Du kan si mye om David Camerons avgjørelse om å la folket avgjøre Storbritannias tilknytning til EU, men det ga Norge noen sjeldne glimt av oppmerksomhet i britisk politikk.

På den annen side må det ha vært en besynderlig opplevelse for utlendingene å motta det unisone norske budskapet om å gjøre som vi sier, ikke som vi gjør.

En etter en har nordmenn – fra statsministere, tidligere utenriksministre og bedriftsledere til den tilfeldige mann og kvinne i gata – stått fram i britisk presse og understreket at den norske løsningen slett ikke er noe å trakte etter: Etter to folkeavstemninger med knepent nei-flertall står vi med begge beina trygt plantet i fellesmarkedet, er klassens beste på å implementere EU-lover og -regler uten innblanding av demokratiske instanser og betaler milliarder i medlemskontigent – men må sitte på gangen når avgjørelser tas i Brüssel og Strasbourg.

Noen egen debatt om det paradoksale i denne situasjonen, har det ikke vært noen tegn til.