Norge svarte ikke på Ukrainas akutt-bestilling: Brukte seks dager på å finne førstehjelpsutstyr

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og bombing i Kharkiv, Ukraina.

Da Russland gikk til full invasjon 24. februar, slo Ukraina alarm i EU-systemet UCPM, som skal sikre at nødhjelpforsendelser kommer raskt fram i akutte situasjoner:

I den humanitære krisen som var i hurtig utvikling, ba landet blant annet om tilfluktsutstyr og medisinske artikler for å hjelpe sivile.

Allerede dagen etter, 25. februar, hadde 16 europeiske land respondert på den detaljerte bestillingen. De stilte til rådighet utstyr som telt, feltsenger, tepper og medisiner. Blant de første landene til å love utstyr var Danmark, Finland og Sverige.

Til og med Ukrainas naboland Romania hadde meldt inn beredskapsutstyr de kunne avse.

Men fra Norge kom det ingen respons.

«Er i prosess»

Filter Nyheter har de siste dagene forsøkt å finne ut hvorfor Norge har framstått som fraværende i denne delen av hjelpearbeidet, tross en helt konkret anmodning fra Ukraina.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap henviste mandag til Justis- og beredskapsdepartementet, som har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse i den viktige EU-ordningen.

Justis- og beredskapsdepartementet fikk de første henvendelsene om saken 28. februar, men svarte ikke på noen av spørsmålene før onsdag, to døgn senere:

– Flere mulige donasjoner er allerede i prosess og på vei til Ukraina, i første omgang gjelder dette medisinsk helseberedskapsmateriell. Det arbeides også med andre donasjoner og andre typer bistand, skriver kommunikasjonsavdelingen i departementet i en e-post til Filter Nyheter i dag. (Se hele tilsvaret til slutt i artikkelen).

Kvelden før departementet uttalte seg, tirsdag 1. mars, hadde EU-systemet fått meldt inn at Norge nå ønsket å bidra, etter det Filter Nyheter får opplyst.

Da hadde det altså gått seks dager siden Ukraina ba om akutt bistand.

Beredskapsmyndighetene har imidlertid verken bekreftet dette eller svart på Filter Nyheters spørsmål om hva som som er bakgrunnen for tidsbruken – eller hvilke beslutninger som ble gjort om Ukrainas anmodning de første dagene av de alvorlige krigshandlingene.

Minst 22 land svarte før Norge

Allerede 15. februar sendte Ukraina den første forespørselen om nødhjelp i lys av risikoen for en «mulig storskala nødsituasjon» med stor påvirkning på sivilbefolkningen.

Da Russlands nye invasjon av landet var et faktum, 24. februar, sendte Ukraina en ny forespørsel om hjelp.

Europeiske land ga beskjed om at de ville bidra, én etter én.

Fra Slovakia ankom en første lastebil med sivilt beredskapsutstyr Kyiv søndag 27. februar. Den var blant annet lastet med medisinske artikler.

EUs oversikt over hvilke land som hadde gitt hva per 28. februar, viser at så mange som 22 land i Europa på det tidspunktet hadde svart på forespørselen fra Ukraina.

Sverige og Danmark hadde tilbudt medisinsk utstyr, kjøretøy og diverse utstyr til ukrainerne i nød. Finland hadde også gitt tilfluktsutstyr.

På dette tidspunktet hadde altså Norge ennå ikke svart på Ukrainas forespørsel.

Kart som viser hvilke land som per 28. februar har tilbudt Ukraina og naboland utstyret de har bedt om gjennom UCPM. Kilde: EU.

Også nabolandene Moldova og Slovakia ba om hjelp til å håndtere de mange ukrainerne som nå flykter over grensen.

Russlands invasjon av Ukraina torsdag forrige uke har så langt drevet rundt 660 000 ukrainere på flukt over landets grenser. FN anslår at så mange som 12 millioner internt fordrevne kan komme til å trenge hjelp i månedene som kommer og at over fire millioner flyktninger vil søke tilflukt i Ukrainas naboland.

Egen ordning for akutt hjelp

Nødhjelpsmeldingene fra Ukraina i februar ble sendt gjennom EUs ordning for sivil beredskap – eller «EU Civil Protection Mechanism» på engelsk – forkortet UCPM. I tillegg til EU-landene er seks andre land medlem av ordningen, deriblant Norge.

UCPM ble opprettet i 2001 for å bistå land i kriser forårsaket av naturkatastrofer, militær konflikt, og helsekriser som covid-19-pandemien.

Hele poenget med ordningen er at systemet skal utløse umiddelbare forsendelser med fysisk utstyr og personell fra de enkelte landene for å redde liv, for eksempel etter jordskjelv, der det ikke er tid til å anskaffe nytt utstyr.

I et døgnåpent krisesenter sitter EUs beredskapsfolk og følger utviklingen av kriser i hele verden foran store monitorer. Herfra har de direkte kontakt med nasjonale myndigheter og kan sende avgårde materiell og utrykningsgrupper med ulik spesialkompetanse på lands forespørsel.

Det fungerer slik:

  • Land i nød sender inn en konkret forespørsel med det de selv mener de har bruk for i situasjonen.
  • Et varsel utløses hos de andre landene som er med i ordningen. Der kan de se hvilken støtte landet har bedt om og melde seg frivillig til å tilby det som er på listen.

I 2021 ble ordningen aktivert hele 114 ganger – blant annet for å bidra under flommen i Belgia og de store skogbrannene i Sør-Europa.

EUs krisesenter for sivil beredskap, ERCC, i Brüssel. Foto: EU.

Norge får selv hjelp av EU-ordningen

Norge har selv fått hjelp gjennom EUs ordning for sivil beredskap ved flere anledninger.

Under starten av pandemiutbruddet fikk Norge hjelp til assistert hjemreise for om lag 600 norske borgere i utlandet gjennom UCPM.

Norge har også mottatt finansielle bidrag fra ordningen til flere nasjonale øvelser og prosjekter der ressurser fra EU har deltatt.

Ifølge Stortingets justiskomité var «den raske responsen fra et USAR-team i Gøteborg under leirskredet i Gjerdrum i romjulen 2020 et direkte resultat av en slik tidligere felles øvelse.»

Justiskomitéen skriver videre at ordningen «representerer et viktig sikkerhetsnett for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, særlig for situasjoner som oppstår sjelden, men som får store konsekvenser for et land alene.» 

Norge har også fått midler gjennom UCPM til å opprette et eget medisinsk utrykningsteam. Det var deler av dette kriseteamet Norge sendte til Lombardia-regionen i Italia under koronautbruddet i april 2020.

Den gang beskrev norske myndigheter det felleseuropeiske bidraget til Italia som «en historie om solidaritet og dugnad».

Kart over Ukraina og en oversikt over hvilke land som per 25. februar hadde svart på forespørselen om nødhjelp. Kilde: EU.

– Omtrent umulig å få kjøpt materiell i de store byene

Fordelen med EUs ordning for sivil beredskap sammenliknet med ren pengestøtte til land i kriser er, ifølge EU, at de kan sende utstyr og spesialkompetanse til områder i akutt nød øyeblikkelig. Dersom landene skulle kjøpt inn det samme utstyret selv, ville det tatt for lang tid.

Nasjonale myndigheter har som regel heller ikke overskudd eller mulighet til å anskaffe nødvendig utstyr og personell når de blir rammet av en katastrofe eller er under angrep, slik situasjonen nå er i Ukraina.

En annen fordel er at landene selv sender inn egendefinerte, konkrete bestillinger. Ifølge EU gjør det at støtten som gis blir målrettet og faktisk svarer på landenes behov. EU-ordningen finansierer og hjelper med frakten av utstyret dit det skal.

Regjeringen lovet søndag at de ville øke det humanitære bidraget til Ukraina med inntil 2 milliarder kroner.

Støtten skal i hovedsak kanaliseres gjennom internasjonale hjelpeorganisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Røde Kors-bevegelsen og FNs humanitære landfond.

Filter Nyheter har snakket med seniorrådgiver Torben Henriksen i Røde Kors Norge som bekrefter behovet for å være i forkant med beredskap og forsyninger før kriser oppstår og før pengedonasjonene strømmer inn.

Han forklarer at Internasjonale Røde Kors har et katastrofefond som gjør at de nasjonale Røde Kors-foreningene kan kjøpe inn utstyr og varer til lagrene på forhånd, slik at de ikke må vente med innkjøpene til etter at pengebidragene kommer fra myndighetene i ulike land. Det gjør at man unngår tidsproblemer.

Han beskriver situasjonen i Ukraina som svært vanskelig:

– Det å få kjøpt materiell i Ukraina nå er omtrent umulig i de store byene. Vi kjøper vanligvis inn materiell lokalt, nå må det flyttes. Og det å få flyttet varer og personell inn til Ukraina er for tiden for farlig.

Torben Henriksen. Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors.

Henriksen forklarer at de nasjonale Røde Kors-foreningene har egne nasjonale beredskapslagre med feltsykehus, varer og annet nødhjelpsmateriell som under kriser kan distribuere materiell dit det er behov. 

– Det samme har Røde Kors Ukraina, men de lagrene er så og si tomme nå.

Svarer ikke på hvorfor bidraget fra Norge kom så sent

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for Norges deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter ordningen på vegne av departementet.

DSB ønsket ikke å svare på noen av Filter Nyheters spørsmål om saken, men henviste til departementet.

På spørsmål om hvorfor Norge ikke besvarte forespørselen om utstyr fra Ukraina tidligere, svarer Justis- og beredskapsdepartementet på e-post:

«Norge vurderer fortløpende de innkommende bistandsanmodningene fra Ukraina og de omkringliggende landene. Bistandsanmodningene koordineres gjennom EU-samarbeidet for sivil beredskap hvor Norge er en integrert del.

Flere mulige donasjoner er allerede i prosess og på vei til Ukraina, i første omgang gjelder dette medisinsk helseberedskapsmateriell. Det arbeides også med andre donasjoner og andre typer bistand.

Vi vet at de humanitære konsekvensene av krigen vil bli svært store og Norges holdning er klar; vi skal støtte Ukraina.

Moldova anmodet 28. februar en rekke europeiske land, herunder Norge, om å relokalisere noen av de ukrainerne som de siste dagene har krysset grensen. Vi har forståelse for den krevende situasjonen Moldova står i, og vurderer nå hvordan vi kan håndtere denne henvendelsen.»

Filter Nyheter har stilt departementet flere oppfølgingsspørsmål, deriblant om statusen til norske beredskapslagre, men har foreløpig ikke fått svar.


Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.