Torsdag la Havarikommisjonen frem en foreløpig rapport om hva som skjedde natten 8. november, da krigsskipet KNM Helge Ingstad seilte inn i den massive oljetankeren Sola TS to minutter over fire utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland.

Kommisjonen svarer ut enkelte spørsmål, mens andre blir stående foreløpig ubesvart.

De tre viktigste avklaringene:

  • Fregatten utførte vaktskifte seks minutter før ulykken, og samtidig med at tankskipet la fra kai
  • Fregatten forstod ikke at de styrte mot et digert tankskip i bevegelse, de trodde det de så stod i ro på eller ved land
  • Havarikommisjonen varsler om det de mener er en kritisk sikkerhetsbrist ved fregattene

Sentrale uavklarte spørsmål:

  • Hvorfor hadde mannskapet på fregatten så liten situasjonsforståelse så tett opp mot ulykken?
  • Hvordan brukte mannskapet på fregatten sitt tekniske utstyr, deriblant identifikasjonssystemet AIS, til å kartlegge omgivelsene?
  • Hvorfor visste ikke sjøtrafikksentralen umiddelbart hvilket fartøy som kom mot tankskipet, da Sola TS spurte?

Krigsskipet trodde tankskipet stod i ro

Det var en klar natt, med sikt lang vei. Mannskapet på fregatten så tidlig Sola TS, men trodde tankskipet var noe som stod i ro på eller rett ved havneterminalen. Tankskipets dekk var kraftig opplyst da mannskapet gjorde skipet klart for avgang, og skipet var derfor vanskelig å skille fra lys på Stureterminalen.

Dette ble rapportert fra stående vaktlag til påtroppende vaktsjef på fregatten 0340, som kom på broen fem minutter før tankskipet meldte at det forlot terminalen 0345.

Fregatten skal heller ikke ha sett navigasjonslampene på tankskipet da det begynte å dreie mot nord og ut av havna, fordi tankskipet beholdt dekkslyset på.

Fregatten hadde begge vaktlag på broen i ti minutter etter tankskipet satte fart. To minutter etter påtroppende vaktsjef hadde tatt over krigsskipet, klokken 0357, ble de oppdaget på radar av tankskipets los.

Ett minutt senere kalte losen opp sjøtrafikksentralen og spurte hva det var som kom imot dem, men sentralen brukte to minutter på å finne det ut og melde tilbake. Tankskipet blinket med en lyskaster laget for å sende morsesignal for å få kontakt med fregatten.

Da losen på tankskipet ba fregatten dreie til styrbord for å unngå kollisjon like etter klokken 0400, skal mannskapet på fregatten ha trodd at anropet var fra et av de andre tre skipene som kom sørover mot dem. Derfor svarte krigsskipet at det kunne de ikke uten å krasje i dette objektet de hadde observert tidligere. Objektet som var tankskipet de snakket med, og som de altså trodde stod i ro, men som hadde fart mot dem.

Hva med AIS-en?

Det store spørsmålet er hvorfor mannskapet på fregatten ikke klarte å oppdatere sin situasjonsforståelse tidligere.

Havarikommisjonen skriver i rapporten at fregatten hadde AIS-systemet på mottaker-modus. De sendte ikke ut informasjon om seg selv, men mottok informasjon om andre.

AIS er et system som sender ut og/eller mottar en rekke data om skip på havet. Systemet sender blant annet anropsnavn og andre identifiserende opplysninger. Hvis fregatten hadde AIS på mottaksmodus, burde ikke det de trodde stod i ro komme opp på skjermen som Sola TS, som akkurat hadde kalt dem opp på sambandet?

Havarikommisjonen har intervjuet mannskapet på fregatten, men skriver ingenting mer om hvordan disse har brukt eller ikke brukt informasjonen fra AIS-systemet, og ville heller ikke oppklare dette på pressekonferansen.

Verken Kristian Haugen fra Sjøforsvarets havarikommisjon eller direktør William Bertheussen i Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) ville eller kunne forklare hvorfor mannskapet ikke oppfattet Sola TS på skjermen.

– Dette må vi gå nærmere inn på i vår endelige rapport. Vi må finne ut hvordan det tekniske utstyret ble brukt og hvordan det ble kommunisert og samhandlet på brua, sa Bertheussen under pressekonferansen.

Havarikommisjonen skriver at den til nå ikke har noen indikasjoner på at tekniske systemer ikke har fungert som de skal i forkant av kollisjonen.

Varsler om kritisk svakhet med krigsskipets design

Havarikommisjonen varsler både Forsvaret og selskapet som har designet fregatten, Navantia, om å undersøke om flere skip enn KNM Helge Ingstad har en kritisk feil med skrogets design.

«Dette må antas å gjelde de fire øvrige fartøyene i Nansen-klasse fregatt», skriver kommisjonen i varselet.

Krigsskipet er utformet med flere skott som skal være adskilte og vanntette. Hensikten er at skipet skal klare å holde seg stabilt selv om skroget skades og det trenger inn vann i enkelte av «lagene» i skroget.

Det rant vann inn i tre skott etter kollisjonen, blant annet i generatorrommet bak i skipet.

Der skjedde feilen Havarikommisjonen nå varsler om:

Vann fra det aktre generatorrommet ble transportert via hule propellaksler til girrommet, som raskt ble fylt opp.

Fra girrommet rant vannet videre til aktre- og forre maskinrom via pakkbokser i skottene. Pakkbokser er deler i en maskin som skal hindre væskelekkasje langs roterende aksler i maskinen.

«Vannfyllingen ble dermed vesentlig mer omfattende enn det den opprinnelige skaden skulle tilsi», skriver Havarikommisjonen.

Det var da girrommet ble fylt med vann at mannskapet besluttet å evakuere skipet.

Veien videre

Havarikommisjonens foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, og understreker at det fortsatt er mye som må undersøkes, og at den foreløpige rapporten kan inneholde feil.

Kommisjonen vil gjøre «flere og grundige undersøkelser innenfor temaene menneskelige faktorer, brosamarbeid, opplæring og rutiner, trafikkstyring, språk og kommunikasjon, teknologi, samt tekniske, operative, organisatoriske og strategiske valg».

Granskerne har adgang til all informasjon, også fra fregatten. Det er imidlertid ikke slik at alt kommisjonen vet vil offentliggjøres.

Dersom undersøkelsen ikke er avsluttet med en endelig rapport innen 12 måneder vil Havarikommisjonen offentliggjøre en statusrapport.