Filter Nyheter har tidligere skrevet om hvordan Norge var blant de siste europeiske landene til å sende sivilt beredskapsutstyr til Ukraina.
Dokumenter som Filter Nyheter har fått innsyn i, viser at bidragene fra de andre landene langt overgår Norges bidrag – når det endelig kom.
Først 1. mars ga Norge beskjed om at vi kunne avse 22 pakker kirurgisk materiell til Ukraina. (Hver pakke er tenkt til behandlingen av 100 pasienter i ti dager). Norge oppdaterte bidraget 6. mars med en forsendelse legemidler verdt rundt 43 millioner kroner.
Filter Nyheter har fått innsyn i korrespondanse mellom norske myndigheter og den norske EU-delegasjonen i Brussel, som viser gjentatte oppfordringer om å sende norske bidrag til Ukraina gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), der Norge er medlem.
På selve invasjonsdagen, 24. februar, ble departementene påminnet om at flere europeiske land allerede hadde meldt inn bidrag til Ukraina og at stemningen var at alle nå måtte bidra:
«Gjennomgående sterk vektlegging av betydningen av at «Team Europe» leverer.»
Den første nødmeldingen fra Ukraina ble sendt allerede 15. februar, i lys av risikoen for en «mulig storskala nødsituasjon» med stor påvirkning på sivilbefolkningen. Ukrainske myndigheter ba da blant annet om:
- Medisinsk utstyr som førstehjelpsutstyr og desinfeksjonsmidler
- Tilfluktsutstyr som telt og drikkevannstanker
- Kommunikasjonsutstyr som bilradioer, bærbare radioer og stasjonære mottakere
- Diverse verktøy diesel-generatorer, brannslanger og motordrevne pumper
- Kjøretøy som firhjulinger og oppblåsbare motorbåter
Ukraina meldte inn nye behov samme dag som Russland gikk inn militært i landet fra nord, sør og øst – blant annet med ønsker om kjøretøy, kommunikasjonsutstyr og med særlig behov for førstehjelpsutstyr og medisinske forbruksvarer som bandasjer og varmetepper.
Stilte med 300 vintertelt utstyrt med varmeovn
Filter Nyheter har fått innsyn i de fortløpende EU-oppdateringene som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – etaten som koordinerer Norges deltakelse i EU-ordningen – har mottatt de siste ukene.
Dokumentene viser at på invasjonsdagen, 24. februar, hadde allerede åtte europeiske land svart på Ukrainas anmodning. Blant dem var:
- Sverige, som 22. februar tilbød et depot brannutstyr som inkluderte brannslanger, pumper, generator, en motorsykkel og en trailer.
- Slovenia, som stilte med blant annet 1 million munnbind, og Spania som ga 5000 intravenøs-sett.
- På den lange tilbudslisten til Kroatia figurerte blant annet 510 000 medisinske engangshansker, 5020 soveposer, 10 motorsager, 500 feltsenger og 2000 førstehjelpspakker.
25. februar hadde flere land meldt seg på spleiselaget. Danmark stilte blant annet med to Toyota Landcruisere, og et par dager senere også et mobilt sykehus. Litauen bidro med utstyr som oppblåsbare motorbåter.
Finland – et naboland til Russland som Norge – stilte straks med 300 vintertelt utstyrt med varmeovn og plass til ti personer i hver.
Norge valgte derimot å beholde sine flyktningtelt selv, av frykt for at lagrene ville bli tomme og at det ville ta minst et halvt år å fylle dem opp igjen.
Illevarslende i krigssituasjonen var også bidragene som etterhvert strømmet inn fra Malta, Nederland, Spania og Tyskland om titusener av beskyttelsesdrakter mot biologisk farlig materiale.
I tillegg bidro flere land med nødhjelpsmateriell til Ukrainas naboland Moldova, Slovakia, Nord-Makedonia og Polen.
– Det er stort behov for flere bidrag
Mandag 28. februar – fem dager inn i krigen – hadde 22 europeiske land meldt inn sine bidrag via UCPM.
På dette tidspunktet løp radene med deltakerlandenes bidrag over fem og en halv side i EU-ordningens hyppig oppdaterte oversikt. Men Norges bidrag var fremdeles ikke å spore noe sted på listen.
Filter Nyheter har fått innsyn i rapporter som den norske EU-delegasjonen i Brussel har sendt hjem til saksbehandlere i ulike berørte departementer om utviklingen i Ukrainas beredskapsbehov.
Sent mandag kveld den 28. februar, kunne delegasjonen melde hjem at Norge nå var «godt integrert i løpende arbeid» og koordinering gjennom UCPM-ordningen:
«Stor gjenkjennelighet i arbeidsform fra pandemihåndteringen og dermed også en ytterligere anledning til å integreres i EUs krisehåndteringssystemer. Desto viktigere å også melde inn norske bidrag gjennom UCPM, slik 20 andre land har gjort.» (EU-delegasjonens utheving, red.anm.)
Senere i samme e-post ble det igjen indikert at Norge var sent ute med å melde sin giverlyst:
«19 (senere 20) medlemsland har meldt inn bidrag gjennom systemet CECIS, og flere land har allerede iverksatt transport til mottagerland. Det er stort behov for flere bidrag («urgent need»).» (EU-delegasjonens utheving, red.anm.)
I rapporten som de norske diplomatene sendte hjem til Norge, kom det også frem at det tidligere samme dag hadde blitt holdt et stort koordineringsmøte der Norge deltok med representanter fra DSB, Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet.
EUs kommissær for krisehåndteringJanez Lenarčič hadde under møtet bedt landene om å svare raskt på Ukrainas forespørsel om nødhjelp.
I EU-delegasjonens møtereferat sto det tørt: «Norge tok ikke ordet i møtet.»
– Ga svært gode resultater for omdømme
Av rapportene som Filter Nyheter har fått innsyn i, går det frem at norske myndigheter gjentatte ganger ble oppfordret til å sende norske beredskapsbidrag til Ukraina – både indirekte av EU og direkte av den norske EU-delegasjonen selv.
De ansatte i Utenriksdepartementet i Oslo hadde allerede 15. februar blitt varslet om at Ukraina trengte store mengder sivilt beredskapsutstyr.
«Situasjonen er p.t. ikke en full krise, men videre forberedelser må skje uten unødig opphold på integrert vis både på nasjonalt og europeisk nivå»,
var EU-delegasjonens oppsummering fra et møte om Ukraina dagen før, der både DSB og Utlendingsdirektoratet (UDI) deltok fra Norge. Formålet med møtet var blant annet å få oversikt over beredskapsplanleggingen på nasjonalt nivå.
Landene som deltok i EU-ordningen ble «oppfordret til å forberede og melde inn kapasiteter som kan stilles til rådighet for UCPM-innsats ved behov».
Vurderingen fra ministerråden ved EU-delegasjonen var ikke til å ta feil av:
«Kommentar: Det norske bidraget i startfasen av pandemihåndteringen (norsk medisinsk team (EMT) til Bergamo) gav svært gode resultater for omdømme og videre samarbeid med EU i håndteringen av covid. Dersom mulig bør det vurderes å melde inn norske kapasiteter gjennom UCPM også nå.»
Dette var fortsatt ni hele dager før Russland invaderte Ukraina.
Norske myndigheter hjemme var godt informert om hvilken interesse Norge selv hadde av å delta i EU-ordningen, sett fra Brussel.
Tidligere samme måned hadde delegasjonen sendt hjem en større rapport som beskrev hvordan EUs kapasitet til sivil krisehåndtering og koordinering hadde «utviklet seg kraftig – og vil fortsette å utvikle seg», både i lys av pandemien og «geopolitisk tilspissing»:
«I så måte har verdien av langsiktig investering og deltagelse i f.eks. UCPM for Norge kastet svært godt av seg. IPCR er et eksempel på en mekanisme der Norge har stor interesse av, men ikke krav på, deltagelse.»
(IPCR – eller Integrated Political Crisis Response – er EUs sentrale koordineringsapparat for kriser. IPCR har kun blitt aktivert tre ganger: under migrasjonskrisen i 2015, covid-19-pandemien i 2020, og nå Russlands krig mot Ukraina.)
Ukraina mottok Norges første bidrag 7. mars
Først 1. mars fikk EU beskjed om at Norge ønsket å bidra i beredskapsordningen, med 22 pakker med kirurgisk materiell til behandling av 100 pasienter i ti dager hver. Samme dag tilbød Danmark 18 ambulanser gjennom UCPM.
Fra de norske delegatene i Brussel ble det rapportert:
«For øvrig ankom Norges første bidrag av medisinsk materiell – 22 enheter kirurgisk forbruksmateriell – til destinasjonen/hub i Polen gjennom UCPM, ettermiddagen 3. mars.» (EU-delegasjonens utheving, red.anm.)
Utenriksdepartementet opplyser til Filter Nyheter at det første norske bidraget ble overlevert ukrainske myndigheter mandag 7. mars.
Da var det gått tre uker siden Ukraina ga beskjed gjennom varslingssystemet om at de trengte akutt hjelp.
UD opplyser også at Norge har et medisinsk team i beredskap som kan sendes ut for å støtte lokal helsetjeneste i Ukrainas naboland, og at vi foreløpig har stilt 550 sengeplasser på norske sykehus til disposisjon for ukrainske pasienter.
Departementet skriver videre:
«Norge har i tillegg sendt en leveranse av 40 tonn legemidler til en verdi av om lag 43 mill. kroner. Dette er nå på vei.»
Den norske legemiddel-leveransen ble meldt inn til EU-systemet 6. mars. To dager tidligere hadde utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) snakket på telefon med EU-kommissærLenarčič om den humanitære situasjonen i Ukraina og det europeisk-koordinerte bidraget.
- Artikkelen ble oppdatert med en presisering av Utenriksdepartementets svar etter publisering.
Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager
Klikk på bildet og bli abonnent i dag.
