11. august oppga foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier» at de vil gi totalt én million kroner i støtte fordelt på de borgerlige partiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. I alt skal foreningen ha mottatt 5,3 millioner kroner fra «mange bidragsytere», og mer direktestøtte til partiene kan være på vei.

De fire borgerlige partiene bekrefter nå overfor Filter Nyheter å ha fått overført en kvart million hver fra foreningen.

• Både Høyre, Venstre og KrF uttaler i dag til Filter Nyheter at pengene utelates fra bruk i valgkampen mens de gjør undersøkelser av lovligheten. Frp mener at bidraget ikke er i strid med partiloven. 

Allerede i juli uttalte talsperson i «Aksjon for borgerlig valgseier» overfor avisen KOM24 at navnene på en rekke av bidragsyterne bak foreningen holdes hemmelig fordi de mener offentliggjøring vil være belastende for dem.

Men hovedregelen i partiloven er at ingen givere skal være anonyme.

– Mangel i systemet

Partilovnemnda har ansvaret for å kontrollere og håndheve reglene for partifinansiering. Eivind Smith, leder av Partilovnemnda, er overfor Filter Nyheter svært kritisk til pengeoverføringer fra ad hoc-foreningen til partiene.

– Rapporter fra partier som mottar bidrag fra organisasjonen ‘Aksjon for borgerlig valgseier’ gir ikke beskjed om hvem som egentlig ga pengene. Dette fremstår som en mangel i det systemet som skal bidra til åpenhet om hvordan partiene er finansiert. Resultatet blir at offentligheten ikke får vite hvem som ga store beløp i indirekte partistøtte, sier Smith til Filter Nyheter.

Én av Partilovnemndas bekymringer hvis partiene aksepterer hemmelige spleiselag bak større beløp, er at utenlandske påvirkere eller bestemte selskaper som partiene ikke har lov til å få penger fra, i realiteten er blant giverne.

– Partiloven skal bidra til å sikre åpenhet om finansieringen av de politiske partiene, men det kan tenkes at indirekte pengestøtte, der offentligheten ikke får vite hvor pengene kommer fra, faller utenfor. Det kan være grunn til å utrede nærmere hvordan vi kan sikre åpenhet om den samlede partistøtten, ikke bare om støtte direkte til et parti, sier Smith.

Smith påpeker at Partilovnemnda er klare over at det finnes andre måter å støtte partiene enn å gi penger direkte, og at det er ganske vanlig.

– Det er ingen tvil om at Kristin Clemet vil ha borgerlig valgseier, og at LO støtter Arbeiderpartiet ikke bare med penger, men også gjennom foredrag, innlegg i media og så videre.

– Det er nok særlig den formen man har valgt i dette tilfellet, som er å samle inn indirekte via en forening, aksjon eller komité, som er uvanlig og som det kan være grunn til å følge med på, sier Smith. 

Utløser «særlig aktsomhetsplikt» hos partiene

Så sent som i februar i år mottok både Høyre, Venstre, KrF og Frp – sammen med resten av partiene – en ny lovtolkning fra Partilovnemnda som gjaldt anonyme bidrag.

Der ble partiene advart om hvilke sjanser de tar hvis de beveger seg inn i denne gråsonen, som nemnda kaller «muligheten for å omgå lovbestemte forbud som ligger i innsamlinger organisert av andre».

«[…] partiet eller partileddet vil ha en særlig aktsomhetsplikt når det mottar midler som er innsamlet på denne måten», skriver nemnda, og understreker at det er partienes ansvar å bidra til at «partilovens formål om åpenhet om finansieringen av deres virksomhet og å motvirke korrupsjon».

Er ment å hindre «lysskye forbindelser»

I Norge er det ikke noen øvre grense for hvor mye penger partiene kan få fra én privat giver – enten det er LO eller Stein Erik Hagen. Partiene har også lov til å bruke så mange private millioner de vil totalt i en valgkamp, på toppen av den offentlige partistøtten.

Begrunnelsen for at partiene har så fritt spillerom, er at beløpsgrenser «kan invitere til gråsoneaktivitet og kreative bokføringsmessige grep som, selv om de ikke er illegale, vil kunne oppfattes som urimelige brudd på spillereglene i den offentlige opinion». (NOU 2004: 25).

Men i bytte mot at partiene får benytte seg av «rike onkler» i fullt monn, så skal du og jeg få vite hvem det er som gir partiene høye pengesummer. Det er for at velgerne skal kunne vite om det er noen økonomiske bindinger mellom partier og pengesterke «venner» som virker så tvilsomme at velgerne heller vil stemme på noen andre.

Eller som det regjeringsoppnevnte Demokratifinansieringsutvalget sa det:

«Plikt til åpenhet gir dårligere vilkår for lysskye forbindelser. Det siktes her til forbindelser som ikke er direkte ulovlige eller straffbare, men som ikke desto mindre kan få følger for partiet på valgdagen […] åpenhet skal være det primære våpen mot korrupsjon og uakseptable bindinger i finansieringen av de politiske partiene».

I utgangspunktet har partiene derfor ikke lov til å ta imot større beløp fra anonyme givere i det hele tatt.

Hvis for eksempel Høyre hadde startet en innsamlingsaksjon på egne vegne, ville Partilovnemnda forventet at Høyre kunne identifisere hver eneste giver som bidro med 2000 kroner eller mer – til og med om vedkommende hadde fordelt beløpet på flere innbetalinger.

Generelt gjennom valgkampåret blir hver eneste giver som bidrar med mer enn 10 000 kroner totalt, offentliggjort på nettstedet partifinansiering.no.

Smutthullet er at det ikke er noen rapporteringsplikt for giverne, som dermed kan være mellomstasjon for andre.

«Dette er grasrota som søker ditt bidrag»

I praksis er likevel «Aksjon for borgerlig valgseier» den eneste organisasjonen på de offentlige giverlistene i årets valgkamp der det ikke er mulig for utenforstående å finne ut hvem som står bak.

Organisasjonen oppgir å ha blitt stiftet 8. mai i år. De har planlagt at de skal oppløse organisasjonen når stortingsvalget er ferdig, senest innen 31. desember 2021, men dette kan endres om det blir flertall for å fortsette.

«Dette er grasrota som søker ditt bidrag, som en liten motvekt mot de titalls millioner som tilkommer venstresidens kampanje», skriver foreningen på egne nettsider. De oppgir at formålet deres er å bidra til borgerlig valgseier, men at de utover dette er «partipolitisk uavhengige».

Pengene de mottar fra giverne skal brukes til politiske kampanjer, annonsering og lignende. Blir det ubrukte midler til slutt, vil det gå til den borgerlige tankesmien Civita.

I sommer har foreningen hatt annonser i avisene Aftenposten, Finansavisen, VG, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. «Vi lever i verdens mest omfordelte land, men likevel vinkles valgkampen rundt økende forskjeller», skriver de i annonsen.

---

Artiklen fortsetter under. Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, støtt Filter Nyheter med et abonnement.

---

Advokat: – Ingen omgåelse

Advokat Morten Garman er forretningsfører for Aksjon for borgerlig valgseier. Han avviser at aktiviteten i foreningen er en omgåelse av forbudet mot anonyme givere.

– Regelverket er det ikke vi som lager. Aksjonen forholder seg til dagens regelverk. Hvis det skulle bli aktuelt å endre regelverket, så vil vi vurdere å benytte anledningen til å uttale oss om det. Jeg synes nok vi skal holde beina på jorda, og se på de størrelsene vi opererer med. Aksjonen har offentliggjort hva vi gir i partistøtte, sier Garman.

Som forretningsfører har Garman oversikt over hvem giverne til organisasjonen er, men han ønsker ikke å dele antall givere eller størrelsen på beløpene.

– Hva tenker du om at leder av Partilovnemnda sier det kan være grunn til å utrede nærmere hvordan det kan sikres åpenhet rundt den samlede partistøtten? 

– Dette kan utredes. Men jeg tenker det er uvesentlig at man skal legge noe arbeid i det, svarer Garman.

– Har dere hatt kontakt med partiene dere støtter? 

– Jeg har hatt kontakt med én av dem, men det var kun for å oppgi et kontonummer. Rent teknisk, svarer Garman.

Garman har ikke hørt annet enn at alle partiene har tatt imot donasjonene, og at ingen av partiene har spurt om informasjon om giverne.

Vil ikke utsettes for hets

Talsperson for Aksjon for borgerlig valgseier, Ole Gunnar Hauso, sier mesteparten av de 5,3 millionene har gått til politiske kampanjer og annonsering av egen virksomhet. De har gitt 1,1 millioner til de fire borgerlige partiene så langt, der summen er likt fordelt mellom partiene.

– Det er fint å ha en borgerlig side som en motvekt mot bidraget fra LO og Fagforbundet. Et bidrag som er delfinansiert med milliardbeløp fra fellesskapet, via fradraget av fagforeningskontingent, sier Hauso.

Hauso forteller at de som sitter i foreningen ikke har innsyn i hvem giverne er. Han har forståelse for at noen givere ikke ønsker å være offentlige. 

– Jeg skjønner at det kan være givere som ikke vil utsette seg for den type ting Rimi-Hagen (Stein Erik Hagen, red.anm.) ble utsatt for. Arbeiderpartiets milliardærer har aldri blitt kritisert for sine ting. 

– Så du synes ikke det er problematisk at givere slik sett blir unntatt offentlighet? 

– Jeg sa ikke det, men jeg registrerer ubehagelighetene de som støtter borgerlig side utsettes for. Ingen på venstresiden ville få ubehag om de ga penger til Arbeiderpartiet. Jeg har ikke sett noen på Arbeiderpartiets giverliste bli utsatt for hetsen Rimi-Hagen har blitt utsatt for.

– Har dere hatt kontakt med partiene? 

– Vi har forsøkt å etablere kontakt, men de viser liten interesse for å ha kontakt med oss. Forklaringen er så enkel som at de er redde for at denne type vinklinger vil avspore debatten, svarer Hauso. 

Hauso forteller at de ikke støtter noen andre partier enn de fire største borgerlige partiene. 

– Vi er en aksjon som jobber for borgerlig side og fremtidig velferd, sier han.

Fryser pengene – «har satt i gang undersøkelser»

Høyre, Venstre, KrF og Frp har per i dag mottatt 250 000 kroner hver fra Aksjon for borgerlig valgseier.

På nettsiden partifinansiering.no har Frp oppgitt at pengene er fra «Aksjon for borgerlig valgseier». KrF og Venstre har begge oppgitt å ha mottatt 250 000 kroner fra Morten Garmans advokatfirma Gram, Hambro & Garman. Etter henvendelse fra Filter Nyheter har også Høyre registrert tilsvarende sum fra Garmans advokatfirma. 

Onsdag morgen 18. august sendte Filter Nyheter en rekke spørsmål til de fire partiene. Høyre, Venstre og KrF vil ikke svare på om de har bedt foreningen om å få vite hvem som faktisk har gitt pengene, eller om partiene har hatt dialog med hverandre om hvordan de skal håndtere midlene. Etter Filter Nyheters henvendelse uttaler de i imidlertid at pengene er frosset for bruk i valgkampen og at de nå «gjør undersøkelser» knyttet til partiloven.

Tom Erlend Skaug, generalsekretær i Høyre, svarer følgende i en e-post:

«Sist uke fikk vi et bidrag på 250.000 på vegne av aksjon for borgerlig valgseier. Det var advokatfirmaet Gram, Hambro og Garman som overførte pengene. For å sikre at det er i tråd med partiloven å motta bidraget har vi satt i gang undersøkelser. Vi kommer ikke til å bruke dem før det er klart at bidraget er innenfor lovverket».

Generalsekretær Geir Morten Nilsen i KrF svarer slik:

«Vi registrerte sist uke et bidrag til KrF på kr 250 000 gitt fra advokatfirma Gram, Hambro og Garman på vegne av «aksjon for borgerlig valgseier». Vi rapporterte dette inn i tråd med loven. Vi har satt i gang undersøkelser for å sikre at det er i tråd med partiloven å motta dette beløpet. Inntil det er klart er bidraget satt til side, og vil ikke benyttes».

Venstres generalsekretær Marit H. Meyer uttaler:

«For noen dager siden mottok vi kr 250 000 fra advokatfirma Gram, Hambro og Garman på vegne av «Aksjon for borgerlig valgseier». I tråd med loven, rapporterte vi dette umiddelbart inn. Partiloven setter krav til partiene i forbindelse med slike bidrag, og vi jobber nå med å sikre at bidraget er innenfor lovverket. Bidraget er satt til side inntil dette er avklart».

Mener det ikke er i strid med loven

Frp vil i motsetning til de andre borgerlige partiene ikke fryse bruken av midlene under valgkampen.

«Vi mottok et bidrag fra Aksjonen for borgerlig valgseier 12. august. Vi setter pris på alle lovlige bidrag. Basert på dialog er bidraget så langt vi er kjent med ikke i strid med partiloven. Dersom partilovnemnda ønsker nærmere utredning om lover og regler er gode nok ønsker vi dette velkommen. I en slik sammenheng bør det også ses nærmere på samrøret mellom penger, verv og politisk påvirkning mellom fagforeninger og politiske partier», skriver Helge Fossum, markedssjef i Frp, i en tekstmelding til Filter Nyheter.

Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.