Tirsdag gikk utbruddet av korona-virus i Norge inn i «en ny fase», ifølge helsemyndighetene: Totalt er 277 personer bekreftet smittet, 81 av dem her hjemme. Men mest sentralt: Fem av smittetilfellene kan ikke spores tilbake til utlandet.

  • VG har den beste oversikten over korona-smittede i Norge, fordi de henter tall direkte fra kommunene og oppdaterer løpende. Du finner den her.

De oppdaterte tallene ble lagt frem samtidig som stadig flere de siste dagene har tatt til orde for at myndighetene umiddelbart må iverksette radikale og samkjørte tiltak mot smittespredning over hele landet.

Tirsdag formiddag var helseminister Bent Høie (H) avventende da han redegjorde for myndighetenes arbeid i Stortinget: «I senere faser [vår utheving] er målet å bremse spredningen slik at epidemikurven flater ut, at epidemien spres over en lengre periode og færre smittes totalt», uttalte helseministeren.

Noen timer senere understreket statsminister Erna Solberg (H) at det «er viktig å unngå for bratte topper i smittekurven, så ikke for mange blir syke samtidig».

Og kanskje er det akkurat dette som nå er i ferd med å skje. Helsemyndighetene kom da også tirsdag kveld med nye, entydige smittevern-anbefalinger, blant annet at alle innendørsarrangementer med over 500 deltakere bør avlyses.

Hvorfor er slike tiltak viktige? Og hvilken kurve er det egentlig Høie og Solberg snakker om?

Vel, korona-kurven er blitt en hit blant brukere av sosiale medier de siste dagene. Og nettopp statsledere, som Frankrikes helseminister Olivier Véran (som like greit tegnet og forklarte i nyhetskanalen BFM tidligere denne uka):

Dette er den aktuelle kurven, som enkelt forklart viser hvorfor det er hensiktsmessig å iverksette ikke-medisinske smitteverntiltak på et tidlig stadium av en begynnende epidemi:

Dersom spredningen av viruset forsinkes, vil nemlig belastningen på helsevesenet i den første fasen minke betraktelig: Det totale antallet syke kan bli redusert, men viktigere: Flere av de syke vil få bedre behandling med lavere dødelighet.

Kurven ovenfor er noe omarbeidet, men i hovedsak hentet fra den amerikanske etaten Center for Disease Control and Prevention (CDC), som i sin guide til før-pandemisk skadebegrensning i USA forklarer hvorfor målet nettopp er å forsinke utbruddet med både medisinske og ikke-medisinske virkemidler.

Gevinsten er nemlig trippel: Sykdom, død og lidelse begrenses. Helsevesenet og andre institusjoner opprettholder nødvendig infrastruktur. Og pandemiens negative virkninger på økonomien og samfunnet for øvrig, reduseres.

CDC vektlegger spesielt at influensaepidemier skaper alvorlige utfordringer for helsevesenet: Bare ved å hindre en svært hurtig økning i antall smittede, vil sykehusene ha kapasitet til å hjelpe dem som har behov.

Filter Nyheter har skrevet flere artikler som hvor hardt helsevesenet her i Norge kan bli belastet ved et worst case-scenario der 25 prosent av befolkningen blir smittet: Det finnes per i dag maks 1400 intensiv-sengeplasser for behandling av korona-syke, samtidig som sykehusene kan gå tom for helt nødvendige medisiner bare uker ut i en epidemi.

I hovedsak er det tre måter å håndtere eller hindre influensa-epidemier på, ifølge den amerikanske etaten:

Vaksinasjon er det aller mest effektive medisinske tiltaket, selv om det sjelden er sannsynlig at riktig vaksine eksisterer ved en ny epidemis begynnelse. Medisinsk behandling av dem som har vært eksponert for viruset eller faktisk er syke, er selvfølgelig essensielt.

Men helt sentralt for å forsinke og hindre at epidemier vokser seg større, er såkalte «ikke-medisinske intervensjoner» (på engelsk forkortet til NPIs). Disse kan gjennomføres på både personlig, miljømessig og samfunnsmessig plan:

Både for vanlig sesonginfluensa og potensielle epidemier er god håndhygiene et eksempel på et personlig tiltak som monner. Det er også frivillig hjemmeisolasjon, altså at man holder seg hjemme når man er syk, og gode rutiner for hosting og nysing (i for eksempel albuehulen).

Ved potensielle epidemier er det mulig å iverksette (eller for demokratiske regjeringer: å anbefale) hardere tiltak: Personer som bor sammen med folk som er syke etter smittet, kan holde seg i hjemmekarantene. Ansiktsmasker kan benyttes av folk som selv er syke – for å unngå å spre smitte.

Og på samfunnsnivå kan skoler stenges, større arrangementer avlyses eller utsettes og andre praktiske tiltak med hell innføres, ifølge CDC: Det kan for eksempel være å avholde jobbmøter via nettbaserte kommunikasjonskanaler eller plassere studenter langt fra hverandre i klasserommet.

Noe av poenget er at disse tiltakene ikke utelukkende reduserer individers personlige risiko for å bli smittet (selv om de selvsagt gjør det også), men at andre kan bli beskyttet fra smitte – slik at helsevesenet faktisk klarer å levere hjelp til de som virkelig er syke.

Tirsdag ettermiddag presenterte det norske Folkehelseinstituttet oppdaterte anbefalinger og råd knyttet til arrangementer og samlinger i kjølvannet av korona-utbruddet.

Her heter det blant annet at anbefalingen om å avlyse alle innendørsarrangementer med 500 eller flere deltakere også omfatter forestillinger som teater, opera, kino og konserter. Også utendørsarrangementer med 500 eller flere deltagere «som står eller sitter tett», bør avlyses, mener myndighetene.