– Du verden hva de har gått glipp av der. Dette var min store sjanse for et comeback på Stortinget.

Det sier Demokratenes listetopp i Agder-fylkene Vidar Kleppe til Fædrelandsvennen onsdag. Kleppe klarte ikke å sikre seg en stortingsplass. Det gjorde heller ingen andre i partiet hans: Demokratene oppnådde bare 1,1 prosent oppslutning på landsbasis.

Men selv om listetoppene ikke kan smile hele veien til Stortinget, blir det hyggelig å gå i banken. Partiet kan nemlig vente seg en klekkelig sum i støtte fra staten. Støtten baserer seg på et fastsatt kronebeløp per stemme.

I valgkampen har Demokratene-leder Geir Ugland Jacobsen brukt den potensielle pengestøtten som et selvstendig argument for at folk skal stemme på dem:

Får tosifret millionbeløp fra staten etter fiasko-valg

Hadde Demokratene klart å kapre et stortingsmandat (eller havnet over 2,5 prosent oppslutning), ville partiet også ha fått utbetalt en «grunnstøtte» fra staten. For inneværende år ligger denne på 3 464 678 kroner.

Grunnstøtten må partiledelsen se langt etter. Men totalt 34 045 personer ga i år sin stemme til det nasjonalistiske partiet, som har profilert seg på «antiglobalisme» og radikal innvandringsmotstand under mottoet «Alt for Norge».

Legger man 2021-satsene til grunn, kvalifiserer stemmetallet til en sentral partistøtte på 3 267 955 kroner. Satsene er relativt stabile fra år til år. Det betyr at Demokratene samlet sett kan forvente nær 13 millioner kroner fra staten de neste fire årene.

Det er en markant økning fra årene etter forrige stortingsvalg. Demokratene fikk bare 3830 stemmer i 2017 og har samlet sett mottatt cirka 1,5 millioner kroner fra staten siden den gang, ifølge Filter Nyheters beregninger.

«Jeg tenker at nå kan Geir Ugland Jacobsen og Vidar Kleppe ansette seg selv i heltidsstilling i Demokratene (…) Altså har de sikret seg et levebrød betalt av stat og medlemmer», skriver en person i Resetts kommentarfelt til opplysningene om millionstøtten.

Spleiser på vedlikehold av partilederens motorsykkel

Regnskapene for 2020 viser at Demokratene også hadde inntekter fra medlemskontingent på 71 000 kroner i fjor, i tillegg til 28 000 kroner fra innsamlingsaksjoner eller lignende.

Under valgkampen i år har partiet stått som mottaker for flere innsamlingsaksjoner på plattformen Spleis.no. Organisatorisk nestleder Ina K. Thoresen samlet før sommeren inn 32 250 kroner under overskriften «Støtt oss i valgkampen!».

Trygve Barfot, som var tredjekandidat for partiet i Hordaland, samlet i samme periode inn 49 737 kroner i en tilsvarende aksjon. «Valget 2021 blir det viktigste siden 8. mai 1945», skrev Barfot, som også har stått bak andre innsamlingsaksjoner for partiet.

Én av dem har hentet 45 550 kroner som utbetales direkte til Demokratene-leder Geir Ugland Jacobsen for «tapte arbeidsinntekter» og slitasje og verdifall på motorsykkelen hans etter valgkampturnéen «Norge rundt med Demokratene».

30 prosent av disse pengene skal tilfalle Tom Stian Øhmann, som var tredjekandidat for partiet i Oslo og med på den aktuelle motorsykkelturen.

«Informasjon vi ikke ønsker å dele med Filter Nyheter»

I valgår har de norske partiene plikt til å innrapportere donasjoner på 10 000 kroner eller mer fra private enkeltgivere, uavhengig av om pengene kommer samlet eller over tid. Det skal skje frem til fredag før valget.

Demokratene har ikke meldt om noen slike donasjoner i valgåret, ifølge den offisielle oversikten.

De øvrige innsamlede midlene til partiet må oppgis i årsrapporten, der Partilovnemnda har understreket at bidragsytere med donasjoner på over 2000 kroner som regel må identifiseres.

Reglene skal gjøre det lett for velgerne å få øye på hvem de politiske partiene finansieres av – og dermed eventuelle økonomiske bindinger som kan påvirke politikkutforming og maktutøvelse.

Da Filter Nyheter i slutten av august spurte organisatorisk nestleder Ina K. Thoresen om hvor mye Demokratene har mottatt i private donasjoner i år, svarte hun følgende per e-post:

– Dette er informasjon vi ikke ønsker å dele med Filter Nyheter.


Vi tar hatet på alvor. Gjør du?
Støtt Filter Nyheter her


Alliansen kan få nær én millioner kroner

Partiet Alliansen, som i dag er en del av det høyreekstreme miljøet i Norge, gjorde også et dårlig stortingsvalg. Med en oppslutning på 0,1 prosent, kommer verken partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen eller noen av de andre kandidatene inn på Stortinget.

Lysglimt Johansen (t.v.) med Alliansen-aktivistene Dag Erik Karlsen og Henrik Aarseth i en markering mot vaksiner ved NRK på valgdagen. Karlsen og Aarseth har også bakgrunn fra Den nordiske motstandsbevegelsen. JONAS SKYBAKMOEN

Det svake resultatet på rundt 2500 stemmer innebærer også at partiet må samle inn nye underskrifter for å stille lister ved kommende valg til storting, fylkesting eller kommunestyrer.

Men 2500 stemmer kan fortsatt omsettes i penger. I år ligger den statlige støttesatsen på cirka 96 kroner per stemme. Om dette videreføres til neste år, kan Alliansen vente seg 239 397 i overføringer. På fire år vil partiet nærme seg millionen.

Alliansen har siden stortingsvalget i 2017 mottatt en årlig partistøtte på rundt 330 000 kroner, riktignok med en viss avkortning i inneværende år etter en navneendring og ny registrering i partiregisteret.

Aarseth og Lysglimt Johansen på Karl Johan i Oslo lørdag 11. september i år. JONAS SKYBAKMOEN

3 311 personer stemte på partiet i 2017. I år har Lysglimt Johansen opplyst at noen av pengene fra partikassa – der mye kommer fra det offentlige – er overført til ulike organisasjoner han støtter.

Blant dem er den voldsfremmende, nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen, som har bekreftet å ha mottatt i underkant av 10 000 kroner.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.