Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har akkurat blitt bedt om å dra oss, og deg, gjennom hvordan regjeringens nye, store klimaplan konkret vil endre og påvirke livene våre, år for år, det neste tiåret. Det ble ikke lange mentale videosnutten. – Det korte svaret er at denne planen ikke vil forandre hverdagen til folk flest så veldig mye, fordi de største omleggingene må skje i næringslivet, svarer ministeren. Vi prøver igjen: – Etterhvert som vi kommer lenger inn i 2020-tallet, så vil plutselig bussen du sitter på bli veldig, veldig stille. Så vil fergen bli det, og hurtigbåten. Alt av kollektivtransport vil bli nullutslipp det neste tiåret. Det vil folk merke, sier han. [caption id="attachment_38268" align="alignnone" width="1100"] Blir det til at du gir opp bensinbilen og melder full overgang til kollektivtrafikken, lover klimaministeren at du vil gå et stille liv i møte – på den gode måten.[/caption]

– Hvis disse tre grepene fjernes er det veldig lite igjen

Regjeringens klimaplan gjelder de delene av det norske samfunnet som ikke er underlagt det europeiske kvotesystemet: Bygg og anlegg, landbruket og transportsektoren, for å ta de største. Regjeringen legger opp til å redusere utslippene i disse sektorene med 45 prosent sammenliknet med 2005. Det er i faktiske, kumulative tall 16,6 millioner tonn CO2 innen 2030. Dette er de tre viktigste grepene:

1. Å øke CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2000 kroner i 2030, er det grepet som har fått desidert mest oppmerksomhet i regjeringens klimaplan, og som omtales som det viktigste. Det er ikke så rart, det er i transportsektoren godt over halvparten av kuttene skal tas. Men avgiften skal «bare» stå for en tredel av kuttene i regjeringens plan.<...>