De massive protestene i Hong Kong fortsetter onsdag: Politiet har avfyrt tåregassgranater mot store grupper av demonstranter som blant annet har forsøkt å komme seg inn i bygningen som huser den halv-autonome byens lovgivende forsamling.

Hovedveiene inn til bygningen er blokkert – og myndighetene har nå varslet at de utsetter både høringen og voteringen knyttet til det omstridte lovforslaget som har ført hundretusenvis ut i gatene flere dager på rad.

De har også definert demonstrasjonene som opptøyer – og svart med gummikuler, tåregass og batonger. Her er svar på fem sentrale spørsmål akkurat nå:

1) Hva innebærer lovforslaget?

Lovforslaget vil i hovedsak muliggjøre to ting:

  • At myndighetene i Hong Kong kan utlevere personer som er ettersøkt av kinesiske myndigheter, slik at de kan stilles for retten eller bli fengslet i Kina
  • At andre lands myndigheter – inkludert kinesiske – kan be Hong Kong om å fryse eller konfiskere eiendeler som ledd i en utenlandsk etterforskning av personer som bor eller oppholder seg i byen

2) Hva frykter kritikerne?

Kritikerne frykter at borgere av Hong Kong eller andre som oppholder seg der skal kunne bli utlevert og straffeforfulgt i et kommunistisk diktatur hvor maktbalanse er uønsket: Kina opererer ikke med et skille mellom lovgivende og dømmende myndighet.

Det kinesiske regimet straffeforfølger også politiske motstandere. Derfor er kritikerne bekymret for at Kina vil benytte lovendringen til å slå ned på opposisjonelle som befinner seg i Hong Kong, byen som i en årrekke har fungert som et trygt sted for politiske dissidenter.

3) Men er ikke Hong Kong en del av Kina?

Jo, Hong Kong er en del av Kina, formelt sett som en spesiell administrativ region.

Den lovgivende forsamlingen er bare delvis folkevalgt, mens regjeringssjefen er stemt frem av en valgkomité som igjen er satt sammen myndighetene i Bejing.

Men den tidligere britiske kolonien har også en stor grad av selvstendighet, for eksempel når det kommer til økonomisk system, ytringsfrihet og balanse mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Dette ligger til grunn i avtalen mellom britiske og kinesiske myndigheter som ble utformet før førstnevnte trakk seg ut 1. juli 1997.

Avtalen kan ikke endres på 50 år, noe som betyr at regionen i teorien ikke kan underlegges et kommunistisk/kinesisk system før den tid.

3) Hva svarer myndighetene i Hong Kong?

Myndighetene i Hong Kong, representert ved regjeringssjef Carrie Lam, har understreket at lovforslaget kun omfatter alvorlig kriminalitet som er relativt likt definert i Hong Kong og Kina.

Hun har uttalt at lovforslaget ikke vil få konsekvenser for verken ytrings- og forsamlingsfriheten, samt garantert at ingen vil bli utlevert til Kina av politiske årsaker.

Domstoler i Hong Kong skal også få muligheten til å si ja eller nei til kinesiske ønsker om utlevering, men kritikerne påpeker at dette ikke innebærer å finne ut om en person er skyldig eller om vedkommende får muligheten til en rettferdig rettssak i Kina.

Myndighetene har også argumentert med at lovforslaget forhindrer Hong Kong i å bli en frihavn for kriminelle. I februar viste de helt konkret til ønsket om å utlevere en Hong Kong-innbygger som er mistenkt for drap i Taiwan.

4) Hva skjer videre?

De massive protestene bærer mange likhetstrekk med den såkalte paraply-revolusjonen i 2014, da store folkemengder demonstrerte mot at kinesiske myndigheter innførte valglovene som innebærer at regjeringssjefen velges av en Bejing-vennlig valgkomité.

Generelt mener pro-demokratiske Hong Kong-innbyggere at sentralmakten i Bejing over tid har tilegnet seg stadig større kontroll i regionen, noe som er i strid med intensjonen i avtalen mellom Kina og Storbritannia fra 1997.

Onsdag kom det nok en gang til voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter.