Tre døde, 260 ble skadd og mer enn 400 arrestert da protestbevegelsen «De gule vestene» nok en gang tok til gatene i Paris og flere andre franske byer i helga:

Bevegelsen har ingen tydelig partipolitisk tilknytning, formell struktur eller navngitte ledere. Men representanter fra både høyre- og venstresiden i fransk politikk har uttrykt støtte til demonstrantene, som for tre uker siden begynte å samlet seg i protest mot en økningen av drivstoffavgiften.

Avgiftsøkningen virker imidlertid å ha blitt katalysator for en bredere, mer generell og svært intens protest mot ulikhet i det franske samfunnet, dårligere vilkår for arbeidstakere, de urbane elitene i storbyene og president Emmanuel Macron.

Selv om det store flertallet av demonstrantene er fredelige, får voldelige aktivister og bråkmakere stor oppmerksomhet for steinkasting, ildspåsettelser, vandalisme, fysisk vold mot politiet og hærverk på nasjonale monumenter som Triumf-buen:

Hvorfor er de egentlig så sinte i Frankrike?

1) Drivstoffavgiftene

Demonstrantene tok først til gatene som en protest mot regjeringens varslede økning av drivstoffavgiftene, som har steget jevnt siden 2014. Økningen er blitt presentert som et miljøtiltak, men blir også begrunnet med høyere oljepris.

Den franske regjeringen har bestemt at diesel, som er det mest brukte drivstoffet i franske biler, skal avgiftslegges med ytterligere 6,5 eurocent (tilsvarende cirka 63 norske øre) per liter fra nyttår. Det samme tallet for bensin er 2,9 cent.

Dette kommer på toppen av Macrons allerede innførte avgiftsøkning, samt den generelle prisoppgangen på drivstoff de siste 12 månedene: Dieselprisen har steget med 23 prosent, mens bensinprisen er opp 15 prosent. Per i dag koster en liter diesel i snitt 1,51 euro, tilsvarende 14,63 kroner.

Området rundt Triumf-buen i Paris ble åstedet for sammenstøt mellom demonstranter og politiet lørdag. Olivier Ortelpa/Flickr.com

President Macron har argumentert for at han heller vil skattlegge drivstoff enn arbeid, mens kritikere peker på at økt drivstoffavgift i realiteten fungerer som en skatt på arbeid, da mange arbeidstakere – spesielt utenfor de store, franske byene – er avhengig av bil for å komme seg på jobb.

Dette har igjen utløst en by- og land-dimensjon i konflikten mellom Macron og demonstrantene, som de siste ukene har tiltrukket seg flere som vil vise sin misnøye mot økende sosiale forskjeller og generell ulikhet i det franske samfunnet.

2) Økende sosial ulikhet

Den franske økonomien er generelt sett på bedringens vei, men vokser aller mest rundt hovedstaden Paris. Statistikk fra OECD viser at ulikheten i BNP per innbygger har økt markant mellom ulike regioner de siste 16 årene.

Økende sosial ulikhet og dårlige levekår er noen av årsaken til protestene. NightFlightToVenus/Flickr.com

I Paris-distriktet Île-de-France, som kan skilte med høyest BNP per innbygger, har økonomien siden 2012 vokst med 0,55 prosentpoeng mer per år enn i Hauts-de-France, distriktet som scorer aller lavest.

Hauts-de-France, som ligger rundt byen Lille i Nord-Frankrike, er med sine drøyt seks millioner innbyggere landets tredje største distrikt. Her ligger ungdomsledigheten på skyhøye 27,6 prosent, samtidig som ledigheten blant annet unge mellom 15 og 24 år i hele Frankrike er på 22,4 prosent – langt høyere enn snittet for OECD-landene (15,1 prosent).

At konflikten handler om by- og land, utelukker imidlertid ikke andre dimensjoner: Flere påpeker at de franske elitene, forstått som politikere og velstående i hovedstaden, også er blitt skyteskive for en middelklasse som i økende grad føler seg forbigått.

Den sosiale og økonomiske geografien i Frankrike har over år endret seg, noe som har ført til at arbeidsplassene ikke lenger skapes i de områdene hvor arbeidstakerne bor, påpeker for eksempel forfatteren Christophe Guilluy.

3) Misnøyen mot Macron

Den liberale Emmanuel Macron har ikke egentlig noe politisk grunnfjell, påpeker analytikere: Da han ble valgt til president i mai 2017, var det på en bølge av misnøye mot de etablerte, politiske partiene og blokkene i fransk politikk.

Macron fikk imidlertid bare 24 prosent oppslutning i den første valgrunden, der deltakelsen var svært lav. Heller enn å være en tydelig politiker med klar ideologi, blir 40-åringen ansett for å være en parisisk teknokrat.

Flere fagforeninger mener også at han er i lomma på «de rike», fordi han i sitt forsøk på å styrke den franske økonomien – Macrons viktigste prosjekt – har innført radikale forandringer i landets komplekse arbeidslovgivning.

I januar i år gjorde han det enklere for bedrifter å både ansette og sparke arbeidstakere, noe som skulle oppmuntre selskaper til å ta risiko, men som nesten umiddelbart førte til at flere store arbeidsgivere varslet at de ville kvitte seg med tusenvis av lønnsmottakere (blant disse var bilfabrikanten Peugot og dagligvarekjeden Carrefour).

I sommer vant presidenten fram med sitt ønske om å forandre det statlige jernbaneselskapet SNCF, som nå blir omgjort til et aksjeselskap, samtidig som passasjermonopolet skal brytes i 2020 og velferdsgoder fjernes for nye ansatte.

De omfattende reformene for å kutte i offentlige utgifter, gjøre arbeidslivet mer «fleksibelt» og endre skattesystemet, har gjort presidenten stadig mer upopulær – bare 26 prosent mener nå at han gjør en god jobb.

Hva skjer videre?

Samtidig som statsminister Édouard Philippe møter opposisjonen for å finne ut hvordan de omfattende protestene kan møtes og begrenses, fortsetter aksjonene på flere steder i Frankrike.

«De gule vestene» har blant annet stengt veier og blokkert 11 drivstofflager, samtidig som ambulansearbeidere i Paris har inntatt Place de la Concorde ved nasjonalforsamlingen i protest mot forverrede arbeidsvilkår.

President Emmanuel Macron står overfor store utfordringer. Jeso Carneiro/Flickr.com

Over 100 franske skoler er mandag også blokkert av studenter, som i hele år har vært misfornøyde med hvordan Macron har endret opptaket til universitetet (etter videregående har franske elever med bestått eksamen en lovpålagt rett til å begynne på universitetet i sitt nærområde): Presidenten har erstattet et allerede upopulært lotterisystem med en ordning hvor de mest populære universitetene kan velge sine egne studenter basert på prestasjoner.

Selv etter de voldelige sammenstøtene på lørdag har «De gule vestene»-bevegelsen bred støtte i den franske befolkningen: 72 prosent (ned fra 80 prosent i tidligere undersøkelser) sier de støtter protestene, noe som legger stort press på Macron for å komme demonstrantene i møte.