessimistiske av flere kraftanalytikere E24 har snakket med. Bakgrunnen er dagens skyhøye strømpris og svært lite vann i magasinene.– Det vil bety at da vil forbruket tvangsutkobles. NVE og Energidepartementet tar over disponeringen av vannet som er igjen i magasinene, og det kan være at de som har stor knapphet vil bli tvunget til å holde igjen på vannet, predikerer Tore Reier Lilleholt i Volue Insight til avisa.
     Torsdag morgen lå snittprisen på strøm i Norge på 1,23 kroner per kilowattime, ifølge strømbørsen Nord Pool. Det var årsrekord. Årsaken til de høye prisene er tørt vær og prisnivået i Europa. Der er strømproduksjonen i kull- og gasskraftverk preget av at både kull og gass er dyrt, samt lite nedbør.
 

FORTSETTER NARKOKRIGEN: Filippinenes president Rodrigo Duterte nekter Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) å komme inn i landet. Det skjer etter at ICC onsdag varslet at de ville sette i gang en full etterforskning av presidentens «krig mot narkotika», som han vant presidentvalget på i 2016. ICC mener det er rimelig grunn til å tro at det har blitt begått forbrytelser mot menneskeheten. De siste fem årene skal minst 6 181 personer ha blitt drept i mer enn 200 000 anti-narkotika-operasjoner, men menneskerettighetsgrupper mener tallet på drepte i virkeligheten ligger på titusener. Gruppene anklager presidenten for å ha oppfordret til utenomrettslige drap og hevder politiet har henrettet ubevæpnede narkotika-mistenkte. Dutertes stab hevder  ICC  ikke har rettslig myndighet til å gjennomføre undersøkelsen. Duterte trakk landet ut av Roma-statuttene i 2019, da muligheten for en etterforskning mot ham først ble kjent. ICC hevder imidlertid de kan etterforske mulige lovbrudd i perioden 2016–2019, før uttrekningen fant sted. 
 

FLOPP TIL TROSS: Det gikk altså ikke spesielt bra med verken Alliansen (0,1 prosent oppslutning) eller Demokratene (1,1 prosent) i årets stortingsvalg, men begge partier kan vente seg pengestøtte fra staten de neste fire årene. Støtten beregnes etter en kronesats per stemme. Over 34 000 personer stemte på nasjonalistiske Demokratene, som dermed kan regne med en årlig støtte på cirka 3,2 millioner kroner. Alliansen, som er del av det høyreekstreme miljøet i Norge, får antakelig nær 240 000 kroner årligLes vår ferske artikkel her.
Ha en fortsatt fin dag!

Med vennlig hilsen,

Harald S. Klungtveit
Redaktør i Filter Nyheter