Høyesterett har for første gang tatt stilling til om kommentarer i sosiale medier kan regnes som hatefulle ytringer etter straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen.

To separate saker ble behandlet – og i begge tilfellene kom Høyesterett til at ytringene kan karakteriseres som hatefulle og dermed er ulovlige.

Dommene er prinsipielt viktige fordi de vil fungere som veiledere i fremtidige rettsavgjørelser i tilsvarende saker:

«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia…»

Den ene saken omhandler en bergenskvinne i 70-årene som i Gulating lagmannsrett i fjor sommer ble dømt til 14 dagers fengsel for følgende kommentar på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».

Kommentaren var rettet mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali. Den domfelte kvinnen har anført at ytringen er politisk og ligger innenfor ytringsfriheten. Men en enstemmig Høyesterett slår i likhet med lagmannsretten fast at den må regnes som hatefull etter straffelovens paragraf 185:

«Den alminnelige leser vil oppfatte den som en svært grov krenkelse, med referanse til hudfarge og derved etnisk opprinnelse», heter det i sammendraget. Dermed blir kvinnens anke over selve lovanvendelsen forkastet.

Men Høyesterett mener også at kvinnen er blitt idømt for hard straff i lagmannsretten. Dommen blir derfor redusert til betinget fengsel i 24 dager og en bot på 25 000 kroner, noe som medfører at hun slipper å sone.

«Bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene…»

Den andre saken omhandler en mann i 50-årene som i Agder lagmannsrett ble dømt til å betale en bot på 12 000 kroner for to ytringer i den lukkede Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst»: «Det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!».

Mannen har anført at kommentarene må regnes som «lovlig religionskritikk», men Høyesterett er av en annen oppfatning:

«Ut fra sammenhengen ytringene var fremsatt i, fant Høyesterett det klart at den første kommentaren knyttet seg til muslimer, mens den andre kommentaren rettet seg mot mørkhudede mennesker», heter det i sammendraget.

«Straff for slike uttalelser ville ikke svekke den frie eller åpne religionskritikken eller annen offentlig debatt som er vernet av ytringsfriheten», mener en enstemmig Høyesterett, som dermed forkaster anken. Det betyr at dommen mot mannen opprettholdes.

Dette er straffelovens paragraf 185

Straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer lyder som følger:

  • «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
  • Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.»

Høyesterett har i dommene vurdert dette opp mot ytringsfriheten og retten til religionskritikk og politiske ytringer.

I dommen mot mannen i 50-årene skriver Høyesterett at «den alminnelige leser» utvilsomt «vil oppfatte [tiltaltes] ytring om fjerning av de avskyelige rottene slik at den likestiller en gruppe mennesker med skadedyr, og at han mener disse bør utryddes. Ytringen er både sjikanøs og hatefull».

Og videre: «Ytringen har intet saklig meningsinnhold knyttet til religiøse forestillinger eller trossetninger innen islam».

I dommen mot kvinnen i 70-årene heter det at ytringen «retter seg direkte mot [Sumaya Jirde Ali] som person», selv om den er fremsatt i en gruppe der medlemmene støtter politikeren Sylvi Listhaug.


  • Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps.
  • Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid. 
  • Gir du over 498,- sender vi deg en Filter-t-skjorte. Husk derfor å oppgi adresse og størrelse!

Nå satser vi!

Rundt 1500 av dere har valgt å støtte Filter hver måned og få vårt nye magasin i posten. Takk! Vi ønsker nå å utvide vår redaksjon med en ny journalist, og det er her du kommer inn.

Når vi når 2000 månedlige støttespillere vil vi ansette en journalist som skal dekke helse og vitenskap på Filter-måten. Det betyr at du kan være med å ansette den journalisten samtidig som du får Filter på papir!

For 100,- kroner i måneden får du Filter Magasin rett hjem i postkassa 11 ganger i året. Ønsker du å donere årlig koster det 900,- kroner. Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Bli abonnent i dag, og hjelp oss nå målet! Om du allerede er abonnent og verver en venn sender vi deg en Filter t-skjorte som takk. Alt du trenger å gjøre er å få din venn til å sende oss en mail så sender vi den til deg.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Meld deg på Filters nyhetsbrev

Det er gratis og inneholder en forklaring av det Filter-journalistene mener er dagens viktigste nyhetssaker i inn- og utland. Ellers som for eksempel forlegger og forfatter Anders Heger sier det: «Filter Nyheter har det suverent beste grepet om hvilke nyheter som teller, og hvilke som er unødig støy». Meld deg på her.

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.