Fredag ble en stor og viktig rapport levert til regjeringen: «Klimakur 2030».

Det er denne rapporten regjeringen vil lene seg på når den skal meisle ut sin varslede, store klimaplan senere i år. Dette handler om hvilken bil du sannsynligvis vil kjøre om fem år, strømpriser, fergebilletter og hva du har på tallerkenen til middag. Kort sagt: Hverdagslivet ditt.

Under overleveringen satt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og olje- og energiminister Tina Bru (H) på første rad og lyttet mens fagpersoner fra etatene som driver med strøm, mat, veier og sjøfart fortalte dem hvordan de kan nå Norges klimamål innen 2030.

Litt lengre bak i salen satt Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide, og MDG-topp Arild Hermstad. Denne rapporten er viktig, også for dem.

Slik regjeringens klimapolitikk er nå, vil Norge sprenge klima-avtalen med EU med klimautslipp tilsvarende 30 millioner tonn CO2 fram mot 2030. Det er dette gapet «klimakur 2030» skal gi regjeringen mulighet til å tette.

Hvis tiltakene i rapporten innfases bare ett år for sent, vil regjeringen gå glipp av 7 millioner tonn kutt innen fristen om ti år. Det er nær en fjerdedel.

«Noen vil sikkert kalle rapporten en hestekur. Det krever sterk politisk vilje å gjennomføre», sa Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro med henvisning til den massive oppgaven og den korte tidsrammen.

«Jeg er lei for at rapporten er så svær, det er jo et demokratisk problem at den er så tung at ingen orker å lese den», sukket hun, og leverte, eller rettere sagt lesset, de 1191 sidene i armene på Rotevatn.

Klimaministeren fikk en steintung bunke papirer i nevene før helga. Tora Lind Berg

Her er det viktigste du må vite, samlet i fem hovedpunkter:

1) Vindkraft og fornybar energi glimrer med sitt fravær

En tredel av alle klimatiltakene som foreslås i rapporten, består av elektrifisering av en rekke ting, først og fremst kjøretøy, båter og skip. Det innebærer at det totale strømforbruket i Norge kan øke med fire prosent på ti år, omtrent 6 terrawattimer, til 159 TWh totalt.

Fornybar energi har imidlertid ingen tung plass i dokumentet. Årsak: Vi har mye fornybar strøm fra før. Selv om vi øker forbruket som skissert, vil vi fortsatt ha et kraftoverskudd på 15 TWh i Norge i 2030 med alt som er allerede planlagt av vindkraftutbygging de neste to årene.

For å forsyne biler, ferger og skip med strøm, må derimot strømnettet bygges ut.

Politikerne må diske opp med anleggsbidrag og effekttariffer for at den ganske heftige utbyggingen ikke gjør at strømregninga vår skyter i været (nettleia, altså). De må også diske opp med penger og annen støtte til å bygge ladeinfrastruktur. Det må også bli enklere for ladetilbyderne å koble seg opp på nettet.

2) Hold fast på elbil-målet!

Det er desidert mest klimagevinst å hente på utslippskutt langs veiene og til havs.

Norge kan kutte utslipp nær 6 millioner tonn innen 2030 på elektrifisering av bilparken. Rapporten opererer med to årstall:

  • 2025: Absolutt alle nye personbiler, bybusser og «pizzabiler» må være elektrifisert om fem år.
  • 2030: Alle tunge varebiler, tre av fire langdistansebusser, og halvparten av alle lastebiler må være elektrifisert om ti år.

Det som trengs for å få det til, er hurtigladere i det ganske land, større utvalg i modeller for varebiler og godstransport, i tillegg til økonomisk pisk og gulrot, ifølge fagekspertene.

Til havs er det store kutt å hente på fergene, og disse tiltakene er blant de billigste å utføre.

Det er imidlertid mange av tiltakene til havs som er tre ganger så dyre som de billigste tiltakene. Det skyldes at teknologiutviklingen ikke har kommet så langt på disse feltene. Det er mye klimagevinst å hente i å gjøre tiltak på offshore-fartøy, og det er mye å hente på å bruke avansert biodrivstoff i skip – men det er tre ganger så dyrt som de billigste tiltakene i rapporten. På tross av prislappen understreker fagfolkene at det er viktig å satse på teknologiutvikling i maritim sektor, fordi dette vil bety mye på lengre sikt enn 2030.

Det er et viktig poeng å ha i bakhodet med denne rapporten: Den er snekret sammen for å nå klimamål i et tiårsperspektiv. Det påvirker veldig sterkt hvilke tiltak som monner mest.

Det er mange biler og sjøfartøy i omløp allerede, som drives fossilt. Her er det biodrivstoffet kommer inn. Det er totalt 6 millioner tonn klimautslipp å hente på å bruke biodrivstoff i bilparken og skipsflåten, forutsatt at den er avansert (hvis ikke er utslippene bare i et annet land) – og det krever at vi importerer den.

3) Landbruket har mye å hente på tiltak de ikke får kred for – og vil tape penger og produksjon

Landbruket kan ta opp nær en million tonn klimautslipp ved å lagre skog i bakken som kull, såkalt biokull – men det får de ikke lov til å skrive ned i klimaregnskapet sitt.

Det desidert største tiltaket i jordbruket kan imidlertid du som forbruket hjelpe betydelig til med: Det handler om hva du putter i kjeften og i søppelbøtta.

Hvis landbruket (her er både bønder, produsenter og forbrukere inkludert i regnestykket) klarer å halvere matsvinnet innen 2030, så har det mye å si for klimautslippene. En bieffekt: Får vi ned matsvinnet betyr det at mindre mat trengs å produseres, fordi bøndene ikke lenger dyrker for søppelbøtta. Landbrukets produksjon kan minke med 9 prosent.

Så er det dette kjøttet, da! Hvis vi spiser kjøtt og grønnsaker i tråd med det norske helsemyndigheter anbefaler, som betyr mer grønnsaker og mindre kjøtt fra drøvtyggere (sau og særlig ammekuer), så er det mye klimautslipp å spare. Billig er det også! Men, det er selvfølgelig et men: Med i dragsuget går fem tusen arbeidsplasser, ifølge rapporten. Det er også usikkert hvordan færre kyr og sauer vil påvirke enger og utmark, og med det artsmangfoldet.

4) Vi må slutte å avskoge Norge NÅ

Regjeringen legger opp til at enorme naturområder skal bygges ut i Norge i årene som kommer. Framskrivinger gjort i forbindelse med statsbudsjettet viser at det skal bygges ut 1,5 millioner dekar fram til 2050.

Det er en øking på 22 prosent i forhold til 2010 – eller et område på størrelse med Senja, Norges nest største øy.

Mesteparten av dette arealet kommer fra avskoging.

Et billig og effektivt klimatiltak er rett og slett å slutte å «pave paradise to put up a parking lot», for å si det med Joni Mitchell. Skog må få være skog, og det straks, ifølge rapporten.

Det betyr ikke at man må slutte med skogbruk. De to viktigste tiltakene for at skogen skal ta opp mer karbon, er å hugge trærne på riktig tidspunkt, plante rasktvoksende trær, plante tett, og å gjødsle skogen med nitrogen slik at den vokser raskere. Det betyr intensivt skogbruk, eller «treplantasjer», som biologer gjerne kaller det. Det gjør de fordi det er rene ørkener med tanke på artsmangfold. Derfor er det viktig hvor man driver med treindustri.

Regjeringen må gi tydelige signaler til næringslivet om hvilke områder som skal tas vare på, og at opptak av klimagasser vektlegges tungt. Det handler om hyttebygging, motorveier, vindkraft og hus.

Det kan være mulig å unngå å bygge vindkraft på nesten all myr i fremtiden, og redusere veibygging gjennom skog med ekstra høy naturverdi, ifølge fagekspertene. Under en forutsetning: At politikerne stiller krav om kartlegging av slik natur, og vektlegger det i tillatelser og etterfølgende detaljplanlegging.

5) Billige tiltak er IKKE det samme som enkle tiltak

Biodrivstoff som er «grønt på ordentlig», såkalt avansert biodrivstoff, er dyrt. Det samme er det å kutte utslipp i havbruket. Å kutte utslipp i landbruket er langt billigere, men blir kan hende langt vanskeligere. Det handler jo tross alt om folks matvaner. Nyttårsforsetter om «nytt og bedre liv» med noen kilo lettere har sprukket for flere uker siden allerede.

I en «sluttbetraktning» i rapporten skriver fagfolkene, på sitt byråkratiske vis at «barrierebildet er komplekst og tiltakene forutsetter både teknologiutvikling og betydelig styrking av virkemiddelbruken. (…) Usikkerhet og behov for rask innfasing tilsier at styringseffektive virkemidler bør vektlegges og at viktige investeringsbeslutninger tas så raskt som mulig».

Oversatt til vanlig norsk: «Dette er rotete og vanskelig, dyrt, og krever at politikerne skaffer seg noen baller – og det fort».

Dette er de tiltakene som rapporten sier at monner mest, sortert etter pris. Vanskelige tiltak merket med varselskilt. Tora Lind Berg